Grensesetting til hvilken alder? Kjempevanskelig!

[Sirimamman]

 

Vi har en gutt på snart 10 mnd, og han er vårt første barn. Han har et tydelig temperement, og han skriker en del på trass. Feks når han blir kledd på stellebordet, blir lagt for å sove, blir tørket etter bad osv.

 

Vi har sikret huset godt med grinder, barnelåser osv. Vi har også en peis i stua som vi ikke _kan_ sikre han mot, så mannen min og jeg har blitt enige om å si klart "nei" og fysisk fjerne poden hvis han ikke stopper opp selv. Dette gjennomfører vi begge to. (Det skjer til tider at sønnen vår nermer seg peisen, stopper opp og ser på oss: som om han venter på "Jammen mamma, skal du ikke si nei?")

 

Vi prøver på samme måte å være konsekvente og tydelige på at vi ikke ønsker at han skriker trassig, og vi gir positiv oppmerksomhet når han er flink, og gir korte og klare beskjeder når han trasser / tester oss; feks "nei, ikke sånn" eller "nei, du skal oppføre deg fint". (Jeg tror ikke guttungen forstår ordene, men at han forstår at når pappas ansikt ser slik ut mener han sånn, og når han ser slik ut mener han sånn - ihvertfall nogenlunde...)

 

Vi er naturligvis uendelig glade i gutten vår, og vi er opptatte av å gi han en trygg oppvekst med betingelsesløs og endeløs kjærlighet!

 

Vårt spørsmål til dere andre småbarnsforeldre er: I hvilken alder har det noe for seg å si / gjøre det vi gjør? Er gutten for liten til, slik at dette ikke har noen hensikt, at vi prøver å markere grenser på denne måten allerede nå? Eller forstår han og det til og med kan være gunstig at han som så liten gutt får klare grenser fra oss foreldre? At det gir trygghet og forutsigbarhet?

 

Vi setter pris på tilbakemeldinger og innspill fra dere!

Takk!

 

Mvh

[Chanelle med ♀♂♂♂]

Dere er helt på riktig spor!!

10 mnd-alder er en utfordring... De kommer seg "overalt", uten at de er spesielt smarte! En må bare si bestemt NEI, flytte poden fysisk, og se litt streng ut. (Nytter ikke med en smilende mamma som sier nei..)

 

Når det gjelder ovnen; ta den lille med når det er full fyr. sett dere så nært at strålingen fra ovnen kjennes godt, uten at det blir vondt/veldig ubehagelig. Se litt streng ut og si "Au! Denne er varm. Nei-nei!"

Dette må som det meste annet gjentas rundt 100 ganger, men vær tålmodig, det gir resultater tilslutt! Bombesikkert!!

Men argh! så slitsomt mens det stårpå:-//

 

Lykke til!

[-maria-]

Enig med innlegger over. Har selv gutt på 10 mnd nå og det er mye nei og ut av kjøkkenskuffer osv. En bra pedagogisk ting er hvis det er noe han er veldig nyskjerrig på er at dere ser på det sammen. Eks en vase. "Se på den, den var fin, men den må vi være forsiktige med for den kan knuse". Barn er så nyskjerrige og på denne måten får de sett på det de hvil uten å ødelegge noe eller bli frustrerte. De skjønner ikke alt vi sier men jeg snakker og forklarer alikevel. Da lærer de fortere både å forstå ord og å snakke.

[Sirimamman]

Takk for svar!

 

Som et eksempel på en kveld hos oss som ble svært vanskelig: Sønnen vår skriker trassig på stellebordet, og mannen min og jeg er enige om å forsøke å roe ham / få ham til å stanse ved å snakke bestemt. Da det ikke fører frem, og gutten skriker videre, blir vi enige om å ikke ta han opp før han er rolig. (Når vi først går inn i en vanskelig situasjon med gutten, kan vi ikke gi oss, så vi må stå ved valget vårt om å la han ligge inntil han roer seg!) Det endte med at poden sovet på stellebordet, svett i håret og sikkert utslitt.

 

Motivasjonen er fortsatt å gi han trygge rammer og klare regler, forutsigbarhet ved å være konsekvente. Det er bare uendelig vanskelig når "mamma-cellene" i kroppen min sier "Ta han opp! Ta han til deg! Gi han kos! Stryk han over ryggen og syng nattasang med kjærlig stemme!"

 

Hva ville dere gjort i denne situasjonen?

 

Mvh

[Gjest]

Jeg er helt overbevist om at dere gjør det rett. Har selv tre barn, og med tredje, som nå er 8 mnd, gjør vi akkurat det vi har gjort med de to andre, og det er det samme som dere gjør.

Jeg mener at barn trenger trygge og forutsigbare rammer også når det gjelder dette med hva de kan få lov til og ikke.

 

Det er ganske sprøtt å se at de allerede veldig tidlig ser på deg og "forventer" en reaksjon på om det de gjør er greit eller ikke. Jeg mener at det er viktig at vi voksne da gir dem et svar, og for barna ar det enkelt og greit å forholde seg til "nei" eller "ja". Må innrømme at jeg aldri helt har skjønt det med hvorfor man ikke skal bruke "nei" og "ikke"...

 

 

 

[mto2]

I forhold til ovnen og slike situasjonar synest eg det er heilt rett å setje grenser no ved å seie nei og fjerne poden frå situasjonen. Men å snakke bestemt til han når han ligg på stellebordet og skrik meiner eg blir feil. Han er fortsatt så liten at hans måte å kommunisere til deg på er å skrike når det er noko han ikkje vil. Det må han få lov til. Å seie han ikkje får lov til å skrike er som å seie at han ikkje får lov å seie i frå når det er noko. Er det ikkje bedre å distrahere eller fjerne han frå situasjonen? Når min gutt skrik trassig på stellebordet pleier eg å snakke rolig til han om at vi snart er ferdige og slikt. Prøve å gje han leike og når vi er ferdige tar eg han opp. Å snakke bestemt til han for å få han til å slutte vert fullstendig feil for meg.

 

Og når han skrik fordi han ikkje vil ligge i senga, snakkar eg og rolig til han og gjev han smukken. Ei rolig, trøstande stemme gjev trygghet i sånne situasjonar. Men som sagt... i forhold til ovnen så vert det noko heilt anna. Då meiner eg det er rett med ei bestemt stemme.

[2 Gullunger]

At han lærer seg at han ikke skal gå bort til peisen er jo viktig, der kan han jo skade seg.

Når han skriker på stellebordet om kvelden er det jo kanskje for at han begynner å bli litt overtrøtt? Da ville jeg fått han fortest mulig i seng istedet for å ta opp kampen. Kampen ville jeg heller tatt de gangene jeg var sikker på at han var skikkelig våken, og bare trasset seg mtp påkledingen og stellingen (og at det ikke var fordi han var overtrøtt).

 

 

 

 

[Halloween-mamma]

Jeg oppfatter det litt som om at han er en utålmodig gutt og at han kanskje kjeder seg litt når han ligger på stellebordet og når han må vente på å bli ferdigtørket etter bad etc... Synes han skal få lov til det, jeg. Alt tyder på at min gutt (nå 5,5 mnd) kommer til å bli likedan

 

Og kanskje det kan hjelpe å være minst mulig på stellebordet, f.eks. skifte bleie stående på gulvet når det bare er tiss..? (Kanskje dere allerede gjør dette?)

 

Men det med peisen er jo en annen sak, ja, der synes jeg dere gjør det rett