Anonym bruker Skrevet 6. mars #1 Skrevet 6. mars Jeg sitter i en veldig vanskelig situasjon nå. Jeg er en jente på 20 år som er blitt gravid med typen min. Det var overhodet ikke planlagt, og vi har et veldig turbulent forhold. Det har vært mye av og på, og jeg vet med sikkerhet at jeg ikke ønsker å ha han som far til mitt barn. Han har store problemer med sinnet sitt. Han kan bli veldig sint og har tusen forskjellige meninger som svinger hele tiden. Nå er han kjempesint for at jeg ønsker å ta abort. Han sier det er min plikt å bære det fram, og at vi nå skal bli en familie. Jeg kjenner at jeg kveles ved denne tanken. Jeg har selv masse helseutfordringer, og er bipolar. Jeg prøver å stabilisere livet mitt til å være sånn midt mellom psykisk sett, og jeg er avhengig av medisiner som jeg ikke ønsker å gå av. Jeg føler jeg er på en god sti. Har hatt et veldig turbulent liv før, og kjenner at jeg må prioritere helsa mi først. Men han gir meg så dårlig samvittighet, og sier jeg er en grusom person hvis jeg tar abort. Jeg trenger litt meninger på hva som er lurt å gjøre her. Er jeg fæl hvis jeg velger å ikke ha barnet? Jeg er 8 uker på vei nå. Anonymkode: be27d...858
Anonym bruker Skrevet 6. mars #2 Skrevet 6. mars Jeg hadde tatt abort, og selvfølgelig kvittet meg med mannen. Er også bipolar, og vet hvor viktig medisiner er. Jeg fikk selv diagnosen etter at jeg fikk barn, og selv om lysten er der så tør jeg ikke å gå et barn til. Egen helse er absolutt viktigst. Du er bare 20 år, og har god tid til å finne rett mann i fremtiden. Anonymkode: f07b3...964
Anonym bruker Skrevet 6. mars #3 Skrevet 6. mars Dere må ikke finne på å få barn. Om dere tror livet er vanskelig nå... det blir 1000 ganger verre med et barn, søvnløshet, skitenher, ansvar og det å skulle være enige. Anonymkode: f51a8...edb
Anonym bruker Skrevet 6. mars #4 Skrevet 6. mars Anonym bruker skrev (35 minutter siden): Jeg hadde tatt abort, og selvfølgelig kvittet meg med mannen. Er også bipolar, og vet hvor viktig medisiner er. Jeg fikk selv diagnosen etter at jeg fikk barn, og selv om lysten er der så tør jeg ikke å gå et barn til. Egen helse er absolutt viktigst. Du er bare 20 år, og har god tid til å finne rett mann i fremtiden. Anonymkode: f07b3...964 Jeg er så avhengig av søvn, og blir veldig dårlig hvis jeg ikke får sove. Går på Remeron for å klare å sove greit, det går jo ikke med en liten baby. Hvordan gikk det for deg? Anonymkode: be27d...858
Anonym bruker Skrevet 6. mars #5 Skrevet 6. mars Tusen prosent tatt abort. ❤️ Beklager, men det er til ditt barns beste og deg selv. Kom deg langt bort fra han. Det blir et mareritt for deg hvis du beholder barnet. ❤️ Men tenk på hvordan det hadde blitt for barnet ditt, og vokse opp slik. Det går ikke. Ikke for deg heller. ❤️ Du kan velge hvordan livet ditt kan bli. Man lever bare én gang. Jeg tok abort da jeg var 21. Jeg har mange småsøsken, jeg elsker barn, men jeg måtte ta abort. Ja, selvfølgelig vondt, men det var for barnets beste. Jeg bodde hjemme, turbulent hjemme, ingen penger, dårlig psyke, ingen jobb, faren til baby var okey, men ville ikke la et barn vokse opp slik. ❤️ Så jeg gjorde det for barnet. Det har gått fint i ettertid. Tar det som lærling og erfaring. Angrer ikke. For hadde jeg angret, hadde jeg ikke hatt det fine livet jeg har i dag. Jeg har vært gift i 20 år, snill mat, økonomi, 2 flotte og fine barn. Lever drømmelivet! Fordi jeg valgte en mann som er snill, fornuftig. En god far. Jeg har så lyst til å hoppe gjennom tlf , gi deg en klem, være en venninne. Skjønner du har det tøft, livet er langt, du kan leve et fantastisk liv, så her må du komme deg unna. ❤️ Klem! ❤️ Anonymkode: 882e8...0bd
Anonym bruker Skrevet 6. mars #6 Skrevet 6. mars Anonym bruker skrev (9 minutter siden): Jeg er så avhengig av søvn, og blir veldig dårlig hvis jeg ikke får sove. Går på Remeron for å klare å sove greit, det går jo ikke med en liten baby. Hvordan gikk det for deg? Anonymkode: be27d...858 Jeg sliter også hvis jeg ikke sover nok. Jeg tror, og legene er vel enige, at graviditeten og tiden etterpå utløste min psykiske sykdom. Og det ble jo lite søvn, og mye stress, så jeg ble skikkelig syk. Det hadde aldri gått med et barn til, nå som jeg vet hva jeg måtte gjennom. Det er selvfølgelig ikke barnet mitt sin feil, men hun får aldri søsken. Nå får jeg medisiner for både søvnen og svingningene, så jeg blir ikke like deprimert eller manisk lenger. Anonymkode: f07b3...964
Anonym bruker Skrevet 6. mars #7 Skrevet 6. mars Anonym bruker skrev (14 minutter siden): Tusen prosent tatt abort. ❤️ Beklager, men det er til ditt barns beste og deg selv. Kom deg langt bort fra han. Det blir et mareritt for deg hvis du beholder barnet. ❤️ Men tenk på hvordan det hadde blitt for barnet ditt, og vokse opp slik. Det går ikke. Ikke for deg heller. ❤️ Du kan velge hvordan livet ditt kan bli. Man lever bare én gang. Jeg tok abort da jeg var 21. Jeg har mange småsøsken, jeg elsker barn, men jeg måtte ta abort. Ja, selvfølgelig vondt, men det var for barnets beste. Jeg bodde hjemme, turbulent hjemme, ingen penger, dårlig psyke, ingen jobb, faren til baby var okey, men ville ikke la et barn vokse opp slik. ❤️ Så jeg gjorde det for barnet. Det har gått fint i ettertid. Tar det som lærling og erfaring. Angrer ikke. For hadde jeg angret, hadde jeg ikke hatt det fine livet jeg har i dag. Jeg har vært gift i 20 år, snill mat, økonomi, 2 flotte og fine barn. Lever drømmelivet! Fordi jeg valgte en mann som er snill, fornuftig. En god far. Jeg har så lyst til å hoppe gjennom tlf , gi deg en klem, være en venninne. Skjønner du har det tøft, livet er langt, du kan leve et fantastisk liv, så her må du komme deg unna. ❤️ Klem! ❤️ Anonymkode: 882e8...0bd Tusen takk snille du ❤️ Anonymkode: be27d...858
Anonym bruker Skrevet 6. mars #8 Skrevet 6. mars Anonym bruker skrev (5 minutter siden): Jeg sliter også hvis jeg ikke sover nok. Jeg tror, og legene er vel enige, at graviditeten og tiden etterpå utløste min psykiske sykdom. Og det ble jo lite søvn, og mye stress, så jeg ble skikkelig syk. Det hadde aldri gått med et barn til, nå som jeg vet hva jeg måtte gjennom. Det er selvfølgelig ikke barnet mitt sin feil, men hun får aldri søsken. Nå får jeg medisiner for både søvnen og svingningene, så jeg blir ikke like deprimert eller manisk lenger. Anonymkode: f07b3...964 Nei jeg tenker også at uten medisiner så går det ganske galt. Kanskje jeg hadde klart det med en god og snill og stabil mann, men det har jeg ikke pr idag. Anonymkode: be27d...858
Anonym bruker Skrevet 6. mars #9 Skrevet 6. mars Uten tvil abort. Jeg skjønner veldig godt at det er vanskelig, men det er ikke et barn enda, det er et embryo som kan bli til et barn om du velger å bære det frem. Du er på ingen måte grusom om du velger deg selv, din fremtid og din helse nå. Jeg har selv en far som er bipolar, og han var 21 år da han fikk meg. Det har ikke vært lett! Ikke for han, men spesielt ikke for meg... Et barn ber ikke om å bli født, og vi som voksne kan gjøre veldig mye for at et potensielt barn får en så god fremtid og oppvekst som mulig. Å få barn med dine helseutfordringer er ingen umulighet, men da må det være med en frisk mann som tar ansvar på en sunn måte. Det har du ikke nå. Du har blitt gravid med en mann som vil lage et helvete for deg og barnet i all fremtid, det unner jeg ikke deg og ihvertfall ikke barnet. Du er ung, som et minimum bør du bli litt eldre, få stabilitet i ditt eget liv, et godt forhold som styrker deg og ikke tapper deg, da kan du vurdere om barn er det rette for deg. Som jeg ser det er det ikke det beste for deg nå... Anonymkode: 13e97...b38
Anonym bruker Skrevet 6. mars #10 Skrevet 6. mars Anonym bruker skrev (2 timer siden): Jeg sitter i en veldig vanskelig situasjon nå. Jeg er en jente på 20 år som er blitt gravid med typen min. Det var overhodet ikke planlagt, og vi har et veldig turbulent forhold. Det har vært mye av og på, og jeg vet med sikkerhet at jeg ikke ønsker å ha han som far til mitt barn. Han har store problemer med sinnet sitt. Han kan bli veldig sint og har tusen forskjellige meninger som svinger hele tiden. Nå er han kjempesint for at jeg ønsker å ta abort. Han sier det er min plikt å bære det fram, og at vi nå skal bli en familie. Jeg kjenner at jeg kveles ved denne tanken. Jeg har selv masse helseutfordringer, og er bipolar. Jeg prøver å stabilisere livet mitt til å være sånn midt mellom psykisk sett, og jeg er avhengig av medisiner som jeg ikke ønsker å gå av. Jeg føler jeg er på en god sti. Har hatt et veldig turbulent liv før, og kjenner at jeg må prioritere helsa mi først. Men han gir meg så dårlig samvittighet, og sier jeg er en grusom person hvis jeg tar abort. Jeg trenger litt meninger på hva som er lurt å gjøre her. Er jeg fæl hvis jeg velger å ikke ha barnet? Jeg er 8 uker på vei nå. Anonymkode: be27d...858 Med deres forhold og din diagnose bør du ta abort. Du må prioritere din egen helse. Du må fortsette med dine medisiner og jobbe mot stabilitet. Og så kanskje når du er 25, stabil og har et godt forhold kan du ta stilling til om du ønsker barn. Lykke til. Velg deg selv. Anonymkode: 0c6f2...891
Anonym bruker Skrevet 6. mars #11 Skrevet 6. mars Anonym bruker skrev (1 minutt siden): Med deres forhold og din diagnose bør du ta abort. Du må prioritere din egen helse. Du må fortsette med dine medisiner og jobbe mot stabilitet. Og så kanskje når du er 25, stabil og har et godt forhold kan du ta stilling til om du ønsker barn. Lykke til. Velg deg selv. Anonymkode: 0c6f2...891 Takk ❤️ Anonymkode: be27d...858
Anonym bruker Skrevet 6. mars #12 Skrevet 6. mars Abort er eneste løsning her. Dere må ikke finne på å få barn sammen. Kvitt deg med typen din og få egen helse opp å gå. Du bestiller deg time til abort, trenger ikke diskutere det mer med han, han har ingenting med det å gjøre. Du har ingen plikt til å føde hans barn. Du bestemmer om du skal ta abort eller ei Anonymkode: 45f7b...dc1
Anonym bruker Skrevet 6. mars #13 Skrevet 6. mars Abort. Ingen barn med ustabil mann som punkt nr 1. og din sykdom må være under god kontroll først. Det er ikke en sykdom som bør blandes med små barn livet Anonymkode: 8c71d...9f6
Anonym bruker Skrevet 6. mars #14 Skrevet 6. mars Enig med de andre. Hvis du beholder barnet kan du regne med minimum 18 år med helvete fra barnefaren. Han får makt over deg, og han får makt over barnet. Valg av barnefar er det viktigste valget du tar i livet ditt. Velg en som du vet vil være hel ved også etter et brudd, en som alltid vil ha barnets beste i tankene og som alltid vil respektere din rolle som mot selv om det skulle bli slutt mellom dere. Du er ung. Du har god tid på deg til å stable et bedre liv på bena før du blir mamma ♥️ Anonymkode: 98446...ee2
Anonym bruker Skrevet 6. mars #15 Skrevet 6. mars Tusen takk for svar! Godt å få litt råd fra dere voksne damer❤️ Anonymkode: be27d...858
Anonym bruker Skrevet 7. mars #16 Skrevet 7. mars Anonym bruker skrev (11 timer siden): Tusen takk for svar! Godt å få litt råd fra dere voksne damer❤️ Anonymkode: be27d...858 Jeg er enig med alle, og ønsker deg alt det beste❤️husk at du er verd så mye mer enn å bli styrt av en som ikke er bra for deg! Anonymkode: e0d70...6e4
Anonym bruker Skrevet 7. mars #17 Skrevet 7. mars Du vet hva som er best for deg. Du er IKKE et dårlig menneske om du velger abort. Jeg synes du har noen voksne og modne vurderinger rundt dette både om hva du kan gi og hvordan barnets far er. Varm klem til deg som står i det vanskelige❤️ Anonymkode: 739fb...0dc
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå