Anonym bruker Skrevet 13. februar #1 Skrevet 13. februar Enkelte dager ingenting jeg gjør kan bli bra nok. Har et dårlig forhold til mannen. Uten kjærlighet. Vi tolererer hverandre er vel det jeg kan beskrive det som. Stort sett har jeg et veldig godt forhold til datteren min. Men noen dager, som i dag, så kan jeg ikke gjøre noe riktig. Alt jeg sier blir feil og tatt som et angrep. Jeg har gjort det meste feil oppover i livet. Hun er midt i tenårene, og har dårlig selvtillit på noen ting, slik alle har.. og hadde jeg bare gjort annerledes.. så hadde alt vært perfekt. På slike dager ønsker jeg meg bare bort. Anonymkode: 87a82...01a
Anonym bruker Skrevet 13. februar #2 Skrevet 13. februar Tenåringer er et usikret anleggsområde. Men du burde vurdere om du resten av livet ditt skal ha denne mannen... Anonymkode: 568d2...409
Anonym bruker Skrevet 13. februar #3 Skrevet 13. februar Anonym bruker skrev (1 time siden): Tenåringer er et usikret anleggsområde. Men du burde vurdere om du resten av livet ditt skal ha denne mannen... Anonymkode: 568d2...409 Jeg skal ikke det.. Og du har vel rett angående tenåringer. Det bare vanskelig når det pågår. Og jeg lurer på hva jeg kunne gjort annerledes. Det å være mamma er liksom det jeg alltid har følt at jeg har vært god til - om alt annet feiler liksom. Også blir jeg konfrontert med at jeg har gjort feil på feil.. HI Anonymkode: 87a82...01a
Anonym bruker Skrevet 14. februar #4 Skrevet 14. februar Anonym bruker skrev (10 timer siden): Jeg skal ikke det.. Og du har vel rett angående tenåringer. Det bare vanskelig når det pågår. Og jeg lurer på hva jeg kunne gjort annerledes. Det å være mamma er liksom det jeg alltid har følt at jeg har vært god til - om alt annet feiler liksom. Også blir jeg konfrontert med at jeg har gjort feil på feil.. HI Anonymkode: 87a82...01a At en tenåring mener du har gjort alt galt, betyr ikke at du har gjort alt galt. Tenåringsmødre må ha litt tykk hud. Mye er «vår feil» samtidig som tenåringene «vet alt». Anonymkode: 3c6c6...83d
Anonym bruker Skrevet 14. februar #5 Skrevet 14. februar Tenåringer er nærmest programmert til å gjøre opprør, tenke og si at alt foreldre gjør er feil, ta avstand og jevnlig minne oss på at vi er dumme, gamle og ubrukelige. Husker du ikke selv hvordan du var? Man må bare ha tykk hus, la det prelle litt av og ta de største kampene, alle de små må bare prelle av. De kommer til seg selv igjen mot slutten av tenårene (noen ikke før oppi 20-årene). Ja, det er slitsomt. Men det hjelper å vite at man ikke er alene i dette og det handler ikke om at man er en dårlig forelder, dum, idiot osv. Det er en naturlig utvikling, som vi dessverre bare må stå i. Anonymkode: e322b...15e
Anonym bruker Skrevet 14. februar #6 Skrevet 14. februar Tenåringen kan ikke skylde på mamma for alt. Dummeste jeg hører. Mannen hadde jeg ikke samlet på for å si det sånn. Folk må skjerpe seg og ta litt ansvar selv, det gjelder også de to nevnt her. Anonymkode: e67bb...bb2
Anonym bruker Skrevet 14. februar #7 Skrevet 14. februar Tenåringer skal løsrive seg, og en periode er alt vår "gamle" generasjon mener og står for teit. Jeg er kanskje heldig som har tenåringer som har løsrevet seg på andre måter enn ved å krangle med meg, men de har i perioder elsket musikk de vet jeg synes er grusom, farget håret blått, tatt pearcinger og eldste datter hadde vel vært 18 år en mnd da hun kom hjem med en tatovering. Jeg later som jeg river meg i håret og smiler litt når jeg snur meg vekk, for denne løsrivningsprosessen og opprøret mot foreldregenerasjonen er både sunn og helt normal. Det går seg til igjen. Anonymkode: 528d5...2d8
Anonym bruker Skrevet 15. februar #8 Skrevet 15. februar Det høres ut som en tøff dag, kjære HI. sender deg en god klem ❤️ Anonymkode: d00a9...664
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå