Lei av alt.HJELP!

[Anonym bruker]

I går kveld da jeg lå i senga ved siden av min kjære samboer så virvlet tankene igjennom hodet mitt.

Nå har vi prøvd i over ett år og jeg føler meg utslitt.

Vet ikke hvorfor, men jeg gidder nesten ikke tanken på sex for tiden.

Vet jo at det ikke akkurat hjelper noe på saken å avstå fra sex, men jeg føler helt enkelt at jeg har fått nok.

Jeg orker ikke mer.

Hadde besøk av ei venninde her om dagen som fikk sitt første barn for 5 mnd siden.Hun slapp da glad nyheten om at nr 2 kommer i november.

Det var nesten så jeg kasta henne på dør med en gang.Hva kan jeg gjøre for å holde motet oppe?Jeg vil så gjerne bli mor , men det holder ganske enkelt bare på å bli for mye for meg.

HJELP!

 

[Nevaeh med lille frø =o)]

Vet ikke helt hva jeg skal si men.. vet åssen det er å få høre at "alle" rundt en venter eller har fått barn =( det hjelper svært lite på humøret..

Håpe at humøret og sex lysten kommer tilbake snart =)

 

Lykke til videre..

[cecilie stolt mamma :)]

Heia. Jeg skjønner veldig godt at du er sliten. Jeg har begynt prøvingen igjen etter at vi mistet for 6.mnd siden ( var 4.mnd på vei med tvillinger). Og ønsket om og bli gravid igjen er STORT. Men det har ikke klaffet for oss, og til mer en tenker på det til lenger tid går det. Tankene kan ødelegge så mye. Og det blir ikke lettere når alle rundt deg kommer med nyheter om graviditet eller at babyer fødes. Jeg sliter veldig enkelte dager og savnet etter barn er stort. Men jeg prøver og la være og tenke på det - så får vi se hvordan det går. har prøveperiode denne mnd så en får bare krysse fingrene. Jeg vet ikke om dette var til hjelp for deg men du skal vite at du ikke er alene. Om du klarer prøv og sett fokuset på noe nytt, ikke tenk negativt på sex , prøv heller og finn på noe nytt som gjør at lysten på å ha sex kommer tilbake. Det kommer helt sikkert til og ordne seg for deg til slutt Men man må bare ta tiden til hjelp.

En klem til deg

 

[Anonym bruker]

Jeg har hatt noen sånn "down" perioder jeg også. Hadde en periode der det bare datt inn med sms og e-mailer fra venninner som var gravide både med nummer en, to og tre. Har bare lyst å skrike så høyt jeg kan, og noen ganger gjør jeg det også. Ikke så lett for samboeren min alltid... Han har veldig lyst på barn han også, men han stresser ikke så mye som meg og da blir det litt annerledes. Må vel bare forstå at en må ta tiden til hjelp, ikke stresse og heller bare glede seg til den dagen det skjer!! (Hørtes veldig fornuftig ut... men ikke like lett...)