Nyoperert, hvem tar sykt barn?

[Anonym bruker]

Jeg er nyoperert (i går), bare foten, men skal sitte med den høyt i noen dager etter operasjonen fikk jeg beskjed om, og ta det med ro, ikke belaste den. 

I dag ble yngste dårlig og må være hjemme fra bhg i morgen. Mannen mener at selvsagt er hun da bare hjemme med meg som likevel er sykemeldt og hjemme. Mens jeg vet at jeg ikke får vært mye i ro med foten høyt om jeg skal ha et barn på 1,5 her. Jeg må også opp og ned trapper. Soverom og bad i andre, kjøkken i første, og vaskerom i kjeller. Hun må bæres, spesielt  i trappa, noe som er vanskelig når man går på krykker og ikke kan trå på foten. Hva er mest riktig? Er det ikke settes syk barnepasser dager er for? Hadde det vært motsatt ville det vært like selvfølgelig at jeg var hjemme fordi han var "syk". 

Anonymkode: fa56a...ffd

[Anonym bruker]

Jeg synes absolutt at han bør være hjemme.

Anonymkode: a6efa...5fe

[Anonym bruker]

Her er det uforsvarlig at du er hjemme alene med barnet. Du risikerer komplikasjoner etter operasjonen om du ikke tar forholdsregler.

Og det er også uforsvarlig at du skal ha ansvar for å bære barnet opp/ned trapper nå!

Mannen bør virkelig skjerpe seg. Selvfølgelig må han være hjemme i dette tilfellet!

Om han ikke forstår dette av seg selv tenker jeg det er på tide med en ordentlig oppvask i forholdet, for han viser svært lite respekt og omtanke for deg og barnet på denne måten, og han viser en egoistisk tankegang som en familiefar ikke kan akseptere.

Hadde vi stått i en ekstrem krise og din mann hadde et yrke som gjorde at han måtte være på jobb pga. det og det ville blitt større krise om han ikke møtte, da måtte du tatt sjansen.

Men nå er det uforsvarlig at du skal risikere å få komplikasjoner fordi du ikke gjør det du må gjøre etter en slik opersasjon. Og like uforsvarlig at han synes det er greit at du skal både bære 1-åringen opp/ned trapper og samtidig bruke krykker! Mannen oppfører seg som en egoistisk, tankeløs idiot og må skjerpe seg!

Anonymkode: 68abf...f42

[Anonym bruker]

Klart han skal være hjemme. 

Anonymkode: ee8f5...64b

[sug lut]

Hva slags tulling er du gift med?

[amandine]

Selvsagt er han hjemme med det syke barnet. Noe annet er helt uforsvarlig.

[Anonym bruker]

Selvfølgelig må han være hjemme!

Hadde både du og barnet vært forkjølet kunne dere fint vært hjemme sammen, det samme om barnet var 7 år gammel.

Men nyoperert på krykker, og en syk toddler på 1,5 år, det går jo ikke. Det skjønner virkelig alle.

Anonymkode: 8fe41...bd4

[Anonym bruker]

Han kan ikke være særlig oppegående hvis han mener du skal passe på et så lite barn når du er i en slik tilstand. Klarer han forklare hvordan det skal fungere?

Anonymkode: ffd07...96d

[Himmel og hav]

Det er jo ikke noe å lure på. Så klart han må være hjemme. 

[Anonym bruker]

Hæ, og det er noe å lure på.

Den gangen jeg var i samme situasjon fikk mannen 5 dager med betalt velferdspermisjon fra jobben sin. Selvfølgelig tar han syktbarn dag 

Anonymkode: 76701...33b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg er nyoperert (i går), bare foten, men skal sitte med den høyt i noen dager etter operasjonen fikk jeg beskjed om, og ta det med ro, ikke belaste den. 

I dag ble yngste dårlig og må være hjemme fra bhg i morgen. Mannen mener at selvsagt er hun da bare hjemme med meg som likevel er sykemeldt og hjemme. Mens jeg vet at jeg ikke får vært mye i ro med foten høyt om jeg skal ha et barn på 1,5 her. Jeg må også opp og ned trapper. Soverom og bad i andre, kjøkken i første, og vaskerom i kjeller. Hun må bæres, spesielt  i trappa, noe som er vanskelig når man går på krykker og ikke kan trå på foten. Hva er mest riktig? Er det ikke settes syk barnepasser dager er for? Hadde det vært motsatt ville det vært like selvfølgelig at jeg var hjemme fordi han var "syk". 

Anonymkode: fa56a...ffd

Du må vel ikke nødvendigvis ned på vaskerommet om barnet er hjemme med deg??

Men ja - far bør kunne være hjemme. 

Anonymkode: 3d4ab...af7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (35 minutter siden):

Du må vel ikke nødvendigvis ned på vaskerommet om barnet er hjemme med deg??

Men ja - far bør kunne være hjemme. 

Anonymkode: 3d4ab...af7

Jo, det er greit å få vasket ting med spy på ganske fort 🤢

Anonymkode: fa56a...ffd

[Anonym bruker]

Hvordan gikk det i dag, HI? 

