Trenger deres meninger her..

[Anonym bruker]

Hei!

 

Jeg og samboren min har vært sammen i 2 år. fikk et barn sammen i januar. han er veldig opptatt av kropp,at jenter skal være tynne

på de 2åra har jeg godt opp 15kg. etter graviditet og alt. veier nå 74.er ikke tykk men har litt å ta i. helt vanlig.i det siste har han spurt hvor mye jeg veier om det går nedover . fordi jeg har prøvd kurer. så kan han slenge med leppa når jeg sier vekta. dette er ganske sårende.

 

Tok det opp med han igår,så spør jeg han hvorfor han sier det.at det er sårende osv.så svarer jeg slenger vel med leppa for å få deg til å gjøre noe med det. så svarer jeg at du må godta som jeg er,så svarer han som du var eller som har blitt.a

 

Jeg synes dette er veldig sårende. og han er bare så kald oppå det hele.

 

Hva synes dere? overreagerer jeg?

[d",)~^~^~]

Syns ikke du overreagerer! Han bør ta deg for den du ER, uavhengig av vekt.

Er selv overvektig og vet at slike kommentarer sårer veldig og virker mot sin hensikt for meg hvertfall.

 

Er jo heller ikke sunt å slanke seg når man ammer.

[Luguber]

Du kan hilse ham og si at folk ikke mister vekta ved å få kritiske bemerkninger hele tiden. Har han kanskje ikke lagt merke til at du ikke har rast ned i vekt med den metoden han bruker?

Så hadde jeg bedt ham ta seg sammen og vær enn mann jenter vil leve med, nemlig en som støtter og oppmuntrer! Det er vel det han også ønsker av sin partner?

 

Lykke til.

[Gjest]

Syns heller ikke du overreagerer.. Fy skam til samboeren din.. Det er jo ikke lenge siden du fødte! Men, om han ikke gir seg kan du jo forsøke å fortelle ham at for veldig mange mennesker så henger kropp og sinn sammen. Kansje om han gikk inn for å få deg til å føle deg vel og akseptert med den kroppen du har, vil du lettere få kroppen din tilbake? Vet at jeg er sånn.. Har jeg det dårlig går vekten opp og har jeg det bra går den ned.. Men jeg har heldigvis en samboer som har sansen for min frodige kropp, så hos oss er det egentlig ikke noe tema, selv om han sansynligvis syns det er litt vel mye av meg for tiden. (bare 8 dager siden jeg fødte) Men hadde han sagt noe, hadde han også fått passet sitt påskrevet. Kroppen har gjenomgått en enorm forandring og jeg regner ikke med å få den tilbake sånn noen lunde slik den var på leeenge enda..

 

[yo**]

Etter mitt syn så er det jo ikke vekta til typen min som gjør at jeg elsker han. Både jeg og han var mye tynnere da vi møttes. Er ikke mindre glad i han nå enn tidligere, og det samme gjelder for han!

 

Det er heller ikke mange måneder siden du fødte, og ingen kan forvente at man får tilbake kroppen sin etter så kort tid! Jeg fødte for 7 mndr siden og har ikke fått tilbake kroppen min enda. Vekta er omtrent som før, men det er ett eller annet med fasongen. Det viktigste er at man har en sunn kropp. Jeg hadde nok ikke vært lykkeligere om jeg hadde noen kilo mindre eller en flatere mage...

[Anonym bruker]

gemte å si at han blir irritert når jeg spiser godteri.. er det normalt?

[yo**]

Kjenner inni meg at jeg blir irritert når jeg hører at han er sånn... Jeg liker rett og slett ikke slike "mannfolk" som er altfor kroppsfiksert.

 

Jeg syns ikke det er normalt å bli irritert for at du spiser godteri. Ihvertfall hvis du spiser innenfor rimelighetens grenser...

[Anonym bruker]

hva skal jeg gjøre med dette? det er et problem for meg.. hjelper ikke at han er så kald. synes det han sa igår tok litt kaka så jeg har vært ganske snurt siden.

[yo**]

Jeg ville gått fra han dersom han ikke skjerpet seg. Den man er sammen med skal backe deg opp og gi deg selvtillit, ikke bryte deg ned ved å komme med stygge bemerkninger. Har du fått bedre eller dårligere selvtillit etter du ble sammen med han?

 

Du kjenner vel inni deg hva du føler for han... om du elsker han og vil satse på forholdet.

[Gjest]

Hallooo lissom! At det går ann! Og nei, det er ikke akseptabelt å bli irritert og slenge med leppa pga vekten... du har jo tross alt født hans barn! Tar 9 mnd for kroppen å tilpasse seg den nye fasongen, tar en god stund for at den skal tilbake til normalen - ikke alltid den blir helt som før. Fy F#%* for en fyr, sry ass, men jeg blir så provosert. Hvis du har prøvd å snakke med han om det og han ikke tar deg på alvor, kan dere få en tredje person til å hjelpe dere... Tror det er gratis på helsest.?

 

Uansett, lykke til!

 

 

 

 

[Mamma til gutt06+jente mai-10]

Næi du overreagerer ikke!!

 

Han er veldig ufin, og slem! Du har jo nettopp født hans barn jo? Syns han høres forferdelig ufølsom ut! Fysj blir sinna når jeg hører sånt!

