Hvor mye vil du si at en normal baby skriker/gråter om dagen? (samme som skravlesiden)

[andy7]

Har en liten gutt på 2 mnd som vi tidligere har vært hos kiropraktor med fordi han skrek en del og spente seg i smerte pga luft. Har fått "fikset" dette, men han skriker/gråter jo fremdeles litt noe jeg føler er normalt. Kiropraktoren mente han kanskje kom til å "teste" meg litt nå siden han har fått så mye oppmerksomhet siden han har hatt vondt. Kjenner igjen vondt-skrikingen og merker jo om han er helt spent i kroppen, men har da en svigermor som mener noe er galt og hele tiden kommer med tips og råd (hun har 5 barn så hun har jo litt peiling) om hva jeg må gjøre. Sier hver gang at "det er bare en måned igjen, så blir alt bedre" (når han blir 3 mnd altså).

 

Det er jo bare vel ment, men jeg blir litt oppgitt. Jeg synes ting er bra nå jeg og koser meg masse med lillegutt, og litt skriking er jo bare vanlig er det ikke? Nå begynner hun plutselig å si at vi må ta han til legen for han kan ha brokk??? Hvor har hun fått det fra? Han har ingen utposninger noen steder som tyder på det. Hun har jo ikke sett ham på 2 uker heller, så hvor det kom fra skjønner jeg ikke.

 

Sorry, blir bare litt oppgitt...

[Anonym bruker]

Mener å ha hørt at en time eller to om dagen på de minste er ikke unormalt. Dattera mi skreik ikke i det hele tatt. Begynte å lure på om det var normalt.....

[Gjest]

Den første, mer umotiverte skrikingen (som noen ganger er vondt i magen og noen ganger bare er skriking) når en topp rundt 5-6 uker for de fleste, enten de har kolikk eller ikke. Og så avtar den gradvis, det er vel det svigermoren din mener. Hos oss var det stor forandring allerede rundt 8-9 uker.

Barnet kommer selvsagt til å skrike senere også, men da er det mer konkrete grunner til det, som man som regel klarer å gjøre noe med, selv om det kan ta litt tid. (Trøtt, klarer ikke sove, sulten, kald, varm, vondt, ensom osv...) Det blir derfor vanskelig å snakke om normal tid som barnet skriker, det kommer jo helt an på. Barnet har ikke vondt av å skrike litt, men man bør jo prøve å finne ut hvorfor det gjør det. Og klarer man ikke det, og barnet skriker mye, bør man jo kanskje oppsøke hjelp.

 

Uansett er det du som vet hva som er normalt for ditt barn, ikke din svigermor!

 

 

[andy7]

Han har fremdeles litt vondt i magen til tider når han sliter med å få ut luften enten foran eller bak, ellers så er det jo litt skriking når han våkner om puppen ikke kommer fort nok (han er veldig utålmodig og blir lett litt sinnasulten, så jeg prøver å komme han i forkjøpet, men rekker det ikke alltid) eller når han blir overtrøtt eller vil ha oppmerksomhet. Men det er jo vanlig som dere sier. Kiropraktoren har jo fått løsnet opp i ryggen hans så han ble jo mye bedre allerede for et par uker siden. Ellers holder jeg meg unna melkeprodukter og passer på hva jeg spiser som kan gi ham unødvendige plager.

 

I tillegg tror jeg han merker lett på meg når jeg er stressa som desverre lett blir om vi har besøk eller er på besøk hos andre og han setter i gang. Blir han da overtrøtt er det kjørt. Da skal tydeligvis alle! som er i nærheten hjelpe til med å roe ham. Til tider syns jeg at det er deilig å få hjelp, men andre ganger merker jeg at han bare blir mere stressa av det og da skriker han jo også mere og det tar lengre tid før jeg får roet ham.

[Gjest]

Da høres det jo ut som om søvn er en av nøklene her - hvis du jobber litt med en rutine på soving på dagtid vil du sikkert merke forskjell. Prøv å holde på sovetidene selv om dere er borte, så vil sikkert babyen trives godt i den tiden han er våken - en baby holder nok sjelden ut et helt kaffeselskap uten en blund (eller litt skriking).

Jeg har vært streng på at sønnen min aldri skal være våken mer enn to timer, selv om vi er borte, da blir han ikke overtrøtt og grinete. Tiden er jo sikkert forskjellig fra baby til baby, da.

[andy7]

Jeg har samme leggetid på kvelden og det begynner å fungere greit, men har ingen særlig rutine på dagtid ennå. Jeg begynner dog å se et mønster i sovingen hans, men det varierer etter hva jeg gjør. Skal jobbe mere med dagrutiner så blir det nok bedre. Takk for tips

[Halloween-mamma]

Hei,

 

det du skriver ang. nårtid han griner, høres helt ut som min gutt når han var på samme alder! (Luft, utålmodig ved mat, stress og overtrøtt) Og jeg husker at jeg følte at jeg hadde det helt fantastisk på den tiden! Følte at han nesten ikke gråt i det hele tatt, siden a) han hadde en grunn (og jeg skjønte hva den var!) og han sluttet når han fikk behovet oppfylt! Alle rundt meg syntes også at jeg hadde en usedvanlig stille baby.

 

Han hadde mye magevondt de tre første ukene, med tilhørende grining, og var også endel våken på nettene. Fra 3 til 6-7 ukers alder var det slitsomt fordi jeg ikke kunne legge ham fra meg et sekund når han var våken.

 

Men så gikk det jo bare oppover Rutiner hadde ikke vi heller, de kom sigende etter hvert, fra ca. 2-3 mnd, og det var han som styrte.

 

Mitt råd til deg er å ta kontroll selv i de situasjoner med mye folk rundt dere der du lett blir stresset. Jeg husker at jeg på et tidspunkt (3-4 uker) la merke til at det var jeg som kjente babyen best, og at de som ville hjelpe til gjorde "feil" i forhold til hva jeg visste at ville funke. Så da overtok jeg, selv om de nok kunne synes at det var litt trist å ikke få lov til å roe babyen. Men det er jo babyen som skal tas hensyn til, ikke slekt og venner!

 

Pluss å prøve å se med en gang han blir trøtt, slik at du kan legge ham før han blir vanskelig. Jeg har stort sett vært veldig flink der, men det er fordi han var så lett å legge. Kunne bare ligge ham i vognen og så sovnet han av seg selv. Det tok forresten slutt her den dagen han ble 3 måneder

 

Lykke til! Jeg synes det høres ut som om du har kjempegod kontroll allerede!

 

[Lotta med novembergutt]

Kanongammel tråd, men må bare dytte opp det halloween-mamma skriver her Jeg sliter med akkurat det samme, og det er så GODT å høre at toppen på skrikingen er rundt 6-7 uker. Gutten min er 7 uker i dag, så da håper og tror jeg at dette kun er en fase, og at fra nå av blir alt mye bedre

[lille sprelle]

Ehh - en på 2 mnd skriker vel bare fordi det er noe som ikke er bra? For oss var det ihvertfall enten luft eller sulten da. Skrek mye pga kolikk en periode. Pupp og bæring var det som gjalt da (men da ble det også stille).

 

Hun er nå 9 mnd og skriker kun dersom det er noe og en sjelden gang er det at hun er overtrøtt og skal sove (skriker ikke når hun er sliten om det skjer noe). En av "noe"ene er selvsagt nå frustrasjon, men det merker man forskjell på.