Vær så snill å hjelp meg!!! (utenom tema)

[Anonym bruker]

Vi sliter visst. Mannen min og jeg. Nå dro han ut i harnisk. Rasende på meg og vårt forhold. Han sa vi måtte vurdere skilsmisse, og at han var likegyldig til alt.

dette utløste det: Vi har besøk av et vennepar hjemmefra, og i går var vi på fest. De sover enda, og mannen min har vært våken lenge. Han er av den rastløse typen, og sa han skulle gå for å hente bilen. Etterpå dro han på besøk til noen venner. Dette reagerte jeg på når vi har besøk!! Sa at han må jo komme hjem og henge ut med de vi har på besøk!! Da klikket han på meg. Sa jeg kontrollerte for mye. Det er kanskje sant også? Kan jeg få noen tilbakemeldinger, please.. er helt i oppløsning her. Er det ikke vanlig folkeskikk å være med de man har besøk av?

 

Huff er så lei meg. Vet ikke hva jeg skal gjøre for at vi skal få det slik som vi hadde det før. Er redd dette har pågått i flere år. Vi har det stort sett veldig fint, men krangler vel litt for ofte..

[Anonym bruker]

Vet ikke helt jeg.... Synes forsåvidt at det er vanlig folkeskikk å ikke sove til o er klokka 12 hvis man er på besøk hos noen.Og hvis mannen din drakk i går har han hentet bilen aaaaalet fro tidleig - skummel med dagen-derpå promilla...

[Anonym bruker]

Ingen promille på mannen min nå. Drakk lite i går også. Noen andre som kan si hva de mener? Vær så snill...

[Anonym bruker]

Huff, hørtes ikke noe særlig ut dette. Men jeg syns det er vanlig folkeskikk å være sammens med de en har besøk av hjemme. Skjønner ikke helt hvorfor han ble så veldig sint for at du sa dette, men det ligger vel flere ting bak hvis dere har hatt problemer en stund. Håper dere får snakket ordentlig om dette, og at det ordner seg til det beste! Har ikke så mange råd å komme med, men kan gi en trøsteklem )

[Mamman til Hedda & Hanna]

hei anonym:) Uff føler litt med deg, jeg.. Det er vell en selvfølge at man skal være hjemme, når man har gjester, syntes da det.. Sånn jeg tenker så kan det godt henne det er noe annet som plager han, eller at han ikke ville ha besøk av de i det hele tatt, jeg vet ikke.. Men du burde værtfall få prøvd å satt deg ned med ham å tatt en ordentlig prat.. For det sier seg selv, at jeg hadde satt pris på om min hadde vært hjemme om vi hadde hatt gjester..

Jeg ønsker deg lykke til jeg..

[Kaja_2013?]

Hei..

 

Jeg er enig med deg at det er vanlig folkeskikk å være hjemme når man har besøk. Om mannnen din slengte ut at du kontrollerer for mye bare ut fra denne hendelsen, så er jeg ikke enig med han. Men nå vet jo jeg lite om hvordan dere har det ellers - hvordan oppstår kranglene de andre gangene?

 

Det jeg vil råde dere til er å gå i samtaleterapi/familieterapi (er ikke helt sikker på hva det heter). Poenget mitt er at dere kanskje trenger hjelp til å klare å kommunisere sammen igjen. Etter lange forhold og stressede hverdager er det jo ofte et problem at man ikke tar seg tid til å snakke sammen - og ikke minst lytte til hverandre.. Da mister man også lett forståelsen for hvorfor den andre reagerer på den måten han/hun gjør, og det blir det veldig lett krangel ut av.

 

Mer enn det synes ikke jeg det er så lett å komme med når jeg ikke kjenner deg/din historie..

 

Lykke til;)

[Anonym bruker]

Tusen takk jenter. Vet ikke mine arme råd her. Jeg tror det ligger mye bak, ikke bare meg. Han savner Oslo (flyttet til vestlandet) og studietider masse. Nå er alt litt annerledes. Og så er det jeg som klager. Og jeg tror alltid jeg har rett, helt til han snur på flisa og forteller hvordan ting egentlig henger sammen. Jeg har hatt en tanke om dette egentlig er meningen i mange år. Den kommer og går. Men jeg får helt hetta av det! Vi er 30 + 31 og blir jo ikke yngre heller. Men slike tanker bør jo ikke styre valg av livslagspartner. Huff, gjør vondt bare å skrive det. Man blir jo så avhengig av hverandre etter mange mange år. Han, familien hans og vennene hans. Er blirr så glad i dem alle. Men hvis han ikke er sikker på meg, så bør jeg vel ikke ta til takke med det heller. åååååååååååå... det er så vanskelig!!!

Er livredd for å være alene og redd for å være uten han!

[DiddiDaddi]

Kjenner meg veldig igjen i det du skreiv om at ting har forandret seg. Jeg og en tidligere samboer flyttet også fra Oslo, og fikk et helt nytt liv en annen plass. Han savnet studietiden og Oslo, både han og jeg forandret oss kanskje, og forholdet sleit veldig. Jeg hadde samme tanker om alder, og om det å plutselig skulle bli alene...en blir rett og slett avhengig etter mange år ja. Er vondt å tenke tanken på at ting ikke er som det skal. Vi pratet aldri ærlig og ordentlig om det som hendte, så det er mitt råd til deg. Ta dere tiden, og få snakket ut om dette, prøv å være ærlig om det dere vil med livet og med forholdet. Håper du får det bedre snart!! Har vært i din situasjon, og sender deg mange varme tanker!! Klem

[frklena]

Jeg tror jeg ville snakket med han om det som ligger bak. Saklig og med rolig stemme. Huuff, håper det ordner seg! Og jeg hadde nok også blitt sur hvis mannen hadde dratt vekk om vi hadde hatt besøk?