Tok far til fornuft og ble hjemme for å ta vare på barnet?

Anonymkode: 68abf...f42

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Hvordan gikk det i dag, HI? 

Tok far til fornuft og ble hjemme for å ta vare på barnet?

Anonymkode: 68abf...f42

Ja, han ble hjemme, meget sur og furt. Men å ta vare på barnet vet jeg nå ikke, han sov stort sett på sofaen, så gjett hvem som måtte ta seg mest av barnet. Det ble visst fridagen og sofadagen hans dette... jeg gidder snart ikke mer. Går det ikke an å tenke på andre enn seg selv? Noen gang?

Anonymkode: fa56a...ffd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja, han ble hjemme, meget sur og furt. Men å ta vare på barnet vet jeg nå ikke, han sov stort sett på sofaen, så gjett hvem som måtte ta seg mest av barnet. Det ble visst fridagen og sofadagen hans dette... jeg gidder snart ikke mer. Går det ikke an å tenke på andre enn seg selv? Noen gang?

Anonymkode: fa56a...ffd

Herregud for en tufs du er sammen med. Hvordan forsvareer han dette,

Anonymkode: ffd07...96d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Ja, han ble hjemme, meget sur og furt. Men å ta vare på barnet vet jeg nå ikke, han sov stort sett på sofaen, så gjett hvem som måtte ta seg mest av barnet. Det ble visst fridagen og sofadagen hans dette... jeg gidder snart ikke mer. Går det ikke an å tenke på andre enn seg selv? Noen gang?

Anonymkode: fa56a...ffd

Han er jo bare en stor navlebeskuende egoist. Jeg hadde blitt så skuffet og forbanna.

Anonymkode: a6efa...5fe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Herregud for en tufs du er sammen med. Hvordan forsvareer han dette,

Anonymkode: ffd07...96d

Ja, nå begynner jeg miste litt trua. Han var hjemme med sykt barn en annen gang også, da hadde jeg hjemmekontor. Han lå å sov på sofaen hele dagen så jeg måtte ta barnet. 

Han sier han er trøtt og masse ordsalat om at han trenger hvile og at jeg har mer fri og bla bla bla. 

Anonymkode: fa56a...ffd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Ja, nå begynner jeg miste litt trua. Han var hjemme med sykt barn en annen gang også, da hadde jeg hjemmekontor. Han lå å sov på sofaen hele dagen så jeg måtte ta barnet. 

Han sier han er trøtt og masse ordsalat om at han trenger hvile og at jeg har mer fri og bla bla bla. 

Anonymkode: fa56a...ffd

Ay du har en nyoperert for som du skal holde i ro ignorerer han glatt.

Anonymkode: a6efa...5fe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Han er jo bare en stor navlebeskuende egoist. Jeg hadde blitt så skuffet og forbanna.

Anonymkode: a6efa...5fe

Ja, det er jeg, men han forstår det ikke, det er visst jeg som er vanskelig og ikke forstår ham. 

Anonymkode: fa56a...ffd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 minutter siden):

Ja, det er jeg, men han forstår det ikke, det er visst jeg som er vanskelig og ikke forstår ham. 

Anonymkode: fa56a...ffd

Vis han tråden her.

Anonymkode: a6efa...5fe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, han ble hjemme, meget sur og furt. Men å ta vare på barnet vet jeg nå ikke, han sov stort sett på sofaen, så gjett hvem som måtte ta seg mest av barnet. Det ble visst fridagen og sofadagen hans dette... jeg gidder snart ikke mer. Går det ikke an å tenke på andre enn seg selv? Noen gang?

Anonymkode: fa56a...ffd

Jeg synes du skal fortelle ham i helgen at dette ikke lenger fungerer for deg. At du nå har gitt opp fordi du føler at han ikke har omtanke og omsorg for hverken deg eller barnet, og at du føler han ikke tar ansvar for familien. Si at du har forsøkt å ta opp dette mange ganger, men at du nå har gitt opp, og oppriktig lurer på om han egentlig ønsker seg ut av forholdet og ønsker å splitte familien? Og, om han ønsker å være med i parterapi og gjøre endringer, eller om dere heller skal bestille en time til mekling hos familievernkontoret.

Jeg tror dessverre ikke denne mannen kommer til å endre seg, for han er fornøyd, og han bryr seg rett og slett ikke nok. Men fordi dere må kommunisere best mulig om barnet hvis dere går fra hverandre, så kan parterapi uansett bidra til at dere kan kommunisere bedre om ev. samvær i fremtiden. Det kan gjøre at det skapes færre samværskonflikter.

Tror du bare må finne ut når nok er nok for din del. På meg høres det ut som om du allerede er der, at du egentlig vet det også.

Selv om man ofte sier at man ikke skal gå fra hverandre med så små barn, så er det faktisk et unntak når den ene ikke bidrar, ikke tar ansvar, ikke en gang viser respekt eller omtanke for den andre.

