Flere med store barn som plutselig ikke vil sove alene

[Anonym bruker]

11 åringen har etter juleferien rotet det til med søvn. Fikk ikke til å sovne og nå har det nok blitt et stressmoment noe som gjør at jeg må legge meg for at han skal falle til ri, men også helst ligge i samme rom hele natta. Han stresser mye rundt dette og forsikrer seg fra morgen av hvem skal sove hvor. Blitt en sikkelig gruble ring. Jeg har valgt å møte han på dette men synes det er svært kjipt nåde da han er en stor gutt, men også at mine soverutiner ødelegges. Noen som har vært i situasjonen/ har tips?

Anonymkode: 52f24...3af

[Anonym bruker]

Det er ikke så uvanlig med slike faser, selv om det nok er hakket senere enn hos gjennomsnittet.

Datteren min hadde en sånn fase da hun var rundt 9 år, tenkte og grublet mye. Jeg pratet med helsesykepleier, var litt usikker på hvor mye jeg skulle presse. Vil jo ha trygge og selvsikre barn, så må finne balansen mellom å trygge dem uten å dille oppunder rare ideer de får. Helsesøster sa det var normalt med en sånn fase på barneskolen, hvor de plutselig skjønner at skumle ting også kan ramme dem. Noen henger seg opp i redsel for brann, noen for tyver, noen for at mamma skal dø, det er så mange ting de plutselig grubler på.

Vi la en madrass på gulvet på vårt rom og lot henne sove der. Det viktigste var at hun skulle føle seg trygg. Varte et par måneder og vips var det over.

Anonymkode: ea67b...6c9

[amandine]

Vi hadde en periode med den ene sønnen vår da han var omtrent 11? Kanskje 12? Han slet litt med overgangen til ungdomsskolen og fant bare roen om natten om han ikke var alene. Han var barn nr 4 i vår flokk så vi hadde jo vært ute en vinternatt før, lot ham bare ligge i dobbeltsengen en stund. Dvs de nettene det var flyttet enten mannen eller jeg på gjesterommet. Det er bare en fase. Ingen gutter deler seng med mamma lenger enn nødvendig 😂 Nå er han 16 og det er lenge siden han trengte foreldre om natten. Det er nok heller kjæresten som står høyt i kurs, han er helt vanlig og har sikkert glemt hele greia. 

[Anonym bruker]

Det er ganske vanlig at barn/ ungdom i faser kan bli overveldet. Alderen din sønn er i er en typisk slik fase.
Det henger gjerne sammen med at de modnes intellektuelt slik at verdens realiteter slår inn mens følelsesapparatet til å håndtere disse enorme innsiktene ikke nødvendigvis har modnet parallelt. Han må dessverre stå litt i det ubehaget, men snakk med ham om at det han opplever er normalt. Trenger han dere til å sovne trygt en periode, er det helt greit. Det går over. Alternativt kan dere trappe ned i hans tempo - sitte ved sengen, sitte ved døren, sitte utenfor.. dere finner ut av det. Bare vær der uten å krisemaksimere. 

Anonymkode: b1014...827