Et snev av dårlig samvittighet

[Anonym bruker]

Jeg gikk i klasse med ei for 30 år siden. 
Hun er psykisk utviklingshemmet på et vis. Ikke downs, men noe er det. Bor i bemannet bolig. 
Hun sender med melding og spør hva tlf mitt er, mail adr. osv. Hun har sendt meldinger til andre fra klassen også og spurt om fødselsdato og fødested. Yndlingsfarge og favorittmat. Dama er snart 50 år. 
Jeg blokkerte henne. Orker ikke. 
Det er synd på henne, men jeg orker ikke. 
Hadde ikke noe med henne å gjøre da vi gikk på skole sammen heller. 
Men føler meg likevel slem som blokker. 
Hun går med følge (personell) når hun er utenfor dør 

Anonymkode: a521f...974

[Anonym bruker]

Det er nok en litt vanskelig balanse å finne, for en smule vennlig imøtekommelse fra deg hadde betydd mye for henne, men hun kan lett gripe det med begge hender og bli veldig "masete".

Jeg tenker at du ikke trenger å svare på alle hennes henvendelser, men likevel smile, hilse, ønske god sommer o.l om du tilfeldigvis møter henne. Det betyr veldig mye å føle seg sett, og husket. 

Anonymkode: e8890...b9a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Det er nok en litt vanskelig balanse å finne, for en smule vennlig imøtekommelse fra deg hadde betydd mye for henne, men hun kan lett gripe det med begge hender og bli veldig "masete".

Jeg tenker at du ikke trenger å svare på alle hennes henvendelser, men likevel smile, hilse, ønske god sommer o.l om du tilfeldigvis møter henne. Det betyr veldig mye å føle seg sett, og husket. 

Anonymkode: e8890...b9a

Gir du henne lillefingeren tar hun hele hånda, så tar hun hele deg. 
Hilser alltid på henne og sier hei. Men det er mye psykiatri også. Kan bli sint, og roper rundt i butikker. Skjemmer seg ut. Når hun blir slik går jeg bak en hylle. Livredd for at ho skal starte en samtale med meg. 

Anonymkode: a521f...974