Datteren min har en vanskelig personlighet

[Anonym bruker]

Og for det blir hun mobbet og plaget på skolen. Jeg kan forstå at andre, både voksne og barn, finner henne litt rar, for hun er en skrue. Men hva får man gjort? Vi er i dialog med skolen, men hun krasjer jo med læreren og, så det virker ikke som om vi kommer noen vei. 
Greia er at hun er bestemt, hun er fysisk sterk og flink i sport, hun tar fagene lett, og hun er intelligent. Men dette spiller også imot henne når hun dominerer. De andre elevene har begynt å kalle henne lesbe, hore, gutt osv. De utestenger, erter til hun klikker, og ler av henne.

Hjemme krasjer hun med de to søsknene sine og. Akkurat det samme. Det er selvfølgelig uakseptabelt, men hun kan til tider være både irriterende provoserende.

Hva gjør man? Ber henne slutte å være seg selv? 

Anonymkode: ea1c2...48d

[Anonym bruker]

Dere må øve med henne på samspill, gjensidig samspill med andre. Hun trenger ikke endre seg, men så et mer funksjonelt repertoir i samspill og samhandling slik at hun i mindre grad dominerer og spiller seg ut. 
At de andre kaller henne stygge ting er ikke greit! Her må skole og de andre foreldrene ta grep 

Anonymkode: 3aa5b...adc

[Anonym bruker]

Du ber henne om å til en viss grad tilpasse seg. Det er selvfølgelig en prosess, men det er jo det vi alle må gjøre, hele tiden, hele livet. 

Legger merke til at du skriver "når hun dominerer". Faglig skal hun ikke jekke ned, men utad, som for eksempel å ta styring i gruppearbeid, dele resultater fra vurderinger osv., der kan hun ta mindre plass. Snakker av erfaring, min datter sluttet for eksempel å fortelle om de gode resultatene på vurderinger, og bare det hjalp litt. 

Sier ikke at dette løser alt, men det kan være del av noe. 

Anonymkode: 968c3...e38

[Anonym bruker]

Vi snakket faktisk om det rundt middagsbordet forrige dagen, at om det ikke var for "de rare" hadde vi fremdeles vært huleboere. 

Vi er flest arbeidsmaur, mennesker som gjør jobben sin uten å finne opp kruttet. Men så har du de rare, kunstnerne, oppfinnerne, lederne, mange med diagnoset på spekteret o.l. som gjør samspill med andre vanskelig, men med en lynende intelligens som får verden til å gå fremover.

Det er aldri lett å være den rare, du kan gå bakover i tid å lese om de store oppfinnerne også, samtlige var "en skrue" som du kaller det. 

Men så til jobben din som mamma og jobben vår som samfunn rundt slike mennesker. Vi kan ikke la de utvikle seg til i beste fall noen nedlatende bezzerwizzere, og i verste fall, ja hvem vet.

Alle, uansett personlighet eller diagnoser, intelligens eller utfordringer må faktisk lære seg de sosiale kodene og tilpasse seg. Det må datteren din også.

Hun kan blomstre intellektuelt uten å være nedlatende og dominerende, det er den kunsten hun må lære.

Hvor gammel er hun? Kanskje bør du få noe veiledning og hjelp på veien, men jeg tror mye kan gjøres med kommunikasjon. Snakk med henne, få henne til å forstå forskjellen på individuell suksess og samfunnets sosiale forventninger til hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre. Det er ikke noe galt i å være en naturlig leder, men en god leder ser alle rundt seg og er aldri nedlatende.

Hva oppleves som konstruktiv kritikk, og hva oppfattes som nedlatende kritikk. Det er flere måter å kommunisere ting på, og dette er ikke kunnskap vi har uten å lære det først. Med personligheten til din datter må nok du jobbe mer med dette enn med søsknene hennes....

Anonymkode: 55c00...42e

[Anonym bruker]

For å svare på det siste først: JA!! "Å være seg selv" betyr ikke at man fritt skal få herje rundt som en galning. Som menneske må vi tilpasse oss samfunnet vi lever i og menneskene rundt oss. Det er en viktig lærdom er å kunne oppføre seg blant folk. Sosiale "skills" er den viktigste kunnskap man har! Og der må vi som foreldre ta vår rolle mtp oppdragelse på alvor. Du må selvsagt korrigere all uakseptabel atferd, og sørge for konsekvenser om hun ikke oppfører seg. Og det gjelder uansett hvilken utfordringer eller diagnoser barn har. Virker ofte som om barn med "spesielle utfordringer" ikke får oppdragelse, at det blir en sovepute og unnskyldning. Mens disse barna i prinsippet ofte trenger enda strengere oppdragelse, nettopp for at de ikke tar vanlige beskjeder. Det forundrer meg på generelt plan at foreldre er så "slemme" med sine egne barn, at de lar være å sørge for at barna passer inn i samfunnet. Ser de ikke at de skaper tapere som andre vil trekke seg unna?

Anonymkode: 1357c...e49

[Anonym bruker]

Tenker det er deres jobb som foreldre og veilede henne. Denne jobben må gjøres på alle arenaer det er behov. Jeg har også en sønn med  mye meninger, jeg ber han om å roe ned, snakke lavere etc. 