❤️

Anonymkode: 68abf...f42

[Anonym bruker]

Mannen din minner meg om en sjef jeg hadde. Min mann hadde en kne operasjon( fredag)og jeg skulle jobbe lørdag og søndag. Hadde da en 2 åring. Sa til sjefen at jeg ikke kunne jobbe. Jo det skulle jeg, sa hun. Hadde ikke krav på å være hjemme. Jeg ringte fagforbundet som tok kontakt med sjefen og da forandret hun mening 

Anonymkode: a1c93...16a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 12.3.2026 den 13.46):

Jeg er nyoperert (i går), bare foten, men skal sitte med den høyt i noen dager etter operasjonen fikk jeg beskjed om, og ta det med ro, ikke belaste den. 

I dag ble yngste dårlig og må være hjemme fra bhg i morgen. Mannen mener at selvsagt er hun da bare hjemme med meg som likevel er sykemeldt og hjemme. Mens jeg vet at jeg ikke får vært mye i ro med foten høyt om jeg skal ha et barn på 1,5 her. Jeg må også opp og ned trapper. Soverom og bad i andre, kjøkken i første, og vaskerom i kjeller. Hun må bæres, spesielt  i trappa, noe som er vanskelig når man går på krykker og ikke kan trå på foten. Hva er mest riktig? Er det ikke settes syk barnepasser dager er for? Hadde det vært motsatt ville det vært like selvfølgelig at jeg var hjemme fordi han var "syk". 

Anonymkode: fa56a...ffd

mannen må være hjemme, det er syk barnepasser- dag

Anonymkode: 06517...806

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Jeg synes du skal fortelle ham i helgen at dette ikke lenger fungerer for deg. At du nå har gitt opp fordi du føler at han ikke har omtanke og omsorg for hverken deg eller barnet, og at du føler han ikke tar ansvar for familien. Si at du har forsøkt å ta opp dette mange ganger, men at du nå har gitt opp, og oppriktig lurer på om han egentlig ønsker seg ut av forholdet og ønsker å splitte familien? Og, om han ønsker å være med i parterapi og gjøre endringer, eller om dere heller skal bestille en time til mekling hos familievernkontoret.

Jeg tror dessverre ikke denne mannen kommer til å endre seg, for han er fornøyd, og han bryr seg rett og slett ikke nok. Men fordi dere må kommunisere best mulig om barnet hvis dere går fra hverandre, så kan parterapi uansett bidra til at dere kan kommunisere bedre om ev. samvær i fremtiden. Det kan gjøre at det skapes færre samværskonflikter.

Tror du bare må finne ut når nok er nok for din del. På meg høres det ut som om du allerede er der, at du egentlig vet det også.

Selv om man ofte sier at man ikke skal gå fra hverandre med så små barn, så er det faktisk et unntak når den ene ikke bidrar, ikke tar ansvar, ikke en gang viser respekt eller omtanke for den andre.

❤️

Anonymkode: 68abf...f42

Du har nok rett, føler jeg begynner å se realiteten nå. Det var samme greia når jeg gikk gravid, jeg var veldig plaget med kvalme og oppkast hele graviditeten, og trengte litt hjelp av ham. Og han viste jo tydelig da at jeg var en belastning for ham og at jeg krevde for mye, så da trodde jeg jo etterhvert jeg var det. Var han det var synd på liksom, fordi jeg ikke greide gjøre så mye i huset feks. 

Det virker jo som det bare blir verre dette, han har jo ikke empati? Har nevnt parterapi og han syntes det var en god ide, samtidig som han understreket at han ikke skulle endre seg... da er det vel ikke håp? 😔

Anonymkode: fa56a...ffd

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Du har nok rett, føler jeg begynner å se realiteten nå. Det var samme greia når jeg gikk gravid, jeg var veldig plaget med kvalme og oppkast hele graviditeten, og trengte litt hjelp av ham. Og han viste jo tydelig da at jeg var en belastning for ham og at jeg krevde for mye, så da trodde jeg jo etterhvert jeg var det. Var han det var synd på liksom, fordi jeg ikke greide gjøre så mye i huset feks. 

Det virker jo som det bare blir verre dette, han har jo ikke empati? Har nevnt parterapi og han syntes det var en god ide, samtidig som han understreket at han ikke skulle endre seg... da er det vel ikke håp? 😔

Anonymkode: fa56a...ffd

Det er jo ikke snakk om å endre seg, men å tilpasse seg et familieliv 

Å leve som enslig og barnløs og som familiefar i en familie med barn er to helt forskjellige ting. Om han ikke forstår det er han en umoden guttunge som overhodet ikke er klar for å få barn 🙈

Spørsmålet er hvordan du skal gripe dette an, for det er helt klart at du ikke skal ta alt ansvar i familien, det må stilles krav til mannen. Parterapi er et godt sted å starte, ikke for angripe han med kritikk så han går rett i skyttergraven og dere får null fremgang, men for å få til en god samtale om hvordan familielivet skal være fremover.

Anonymkode: 8fe41...bd4