[Anonym bruker]

Jeg har ikke fått dårligere selvtillit i den forstand men jeg har fått dårligere selvtillitt i forhold til han. jeg føler ikke at han er så glad i meg liksom. jeg føler at han har fått trykt meg ned litt. før var jeg åpen og sterk . det er jeg ikke så mye lenger. han er ikke åpen og det savner jeg. ha et skikkelig åpent forhold med noen. en jeg deler alt med..men jeg elsker han jo. og det jeg tenker mye på er jo at vi har et barn sammen. dette er jo en stor hindring for meg. det er ikke så lett å gå liksom.

[Anonym bruker]

IKKE GI DEG! Fortell han hvor skapet skal stå!! grrrr.. jeg blir SÅ trist og lei meg når jeg hører om sånt.. usj... han skulle fått RIS og jeg får lyst til å riste han til fornuft!!Håper du ikke bare sier ; OK til det han sier?!? Og spis godteri Regner med at du ikke dytter i deg hver dag.. Jeg gikk opp 25kg når jeg var gravid. Nå, 7mnd. etter er de borte! Ting tar jo tross alt litt tid da!

Huff.... PLEASE! Fortell han at han er en lumpen barnerumpe som ikke fortjener deg!!!! O gjør det NÅÅ!!

 

Hege

[Anonym bruker]

Syns mannen din viser deg lite respekt og forståelse. Dette er vondt å oppleve. Jeg føler med deg, for det er ikke lett å bare kutte ut kosen for å gå ned. Dessuten er det ikke lettere når en blir påminnet slik du blir. Kan ikke si at jeg ville ha dratt fra mannen av den grunn, det blir liksom for enkelt (for vanskelig å gjøre). Men at jeg ville ha tatt det opp med han seriøst, ja, han burde få forståelse for hvordan du har det. Du skriver at han er blitt kald, litt avmålt da eller? Jeg tenker at når du skriver at dere har vært sammen i to år, ja da er det en typisk tid for å føle litt på hverdagen. Det blir ofte litt mer konflikter og riper i lakken når en har passert to år. Dette skriver jeg av MINE erfaringer. Etter to år har forelskelsen dempet seg, spenningen likeså, dermed må en finne følelsene ved å kjempe litt ekstra. En må jobb for forholdet. Ikke for å skremme deg, men kanskje mannen din rett og slett har mistet gnisten for en periode, og dermed henger seg litt opp i negative ting?? Syns han virker veldig visuell, og kanskje litt umoden. De fleste vet jo at med årene og med barn, kommer mer å ta i. Og vis meg den dama som ser ut som en 20-åring på livstid. Jaja, damer som trener hver dag, og ikke får barn. De er heldige, men sjeldne. Nei, kanskje han bør virkelighetsorienteres litt?

[Anonym bruker]

Hva gjør jeg dere? Noe må jeg jo gjøre.. tente kanskje jeg kunne reise til mamma for noen dager sånn at han skjønner alvoret. eller er dette dumt? tenkte også jeg kunne skrive et brev for da får jeg ned alt jeg har på hjertet også gi det til han... hva tror dere? Dette er vanskelig for problemet her er jo at bedre pappa til barnet mitt kunne jeg ikke fått. har aldri mast på at han skal gjøre noe med han.. skifte bleie osv.. han tar seg av sønn vår like mye som meg. og jeg tror at sånne vokser ikke på trær.. er skilsmissebarn selv så jeg vil ikke at sønn min skal oppleve det. men jeg må jo også tenke på meg selv. hvordan jeg vil ha det..

[Rotekoppen88]

hadde det vært meg i din situasjon tror jeg nok at jeg hadde reist bort en liten stund hvis jeg hadde hatt muligheten til det. Da får han litt tid til å tenke på hva han egentlig har sagt og hva slags meninger han har, forhåpentligvis skjønner han da at det er du som teller og det som er innvendig, ikke utvending.

[Lisa + knoll&tott i magen:-D]

Sikkert greit å reise bort, men ikke for å "få han til å skjønne alvoret", da tror jeg nok heller det er bedre å prøve å få til en skikkelig samtale, og hvis det er vanskelig -skriv et brev. Noen problemer MÅ jo de fleste regne med, og ut fra det siste du skriver virker han jo generelt som en bra fyr.

 

Selfølgelig er man glad i hverandre selv om man legger litt på seg, skifter hårfarge etc, men mange kg kan jo gjøre noe med hvor attraktiv man synes partneren er. Jeg og min samboer er ikke kroppsfikserte, og ikke er vi kjempeflinke til å prate sammen, men noen alvorlige samtaler har vi innimellom. Da vi hadde vært sammen ca to år hadde vi faktisk en samtale om hva vi bør gjøre for å gjøre oss attraktive for hverandre. Da hadde vi ikke fått barn enda.

 

Sier ikke at det er greit at han slenger med leppa på den måten, spesielt ikke så nært etter fødsel, men hvor mye jeg vil "dømme" han er avhengig av helheten. Jeg synes ikke det er ille å forvente at partneren tar vare på kroppen og helsa si.

[Northernlights]

Jeg synes du er sammen med en idiot!

 

Og dette er det styggeste jeg har sagt noensinne her inne. Men dette staar jeg for.

[Odine!]

Ja, han har virkelig funnet metoden for å få deg ned i vekt!

 

Du får prøve å forklare ham at det han holder på med heller får deg til å trøstespise, og dessuten at det tar litt tid å gå ned i vekt etter at du har født barn - hans barn.

 

Hvis du ønsker å gå ned i vekt etter at du er ferdig med amminga, kan du få ham med på å legge om kostholdet.

 

Håper du får ham til å forstå!