Anonymkode: 7604a...dcd

[Anonym bruker]

Dere må i hvert fall ta det nå, ikke vente. Ellers blir hun fryktelig ensom etterhvert, og voksne vil også sky henne som pesten.

Anonymkode: 5eca9...7b4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Og for det blir hun mobbet og plaget på skolen. Jeg kan forstå at andre, både voksne og barn, finner henne litt rar, for hun er en skrue. Men hva får man gjort? Vi er i dialog med skolen, men hun krasjer jo med læreren og, så det virker ikke som om vi kommer noen vei. 
Greia er at hun er bestemt, hun er fysisk sterk og flink i sport, hun tar fagene lett, og hun er intelligent. Men dette spiller også imot henne når hun dominerer. De andre elevene har begynt å kalle henne lesbe, hore, gutt osv. De utestenger, erter til hun klikker, og ler av henne.

Hjemme krasjer hun med de to søsknene sine og. Akkurat det samme. Det er selvfølgelig uakseptabelt, men hun kan til tider være både irriterende provoserende.

Hva gjør man? Ber henne slutte å være seg selv? 

Anonymkode: ea1c2...48d

Alvorlig talt! Her har du et ansvar for å ikke skyve dette over på din datter, men å anerkjenne at mobbing ikke er greit uansetr hvor god grunn mobberne synes de har til å mobbe.

Mobbing innebærer nettopp forsøk på rettferdiggjøring av egne negative handlinger ved å skylde på at offeret "er så teit, er sjefete, har stygge klær osv"

Anonymkode: 98ad8...a2f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

For å svare på det siste først: JA!! "Å være seg selv" betyr ikke at man fritt skal få herje rundt som en galning. Som menneske må vi tilpasse oss samfunnet vi lever i og menneskene rundt oss. Det er en viktig lærdom er å kunne oppføre seg blant folk. Sosiale "skills" er den viktigste kunnskap man har! Og der må vi som foreldre ta vår rolle mtp oppdragelse på alvor. Du må selvsagt korrigere all uakseptabel atferd, og sørge for konsekvenser om hun ikke oppfører seg. Og det gjelder uansett hvilken utfordringer eller diagnoser barn har. Virker ofte som om barn med "spesielle utfordringer" ikke får oppdragelse, at det blir en sovepute og unnskyldning. Mens disse barna i prinsippet ofte trenger enda strengere oppdragelse, nettopp for at de ikke tar vanlige beskjeder. Det forundrer meg på generelt plan at foreldre er så "slemme" med sine egne barn, at de lar være å sørge for at barna passer inn i samfunnet. Ser de ikke at de skaper tapere som andre vil trekke seg unna?

Anonymkode: 1357c...e49

Ingenting i beskrivelser tyder på at datteren er i nærheten av å "herje rundt som en galning". 

Som vi ser her inne står janteloven sterkt i Norge. 

Det er ofte mindre sosialt akseptabelt at jenter tar plass og leder an, de forventes tidlig å være mer omsorgsfulle og ydmyke enn gutter.

Det betyr IKKE at jenta bør få beskjed om å jenke seg, men at foreldre her inne aktivt bør se på om deres egne og barnas holdninger og fordommer bidrar til at mobbing kan skje. 

Anonymkode: 98ad8...a2f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Alvorlig talt! Her har du et ansvar for å ikke skyve dette over på din datter, men å anerkjenne at mobbing ikke er greit uansetr hvor god grunn mobberne synes de har til å mobbe.

Mobbing innebærer nettopp forsøk på rettferdiggjøring av egne negative handlinger ved å skylde på at offeret "er så teit, er sjefete, har stygge klær osv"

Anonymkode: 98ad8...a2f

Jeg ser to saker her. Den ene er mobbing. Dette er aldri greit, uansett. Dette må skolen ta tak i. Den som mobber er aldri skyld i det. Ingenting rettferdiggjør mobbing. 

Men HI beskriver også et barn som ikke klarer samhandling med andre. Dette må hun lære. Ellers vil hun kjempe med å oppnå tilhørighet resten av livet. Hun må lære hvordan man er en venn. Hun må lære at man ikke nødvendigvis sier alt man mener og at det er mange måter å si ting på. Man kan være irriterende og provoserende og fortsatt være ganske uskyldig som en elefant i et glasshus. Da må hun bare lære seg å se andre og deres behov. Man kan også være irriterende og provoserende fordi man er flink til å lese mennesker, slår der det er mest vondt og trykker på de knappende som gir mest effekt. Her kan det være en litt lengre læringsvei. 

Dere må egentlig sette dere ned og være ærlig med dere selv. Hvorfor krasjer hun med alle? Det er jo litt spesielt å krasje med alle rundt seg og mennesker i alle aldre. Hva er det som er provoserende og irriterende? Er noe av dette rettmessig og riktig (f.eks. rettmessig kritikk av læringsopplegget)? Er noen av dette misforstått virkelighet der hun bare ser seg selv og har liten forståelse for andre? Hvordan forstår hun sosiale koder og hva tenker hun et vennskap er? Man kan fint være en original og leve fint med sine medmennesker. Er det noen sosiale koder og sosiale situasjoner hun ikke forstår? Da må dere hjelpe henne med dette jo før jo bedre. Ikke for å få slutt på mobbingen, den skal man jobbe med for å få slutt på uansett og hun har ingen ansvar der, men for å lære henne å bygge og investere i gode relasjoner. Dette er en lærdom som er viktig hele livet. 

Anonymkode: ea8d4...358

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (39 minutter siden):

Jeg ser to saker her. Den ene er mobbing. Dette er aldri greit, uansett. Dette må skolen ta tak i. Den som mobber er aldri skyld i det. Ingenting rettferdiggjør mobbing. 

Men HI beskriver også et barn som ikke klarer samhandling med andre. Dette må hun lære. Ellers vil hun kjempe med å oppnå tilhørighet resten av livet. Hun må lære hvordan man er en venn. Hun må lære at man ikke nødvendigvis sier alt man mener og at det er mange måter å si ting på. Man kan være irriterende og provoserende og fortsatt være ganske uskyldig som en elefant i et glasshus. Da må hun bare lære seg å se andre og deres behov. Man kan også være irriterende og provoserende fordi man er flink til å lese mennesker, slår der det er mest vondt og trykker på de knappende som gir mest effekt. Her kan det være en litt lengre læringsvei. 

Dere må egentlig sette dere ned og være ærlig med dere selv. Hvorfor krasjer hun med alle? Det er jo litt spesielt å krasje med alle rundt seg og mennesker i alle aldre. Hva er det som er provoserende og irriterende? Er noe av dette rettmessig og riktig (f.eks. rettmessig kritikk av læringsopplegget)? Er noen av dette misforstått virkelighet der hun bare ser seg selv og har liten forståelse for andre? Hvordan forstår hun sosiale koder og hva tenker hun et vennskap er? Man kan fint være en original og leve fint med sine medmennesker. Er det noen sosiale koder og sosiale situasjoner hun ikke forstår? Da må dere hjelpe henne med dette jo før jo bedre. Ikke for å få slutt på mobbingen, den skal man jobbe med for å få slutt på uansett og hun har ingen ansvar der, men for å lære henne å bygge og investere i gode relasjoner. Dette er en lærdom som er viktig hele livet. 

Anonymkode: ea8d4...358Hi beskriver på ingen måte noe som handler om det. 

HI sin beskrivelse viser ikke et barn som har problemer med samhandling. Det en en fortolkning og noe du antar at er tilfellet fordi hun mobbes.

Husk også på at mobbing utløser og forsterker et behov for å forsvare seg. 

Jeg ser en liten jente med egenskaper som hadde blitt skrytt av dersom hun var en gutt. 

 

Anonymkode: 98ad8...a2f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Og for det blir hun mobbet og plaget på skolen. Jeg kan forstå at andre, både voksne og barn, finner henne litt rar, for hun er en skrue. Men hva får man gjort? Vi er i dialog med skolen, men hun krasjer jo med læreren og, så det virker ikke som om vi kommer noen vei. 
Greia er at hun er bestemt, hun er fysisk sterk og flink i sport, hun tar fagene lett, og hun er intelligent. Men dette spiller også imot henne når hun dominerer. De andre elevene har begynt å kalle henne lesbe, hore, gutt osv. De utestenger, erter til hun klikker, og ler av henne.

Hjemme krasjer hun med de to søsknene sine og. Akkurat det samme. Det er selvfølgelig uakseptabelt, men hun kan til tider være både irriterende provoserende.

Hva gjør man? Ber henne slutte å være seg selv? 

Anonymkode: ea1c2...48d

 

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

HI sin beskrivelse viser ikke et barn som har problemer med samhandling. Det en en fortolkning og noe du antar at er tilfellet fordi hun mobbes.

Husk også på at mobbing utløser og forsterker et behov for å forsvare seg. 

Jeg ser en liten jente med egenskaper som hadde blitt skrytt av dersom hun var en gutt. 

 

Anonymkode: 98ad8...a2f

Antar ikke det er tilfelle fordi hun mobber. Det at man blir mobbet er helt og fullt på mobberen og ikke på den som mobber.

Har markert det som gjør at jeg antar at datteren har problemer med samhandling. Datteren krasjer med læreren (og måten HI skriver setningen får jeg inntrykk av at det var mer forventet fra HI sin side at hun krasjer med læreren enn at hun ikke gjorde det - men dette er min fortolkning og trenger ikke være riktig) og hun krasjer med søsken. HI har ikke listet opp noen hun ikke krasjer med eller hvordan hun samhandler med andre der det ikke er krasj. Hun er blant annet flink i sport så det er jo nærliggende å anta at hun tilhører en klubb. Hvordan er samhandlingen der? 

HI vil nok få bedre svar om vi vet litt mer om venner og annen samhandling, men det er en merkelig tolkning av deg mot min kommentar at jeg antar det pga mobbing... 

Anonymkode: ea8d4...358