Hvordan få svigermor til å flytte?

[Anonym bruker]

Ok, ja jeg vet overskriften høres ille ut, men det er ikke så galt som det høres ut som.

Svigermor bor i er stort hus.
Fra inngangen til huset er det en lang og litt bratt bakke ned til veien hvor hun har garasjen sin, søpla og posten.
Denne veien er også veldig glatt på denne tiden av året.
Det er også langt til nærmeste butikk.
De siste årene har hun blitt mer og med skrøpelig, og har en rullator hun bruker inne (får den ikke ned bakken).
Huset har også en enorm hage som de siste årene har blitt overgrodd siden hun ikke klarer å stelle den lenger
Hun bor også 2,5 timers kjøring fra oss, så ikke like lett å hjelpe henne i hverdagen heller når vi begge jobbe fult og har 3 hjemmeboende barn.

Hun eier også en leilighet som er i første etasje i et sameie.
Denne leiligheten leier hun ut, og leiekontrakten til de som bor der når går ut til sommeren. De har også sagt at de ikke ønsker å fornye kontrakten.
Denne leiligheten er 25 min kjøring fra oss, og 10 min kjøring fra jobben til mannen.
Det vil si, dersom hun flytter dit kan vi hjelpe henne med slike ting som handling, kjøring til lege og så videre.
Siden vi vil ha mulighet til å besøke henne oftere vil det også være lettere for oss å være tidlig ute med å skaffe hjelp dersom blir dårligere siden vi vil oppdage det tidligere.

Vi ønsker hun skal flytte til leiligheten, og selge, eller leie ut huset siden vi mener det vil være det beste for henne, men hun nekter.
Noen tips til hvordan overtale henne?
Vi er ganske bekymret for henne

Anonymkode: 3612e...e50

[Anonym bruker]

Dere kommer ihvertfall ingen vei med å presse henne, da får hun alle pigger ut og vil ikke gi seg...

Min mamma er også helt bestemt på at hun blir i eneboligen sin til hun dør, hun skal ALDRI på leilighet. Da må vi tilrettelegge så godt vi kan tenker jeg.

Vi har snakket med mamma om hvordan vedlikehold og praktiske ting skal ordnes. Jeg ordla meg vel på en måte som gjorde det akseptabelt for henne å betale seg ut fra visse ting. Man må jo betale fellesutgifter i en leilighet også, de er med på å dekke alt fra trappevask til snømåking, hage/garterarbed og utvendlig vedlikehold, slike ting må hun også regne med å betale andre for å gjøre.

Vi kom frem til en sum hun kunne akseptere, som hun da setter inn på en egen konto hver måned, også tar hun av dem for å betale noen for å gjøre ting. En tenåring i nabolaget klipper gresset og holder igjen hagen fra å gro igjen, tidligere bed o.l. som trengte mye luking har vi sammen gjort om til staudebed som klarer seg mer selv.

Hun har også lært seg å handle på nett, så Oda kommer med varer til henne hver tirsdag. Det fungerer fint.

Jeg var littegranne streng med henne og sa at om hun vil bo i enebolig må hun ta vare på den, kan ikke la huset forfalle rundt henne. Det synes hun faktisk er helt greit, hun trengte bare litt hjelp for å ta tak i ting.

Om hun klarer å bo i enebolig til hun dør gjenstår å se, men inntil videre går det greit.

Anonymkode: 3ae68...386

[Anonym bruker]

Mormor måtte bli 95 år før hun gikk med på å selge huset og flytte i leilighet. Det var en trang fødsel, kan man vel si..... 

Anonymkode: a1890...a2c

[Anonym bruker]

Det der er kjempevanskelig. Vi har stått i det samme med min svigermor og måtte gi opp. Hun får nå bare bo i eneboligen til hun plutselig en dag ikke kan det lenger. Vi har hatt de samme pratene som hun over om at hun da også må ta vare på huset og alt  som hører med og at ingen av oss i generasjonene under bor sånn til at vi kan stikke innom og klippe plenen eller skifte lyspærer, eller ta en uke ferie for å male huset hennes. Vi hjelper selvsagt til med ting når vi er der, men er tydelige på at hun ved å velge å bli boende har valgt å måtte betale andre for måking, maling og alt det der. Foreløpig går det på et vis, men hun hadde hatt et enklere liv om hun hadde flyttet i leilighet nærmere her vi og de andre barna  hennes bor, for 5-6 år siden, som hun tenkte på før hun ombestemte seg. Nå kan hun ikke kjøre bil lenger, det er langt til lege, tannlege, matbutikk og buss og hun får ikke TT-kort.  Hun er mye aleine og ønsker seg mer selskap, men det lar seg ikke gjøre i hverdagen med den avstanden som er. 

Jeg tror dere bare må minne svigermor på at det valget hun tar nå gjelder for flere år. Det gjelder selv om hun ikke lenger kan kjøre bil, det gjelder om hun ramler og brekker lårhalsen osv. Hun velger ikke for sånn ting er nå, men for hvordan ting kan bli framover. Om hun ikke klarer å kjøre rullatoren ned bakken nå, hvordan har hun tenkt å klare det om ett eller to år når den fysiske formen er verre? Be henne om å beskrive en plan for hvordan hun skal klare seg.  (Min svigermor sin plan er "Det kommer ikke til å skje"...). Kunne det være lettere for henne om hun prøvebor i leiligheten i noen måneder mens huset hennes står som det er? Kanskje dere kan overtale henne til å bo der i sommer og litt utover høsten, sånn at hun kan se hvor kjekt det er med dere i nærheten, hvor godt det kan være å slippe den bratte bakken osv. Og så kan hun bestemme seg etter å ha prøvd?

