Gå til innhold

Er stuck


Anbefalte innlegg

Skrevet

Vil dele noe her inne. 
Jeg har stått opp for urett, og vunnet frem. 
Det er ikke alle som liker det. På jobb blir jeg fryst ut. Noe som gjør at jeg mistrives for tiden. 
jeg har traumer etter den uretten vi ble utsatt for, og er deprimert. Jeg har søkt psykolog tidligere da jeg sto i dette men fikk avslag. Jeg har ikke råd til privat psykolog. 
jeg er låst og må egentlig fikse dette selv, men jeg får det ikke til. 
å ringe hjelpetlf gjør jeg ikke. Der får du 30 min til å forklare hva man står i før de må legge på grunnet kø på linja. Det er ikke behandling heller. 
jeg er delvis sykmeldt, og jeg sliter meg gjennom jobb for så å sitte hjemme å gråte på kveldene. Venner trekker seg unna da de sikkert er lei min situasjon ikke vet jeg. Jeg føler meg alene. Jeg forstår også at hjelpeapparatet ikke tåler min historie. Jeg er stuck 
 

Anonymkode: cba9d...bd1

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Dere får flytte til et sted der ikke hele bygda vet alt om barnevernssaken deres, da. Eller søke helsehjelp igjen. Hva tenker fastlegen din? 

At venner er utslitt dersom du spinner like mye til dem som du har gjort her inne, er dessverre forståelig. Det er en helt normalt traumerespons, men like fullt utmattende for omgivelsene. 

Anonymkode: 4c439...d91

Skrevet
Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Dere får flytte til et sted der ikke hele bygda vet alt om barnevernssaken deres, da. Eller søke helsehjelp igjen. Hva tenker fastlegen din? 

At venner er utslitt dersom du spinner like mye til dem som du har gjort her inne, er dessverre forståelig. Det er en helt normalt traumerespons, men like fullt utmattende for omgivelsene. 

Anonymkode: 4c439...d91

Takk for den psykologiske analysen. Imponerende hvordan du klarer å konkludere med at jeg ‘spinner’ og sliter ut folk, når jeg i realiteten isolerer meg og ikke snakker med noen om dette. Og ja – jeg anbefaler ingen å stå opp mot systemet. Selv når du vinner, betaler du sosialt. Har aldri snakket med mine kollegaer om det, men det hviskes i gangene. Men det er sikkert også bare en traumerespons.. 

Å ‘bare flytte’ høres ut som et fantastisk råd fra noen som aldri har stått i systemsvikt, traumer og sosial isolasjon. Jeg kan ikke flytte bort fra smerten eller konsekvensene av å stå opp for det som er rett. Men takk for forsøket på enkel løsning. 
 

det viser bare hvor alene en kan stå i en smerte, når en ikke kan lufte seg anonymt en gang uten å bli dyttet lengre ned. 
Jeg har ingen å snakke med fordi jeg holder det for meg selv. 

Anonymkode: cba9d...bd1

Skrevet
Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Takk for den psykologiske analysen. Imponerende hvordan du klarer å konkludere med at jeg ‘spinner’ og sliter ut folk, når jeg i realiteten isolerer meg og ikke snakker med noen om dette. Og ja – jeg anbefaler ingen å stå opp mot systemet. Selv når du vinner, betaler du sosialt. Har aldri snakket med mine kollegaer om det, men det hviskes i gangene. Men det er sikkert også bare en traumerespons.. 

Å ‘bare flytte’ høres ut som et fantastisk råd fra noen som aldri har stått i systemsvikt, traumer og sosial isolasjon. Jeg kan ikke flytte bort fra smerten eller konsekvensene av å stå opp for det som er rett. Men takk for forsøket på enkel løsning. 
 

det viser bare hvor alene en kan stå i en smerte, når en ikke kan lufte seg anonymt en gang uten å bli dyttet lengre ned. 
Jeg har ingen å snakke med fordi jeg holder det for meg selv. 

Anonymkode: cba9d...bd1

Legger til noe til. Så er det vel realiteten som også slår inn. Jeg har nok vært en søppelbøtte hele livet. Alltid stilt opp for andre, støttet, hjulpet, vært en trygg havn for andre. Da har man et håp om å bli møtt tilbake. Men nei. 
Dette har også ført til at jeg har sluttet å ta kontakt med flere av vennene mine. De trenger ikke meg nå. Men når de en dag trenger meg igjen når deres liv faller i grus har jeg sett en annen vei for lengst. 
jeg er ferdig med folk som har plassert meg som en reserve eller én hobbypsykolog på sin liste 

Anonymkode: cba9d...bd1

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Legger til noe til. Så er det vel realiteten som også slår inn. Jeg har nok vært en søppelbøtte hele livet. Alltid stilt opp for andre, støttet, hjulpet, vært en trygg havn for andre. Da har man et håp om å bli møtt tilbake. Men nei. 
Dette har også ført til at jeg har sluttet å ta kontakt med flere av vennene mine. De trenger ikke meg nå. Men når de en dag trenger meg igjen når deres liv faller i grus har jeg sett en annen vei for lengst. 
jeg er ferdig med folk som har plassert meg som en reserve eller én hobbypsykolog på sin liste 

Anonymkode: cba9d...bd1

Det er jo ikke rart at vennene dine fader ut, du virker generelt utrolig utrivelig å være rundt. Du har bestemt deg for at det er synd på deg og at ingenting kan gjøre det bedre. Da er det lett for å gå troll i ord, som du ser. Det er trist, men bare du kan gjøre noe med det. 

Anonymkode: f2776...6f5

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er jo ikke rart at vennene dine fader ut, du virker generelt utrolig utrivelig å være rundt. Du har bestemt deg for at det er synd på deg og at ingenting kan gjøre det bedre. Da er det lett for å gå troll i ord, som du ser. Det er trist, men bare du kan gjøre noe med det. 

Anonymkode: f2776...6f5

Enig 👍🏻

Anonymkode: c4080...91a

Skrevet

Du sa jo selv at venner trekker seg unna og er lei din situasjon. Så er det plutselig du selv som isolerer deg.

Rådet mitt var jo først og fremst å søke adekvat psykisk helsehjelp igjen. Hva sier fastlegen? 

Anonymkode: 4c439...d91

Skrevet
Anonym bruker skrev (9 minutter siden):

Du sa jo selv at venner trekker seg unna og er lei din situasjon. Så er det plutselig du selv som isolerer deg.

Rådet mitt var jo først og fremst å søke adekvat psykisk helsehjelp igjen. Hva sier fastlegen? 

Anonymkode: 4c439...d91

Igjen? Jeg har aldri fått hjelp. Er for ressurssterk. Får bare avslag. Ingen av mine venner har ytret at jeg er slitsom, men det er jeg som tolker det slik. Jeg er livredd for å være til bry, derfor isolerer jeg meg og holder folk på avstand. 

Anonymkode: cba9d...bd1

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er jo ikke rart at vennene dine fader ut, du virker generelt utrolig utrivelig å være rundt. Du har bestemt deg for at det er synd på deg og at ingenting kan gjøre det bedre. Da er det lett for å gå troll i ord, som du ser. Det er trist, men bare du kan gjøre noe med det. 

Anonymkode: f2776...6f5

Basert på hva? Jeg ser nå hvem som er her for meg.. og jeg ser hvem som ikke er her. Vennskap skal gå begge veier. Jeg har luket ut mange. De som har fadet meg ut når jeg har stått i det tyngste har ingen plass i min innerste sirkel lengre. 
jeg har noen få nære gode venner. Så har jeg mange jeg trodde var venner, men det var bare når de hadde behov. Ellers skal jeg klare meg selv. 

Anonymkode: cba9d...bd1

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Igjen? Jeg har aldri fått hjelp. Er for ressurssterk. Får bare avslag. Ingen av mine venner har ytret at jeg er slitsom, men det er jeg som tolker det slik. Jeg er livredd for å være til bry, derfor isolerer jeg meg og holder folk på avstand. 

Anonymkode: cba9d...bd1

Søke helsehjelp igjen. Som du sa du gjorde og fikk avslag. 

Så er det faktisk en del av det å øke livskvalitet å slutte å oppføre seg som et aggressivt troll mot folk som svarer på ting du spør om også. Man er ikke fri for selvkontroll selv om man har opplevd noe traumatisk. 

Hva tenker fastlegen din?

Anonymkode: 4c439...d91

Skrevet
Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Søke helsehjelp igjen. Som du sa du gjorde og fikk avslag. 

Så er det faktisk en del av det å øke livskvalitet å slutte å oppføre seg som et aggressivt troll mot folk som svarer på ting du spør om også. Man er ikke fri for selvkontroll selv om man har opplevd noe traumatisk. 

