Knust hjerte

[Anonym bruker]

Livet er ikke for pyser… 

Mitt liv nå, en ungdom som ikke vil ha kontakt med meg, jeg vet ikke hvorfor. Det er sårt og vondt og jeg sitter her med knust hjerte. 
Jeg har mest lyst til å selge huset og flytte langt bort. 
Jeg fortjener glede, livskvalitet, og ro. 
Soste 20 år har jeg viet livet mitt på å være mamma, jeg vet nesten ikke hvem jeg er lengre uten å være mamma. 
Jeg har ofret alt og sitter igjen med ingenting. 

Anonymkode: 07816...5fb

[Anonym bruker]

Det er kanskje der problemet ligger?

Har du bare ett barn, og har vært alene med det?

Husk at barna våre er egne mennesker, det er et gammelt uttrykk som sier vi bare har de til låns, og det er noe i det altså.

Vi skal selvfølgelig oppdra dem, støtte dem, være dere for dem, men de skal bli selvstendige voksne med egne liv. Vi foreldre skal også ha egne liv. Barna skylder oss ingenting selv om vi har oppdratt dem, vi skal ikke leve gjennom dem.

Barna våre skal spre sine vinger og vi skal stå bak og heie, klappe for og være stolt av, da har vi gjort en god jobb. Om vi ikke slipper barna fra oss, så ønsker de oss ikke i livene sine, de skal ikke føle at vi klistrer oss til dem og blir en klamp om foten for dem.

Jeg vet ikke om det er sånn det er i ditt tilfelle, men det høres litt sånn ut?

Skriv et brev til barnet ditt. Fortell at du er stolt, at du ønsker det alt godt, og at du alltid vil være der om det skulle ønske å ha deg i livet sitt. Så lever du ditt eget liv, for deg selv.

Det er på tide, du er mer enn bare mamma, du er også en venn, en kollega, en slektning, en turvenn osv osv.

Anonymkode: d93f2...178

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Det er kanskje der problemet ligger?

Har du bare ett barn, og har vært alene med det?

Husk at barna våre er egne mennesker, det er et gammelt uttrykk som sier vi bare har de til låns, og det er noe i det altså.

Vi skal selvfølgelig oppdra dem, støtte dem, være dere for dem, men de skal bli selvstendige voksne med egne liv. Vi foreldre skal også ha egne liv. Barna skylder oss ingenting selv om vi har oppdratt dem, vi skal ikke leve gjennom dem.

Barna våre skal spre sine vinger og vi skal stå bak og heie, klappe for og være stolt av, da har vi gjort en god jobb. Om vi ikke slipper barna fra oss, så ønsker de oss ikke i livene sine, de skal ikke føle at vi klistrer oss til dem og blir en klamp om foten for dem.

Jeg vet ikke om det er sånn det er i ditt tilfelle, men det høres litt sånn ut?

Skriv et brev til barnet ditt. Fortell at du er stolt, at du ønsker det alt godt, og at du alltid vil være der om det skulle ønske å ha deg i livet sitt. Så lever du ditt eget liv, for deg selv.

Det er på tide, du er mer enn bare mamma, du er også en venn, en kollega, en slektning, en turvenn osv osv.

Anonymkode: d93f2...178

Barnet mitt har blokkert meg og sier selv at hen ikke vil ha noe med meg å gjøre. Jeg vet ikke hvorfor. Hen sliter for tiden men vet ikke hva. Vil ikke åpne seg. Nei, jeg har ikke vært alene. Vi er en familie med far og et søsken til. 
Ingen kan stå på utsiden å gi råd til noen som står med følelsene dypt i det. 
det er forskjell på å fly videre som voksen, og det å ønske kutte ut. Hen sakker mye med far, men ikke meg. 

Anonymkode: 07816...5fb

[Anonym bruker]

Sender deg en stor klem HI

Anonymkode: 065c1...162

[Anonym bruker]

Du må da ha en viss peiling på hvorfor hn ikke vil ha kontakt. Hva sier hn til far?

Og så må du legge av deg den patetiske matyrholdningen. Har man barn så har man oppgaver som mor i minst 20 år, du får ikke medalje for det. 

Anonymkode: 24334...300

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (16 timer siden):

Du må da ha en viss peiling på hvorfor hn ikke vil ha kontakt. Hva sier hn til far?

Og så må du legge av deg den patetiske matyrholdningen. Har man barn så har man oppgaver som mor i minst 20 år, du får ikke medalje for det. 

Anonymkode: 24334...300

Patetisk? Du hadde følt det var helt ok om barnet ditt bare kuttet kontakten uten å si hva som er årsaken? Hen vil ikke si hva det er til far. Så nei jeg har ingen viss peiling. Alltid hatt et godt forhold. 
Som mor har man oppgaver som mor hele livet. Om ikke praktisk så mentalt og tilstede. Synd du mangler mentaliseringsevne 

Anonymkode: 07816...5fb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 16.2.2026 den 19.35):

Livet er ikke for pyser… 

Mitt liv nå, en ungdom som ikke vil ha kontakt med meg, jeg vet ikke hvorfor. Det er sårt og vondt og jeg sitter her med knust hjerte. 
Jeg har mest lyst til å selge huset og flytte langt bort. 
Jeg fortjener glede, livskvalitet, og ro. 
Soste 20 år har jeg viet livet mitt på å være mamma, jeg vet nesten ikke hvem jeg er lengre uten å være mamma. 
Jeg har ofret alt og sitter igjen med ingenting. 

Anonymkode: 07816...5fb

Det er en ungdom. Vær tålmodig og stødig og vær der når ungdommen ombestemmer seg igjen du. 

Anonymkode: e4271...c36

[Anonym bruker]

Og si at du vil lytte den dagen den unge vil snakke. 

Det tar nok ikke lang tid ❤️

Anonymkode: e4271...c36