Anonymkode: 46346...eeb

[Anonym bruker]

Takk, egentlig litt godt å høre at det ikke bare er vi som har det problemet.

Det vi har sagt til nå er at kanskje det ville bli lettere for henne dersom hun flyttet til leiligheten.
Og dersom hun gjorde det villedet bli lettere for oss å hjelpe henne, og å se barnebarna.
Hun orker ikke lenger ha alle oss på overnatting, og 2,5 timer hver vei er litt langt for å ta en dagstur veldig ofte.

For øyeblikket nevner vi bare det som kan være positivet, og håper vi kan få henne til å vurdere det.
Ikke masing

HI

Anonymkode: 3612e...e50

[Anonym bruker]

Opplevde det samme med bestemor. Barna hennes presset på for få henne til å flytte på heim, hun trengte det virkelig altså. Men jo mer de snakket om det, jo mer satt hun seg på bakbeina. Bestemor bodde i Finnmark, alle vi andre i sør. 

Bestemor og jeg hadde et veldig nært forhold, nærest av alle, tror jeg. Så jeg tok en telefon og snakket som vanlig, før jeg kom inn på hvor bekymret jeg var for henne. Hun spiste dårlig, hadde kngen personlig hygiene og ramlet titt og ofte. Jeg sa jeg gikk med en klump i magen hele tiden, og var så redd for at hun skulle ramle stygt og ikke få hjelp på mange dager. Det påvirket henne. Hun ville jo ikke at jeg som barnebarn skulle gå å bekymre meg for henne. 

Kanskje det finnes noen barnebarn hos dere som kan snakke litt med henne?

Anonymkode: 93b41...f7b

[Anonym bruker]

Svigermoren din er en voksen, selvstendig og myndig kvinne som er i sin fulle rett til å velge selv hvor hun vil bo, med de konsekvenser det medfører. At dere ønsker at hun skal flytte inn i leilighet er uvesentlig. Dere har like lite rett til å diktere hvor hun skal bo som hun har til å diktere hvor dere skal bo.

Anonymkode: 2a02c...122

[Anonym bruker]

Erfaringsmessig, gamle damer flytter ikke hvis de ikke vil. 😂

Eneste som kan funke er smiger og godsnakk. Vi savner deg, vi vil se deg oftere, kunne stikke innom, eller invitere impulsivt på middag. Så får dere håpe hun biter på. 
Å presse om at hun er gammel og skrøpelig funker ikke. I know. 

Anonymkode: d17d3...230

[Anonym bruker]

Prøv å legg det frem som en prøveordning, at hun kan prøve å bo i leiligheten i noen måneder, evt frem til jul, og så kan hun bestemme seg da? 

Anonymkode: a454a...1ac

[Anonym bruker]

Hadde bare sagt dette hver eneste gang;

Vi vil ikke legge press på deg, du bestemmer selv hvor du vil bo. Vi forstår det er en sorg å skulle gi slipp på et hjem du er glad i. Men vi vil påpeke at for oss så er det enklere å kunne hjelpe deg, dersom du bor i leiligheten og ikke i huset. Du behøver ikke selge huset, du kan prøve ut hvordan det er å bo i leiligheten.

Før eller siden innser hun at dere har rett.

Anonymkode: 786c9...090

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 29.1.2026 den 20.01):

Jeg tror dere bare må minne svigermor på at det valget hun tar nå gjelder for flere år.

Tuller du?

Skal de snakke til en eldre person, som om hun er et barn?

Anonymkode: 786c9...090

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (54 minutter siden):

Tuller du?

Skal de snakke til en eldre person, som om hun er et barn?

Anonymkode: 786c9...090

Nei, jeg tuller ikke. Om hun leier ut leiligheten på nytt nå så er det regler i husleieloven som sier at det er en viss minstetid på leiekontrakter. Vanlig er 3 år, siden dette ikke er en del av hennes faste bolig, og om hun skal ha kortere tid så må hun enten ta sjansen på en tidsubestemt kontrakt og håpe at oppsigelse går greit når hun trenger den selv, eller så må hun dokumentere at hun eller andre i familien skal ta den i bruk på et bestemt tidspunkt (og da må de faktisk ta den i bruk). Oppsigelsesprosesser kan ta lang tid så om hun brått har behov for mer hjelp og det å bo nære familie for å få den hjelpen så er det ikke gjort i en håndvending å få leietakere ut. 

En annen ting er at en del eldre mennesker mister litt grep om realitetene og satser alt på at ting skal ordne seg på magisk vis, og de som sitter igjen med ansvar, arbeid og bekymringer er de pårørende. For å ta min egen svigermor som eksempel igjen: Svigerfar brakk lårhalsen for noen år siden. Han måtte bli boende på sykehjem i flere uker fordi han ikke kunne komme inn i huset pga bratt bakke og trapp. Svigermor er benskjør men er allikevel helt sikker på at hun ville klart seg fint med krykker eller rullator om noe skulle skje. Den samme damen som kun kan bære 4-5 kilo tror at hun skal kunne hinke seg opp en lang trapp på krykker. Hun er ikke dement, men hun er heller ikke helt jorda. 

Anonymkode: 46346...eeb