Hva tenker fastlegen din?

Anonymkode: 4c439...d91

Hvordan tar du ut av teksten jeg skrev at jeg er et aggressivt troll? 

Anonymkode: cba9d...bd1

Skrevet

Be legen om henvisning til psykolog. Enkelt og greit. 

Anonymkode: 0c248...3b0

Skrevet
Anonym bruker skrev (49 minutter siden):

Søke helsehjelp igjen. Som du sa du gjorde og fikk avslag. 

Så er det faktisk en del av det å øke livskvalitet å slutte å oppføre seg som et aggressivt troll mot folk som svarer på ting du spør om også. Man er ikke fri for selvkontroll selv om man har opplevd noe traumatisk. 

Hva tenker fastlegen din?

Anonymkode: 4c439...d91

Fastlegen henviste meg fordi jeg trengte det, nemnder er ikke han som avgjør om jeg får avslag eller ei. 
jeg orker ikke krige mot et system for å få hjelp. Jeg skal klare meg selv. Men da tar det nok litt lengre tid da jeg må finne en måte å håndtere det på. Ikke alle kommer seg ut av en depresjon etter påfølgende traume ved å riste det av seg å gå en tur. Jeg har heldigvis gode venner rundt meg. Ikke de jeg trodde var gode venner 

Anonymkode: cba9d...bd1

Skrevet
Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Be legen om henvisning til psykolog. Enkelt og greit. 

Anonymkode: 0c248...3b0

Enkelt og greit er det ikke når en får avslag

Anonymkode: cba9d...bd1

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 time siden):

Hvordan tar du ut av teksten jeg skrev at jeg er et aggressivt troll? 

Anonymkode: cba9d...bd1

Mye i svarene dine peker på et ubehagelig kantete menneske med altoverskyggende selvrettferdighet og offerholdning. 

Anonymkode: 5f550...0ff

Skrevet
Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Mye i svarene dine peker på et ubehagelig kantete menneske med altoverskyggende selvrettferdighet og offerholdning. 

Anonymkode: 5f550...0ff

Hvis det er slik du møter folk som er i krise bør du gå en runde med deg selv 

Anonymkode: cba9d...bd1

Skrevet
9 hours ago, Anonym bruker said:

Jeg forstår også at hjelpeapparatet ikke tåler min historie.

Hva betur dette? Gir jo ikke mening

Anonymkode: 143fa...dc2

Skrevet
Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Hvis det er slik du møter folk som er i krise bør du gå en runde med deg selv 

Anonymkode: cba9d...bd1

...både denne og de mange tidligere trådene dine tilsier at vanskene dine har ført til at du er låst i en ganske aggressivt uttrykt offerrolle. 

Det er absolutt verst for deg selv, men oppleves tydeligvis som en ganske ubehagelig omgangsform av flere enn meg her inne. Så er det selvfølgelig umulig for noen her å si om du fremstår på samme måte i den virkeligere verden, men jeg får ikke tillit til din virkelighetsforståelse av det du skriver her. 

Det blir selvfølgelig opp til deg selv om du vil "slåss med systemet" for å få riktig hjelp, dessverre et utbredt fenomen i helsevesenet, eller om du vil fortsette egenterapi med selvplagende tråder på nettfora. Jeg vet hvilken av de to jeg har mest tillit til at vil gi bedring. 

Anonymkode: 4c439...d91

Skrevet
Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Basert på hva? Jeg ser nå hvem som er her for meg.. og jeg ser hvem som ikke er her. Vennskap skal gå begge veier. Jeg har luket ut mange. De som har fadet meg ut når jeg har stått i det tyngste har ingen plass i min innerste sirkel lengre. 
jeg har noen få nære gode venner. Så har jeg mange jeg trodde var venner, men det var bare når de hadde behov. Ellers skal jeg klare meg selv. 

Anonymkode: cba9d...bd1

Det er bra du klarer deg selv, for det har du lagt opp til at du må gjøre. 

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Hvis det er slik du møter folk som er i krise bør du gå en runde med deg selv 

Anonymkode: cba9d...bd1

Men hn har helt rett. Du fremstår utrivelig og slår ned alle forslag og forsøk på å forstå og råde deg. Det fremstår dessverre som du får akkurat den reaksjonen fra mennesker rundt deg som du legger opp til. 
 

Og hjelpeapparatet tåler ikke din historie? Hva mener du med det?

Anonymkode: f2776...6f5

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...