Voksent forhold og trenger bekreftelse

[Anonym bruker]

Jeg trenger råd. Har vært i et forhold nå i 8 år. Vi er henholdsvis 39 og 49 år og har barn på hver vår kant. 

Vi har bodd sammen i 6 år nå og jeg har vært klar fra starten av at jeg enten ønsker felles barn eller giftemål siden jeg flytter til hans hjemsted inn i eksen og hans sitt hus og gir avkall på mye for ham, og egentlig ønsket flere barn. Jeg har ingen mulighet for å kjøpe meg inn i hans hjem pga familiære avtaler så egentlig bor jeg her uten å eie noe som helst. 

Han er min store kjærlighet og vi har det veldig fint sammen men jeg trenger en bekreftelse på at han ønsker noe seriøst med meg. Da vi begynte å date var han klar på at han nå hadde truffet den rette etter noen uheldige forhold og at han drømte om å gifte seg en gang. Jeg har ventet på et frieri nå snart i 5 år men fortsatt skjer ingenting. Har sagt at vi kan gifte oss på særeie, det er ønsket hans om å gifte seg som betyr noe for meg, men ingenting skjer. 

Har blitt gravid med et uhell som resulterte i abort etter samboers ønske og krav. Jeg sliter enda med det og har forventet at han da ser hvordan han har behandlet meg og vil vise at han likevel vil dele livet med meg, men neida. Hvor lenge skal jeg gå her og bare føle meg som en som er grei å ha som kjæreste og husmor?

Anonymkode: 15e25...198

[Anonym bruker]

Du er 5 år på overtid. Dette var ikke verdt mer enn 3 år.
Hva får du ut av et forhold der du ikke er «prinsesse»? Hva gjør han egentlig for deg? 

Anonymkode: 7dee4...93f

[Anonym bruker]

Det står deg fritt å være dum på nøyaktig den måten du ønsker. Det gjelder ham også.

Anonymkode: 74bd6...c58

[Anonym bruker]

Hvis du ikke ønkser å forsette i samme bane som nå, så hadde jeg avsluttet forholdet

Anonymkode: 691a8...7f4

[Anonym bruker]

 

Ts her. Er bare så redd for å ikke finne kjærligheten igjen som voksen, for vi gjør jo mye fint sammen.

Men denne følelsen av at han ikke mener det like seriøst som meg gnager. 

Og det sårer at eksen fikk barn, frieri og alt  fra ham selv om hun tilsynelatende "var gal fra første stund". Får meg til å døle meg mye verre selv om jeg vet at jeg er ganske bra.

Anonymkode: 15e25...198

[Anonym bruker]

Tenker at menn som snakker sånn om x og som er mor til deres barn, er ett tydelig rødt flagg. Greit noen har noen skruer løs, men om han kom med mange lovnader til deg i starten og ikke følger opp sier mye.

Anonymkode: 75f9b...79c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Tenker at menn som snakker sånn om x og som er mor til deres barn, er ett tydelig rødt flagg. Greit noen har noen skruer løs, men om han kom med mange lovnader til deg i starten og ikke følger opp sier mye.

Anonymkode: 75f9b...79c

Det er det jeg også tenker. Selv om han sier at det aldri var bra så er det rart at det likevel virker bedre enn det vi har...

Anonymkode: 15e25...198

[Superdolly]

Har du snakket med ham om dette? Ikke som i "jeg skulle ønske at vi kunne gifte oss", men en seriøs samtale der du forteller nøyaktig det du beskriver her, hvordan hans unnvikenhet angående giftermål og det at han presset deg til abort får deg til å føle deg? Hvis nei: Jeg ville ha startet der. Og jeg ville ha vært tydelig på at forholdet nå henger i en tynn tråd. Veldig tynn, faktisk, og at dersom han virkelig vil være sammen med deg og mener noe med de pene ordene så må han vise det i handling også.

Hvis ja (at du har snakket med ham, at han vet alle disse tingene og likevel bare driter i det): Hvorfor gidder du?

[Iiiiik]

Det at han fikk barn og giftet seg med eksen er vel ikke så viktig, men det at han ikke gir deg det du vil ha er selvfølgelig viktig. Kanskje er det så enkelt som at dere ønsker dere forskjellige ting i dette forholdet? Uansett bør han gi deg klare svar om sine tanker om fremtiden, så du vet hva du har å forholde deg til. Si hva du trenger, gi ham tid til å svare, og følg opp hvis han ikke ønsker forpliktelse i stor nok grad. 

[Anonym bruker]

Eksen var «gal fra første stund», men likevel valgte han å gifte seg med henne, og han valgte henne som mor til sine barn…? Fascinerende med menn som snakker ned eksen sin, men ikke skjønner at de samtidig setter et stoooer rødt flagg i sin egen panne.

For øvrig: Døm en person ut fra personens handlinger, ikke hva han sier til deg og løfter han gir.

Anonymkode: a78dd...e61

[Anonym bruker]

Superdolly skrev (7 timer siden):

Har du snakket med ham om dette? Ikke som i "jeg skulle ønske at vi kunne gifte oss", men en seriøs samtale der du forteller nøyaktig det du beskriver her, hvordan hans unnvikenhet angående giftermål og det at han presset deg til abort får deg til å føle deg? Hvis nei: Jeg ville ha startet der. Og jeg ville ha vært tydelig på at forholdet nå henger i en tynn tråd. Veldig tynn, faktisk, og at dersom han virkelig vil være sammen med deg og mener noe med de pene ordene så må han vise det i handling også.

Hvis ja (at du har snakket med ham, at han vet alle disse tingene og likevel bare driter i det): Hvorfor gidder du?

Ja så utrolig mange ganger de siste fire årene. Har sagt at det er viktig for meg for å føle en trygghet på at han vil ha meg da han ikke ønsket familie med meg, han har sagt at han skjønner det og at det skal skje - men ingenting skjer.

Har egentlig tatt avgjørelsen om å flytte flere ganger og når det kommer så langt at han skjønner at jeg mener alvor da jeg har funnet hus og alt, da ber han på sine knær om at alt skal bli annerledes og at ting skal skje nå. Jeg elsker ham og vil så gjerne det så har endt med at jeg da blir, men så er det det samme opp igjen:(

Anonymkode: 15e25...198

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Eksen var «gal fra første stund», men likevel valgte han å gifte seg med henne, og han valgte henne som mor til sine barn…? Fascinerende med menn som snakker ned eksen sin, men ikke skjønner at de samtidig setter et stoooer rødt flagg i sin egen panne.

For øvrig: Døm en person ut fra personens handlinger, ikke hva han sier til deg og løfter han gir.

Anonymkode: a78dd...e61

Enig, trodde alle de tingene han sa om eksen først men etter at jeg nå har snakket med henne flere ganger virker hun som en hyggelig dame.

De giftet seg ikke men han fridde til henne. Han har alltid sagt at han så gjerne vil oppleve å gifte seg med den rette, men det er jo tydeligvis ikke meg etter over 8 år... Føler meg så utrolig tilsidesatt og merker at jeg er begynt å bli bitter for alle årene jeg har vært her.

Anonymkode: 15e25...198

[Anonym bruker]

Jeg tror ikke et barn eller et giftemål kommer til å bøte på usikkerheten din. Det at han ikke ønsker flere barn behøver ikke å bety at han ikke ser for seg resten av livet med deg. Det er også mange som ikke ser vitsen med å gifte seg. Mange ønsker ikke dette når de har barn fra før. Et barn eller et giftermål er jo heller ingen garanti for at dere ikke går hver deres vei senere. Jeg tenker du må finne andre måter å slå deg til ro med forholdet deres på. Hva er det som gjør at du er usikker på at han vil satse på deg? Det er det dere må jobbe med. Er det bare du som er usikker fordi du har brent deg før, så kan det være lurt for deg å jobbe med dette. Det kan virke kvelende på en partner å stadig bli bedt om bekreftelse og indirekte få beskjed om at partner ikke stoler på deg.

Men helt uavhengig av usikkerhet og bekreftelse - få dere samboerkontrakt slik at det blir ryddig om dere går fra hverandre eller den ene faller fra. 

Anonymkode: 3fa2a...268

[Anonym bruker]

Du sier du er redd for å ikke finne kjærligheten igjen... men er dette kjærlighet??

Anonymkode: 8c3ee...84e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 17.1.2026 den 23.09):

 

Ts her. Er bare så redd for å ikke finne kjærligheten igjen som voksen, for vi gjør jo mye fint sammen.

Men denne følelsen av at han ikke mener det like seriøst som meg gnager. 

Og det sårer at eksen fikk barn, frieri og alt  fra ham selv om hun tilsynelatende "var gal fra første stund". Får meg til å døle meg mye verre selv om jeg vet at jeg er ganske bra.

Anonymkode: 15e25...198

Da er han ikke den rette dessverre.  Barna da, liker de han? Husk at du skal bli bestemor etterhvert.

Anonymkode: 60ab1...059

[Superdolly]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Ja så utrolig mange ganger de siste fire årene. Har sagt at det er viktig for meg for å føle en trygghet på at han vil ha meg da han ikke ønsket familie med meg, han har sagt at han skjønner det og at det skal skje - men ingenting skjer.

Har egentlig tatt avgjørelsen om å flytte flere ganger og når det kommer så langt at han skjønner at jeg mener alvor da jeg har funnet hus og alt, da ber han på sine knær om at alt skal bli annerledes og at ting skal skje nå. Jeg elsker ham og vil så gjerne det så har endt med at jeg da blir, men så er det det samme opp igjen:(

Anonymkode: 15e25...198

Et par spørsmål: Elsker du ham egentlig, eller elsker du drømmen om ham? Elsker du den mannen som presset gjennom en abort og som stadig vrir seg unna å forplikte seg, eller elsker du drømmen om at han skal være villig til å forplikte seg, til å vise hele verden at dere hører sammen resten av livet?

For du skjønner, det er han første du får her. Han som sier alle de rette tingene men ikke mener dem. Han som ikke er villig til å forplikte seg, men som likevel vet at så lenge han fortsetter å love å gjøre det så blir du værende, ventende, håpefull.

[Himmel og hav]

Superdolly skrev (1 time siden):

Et par spørsmål: Elsker du ham egentlig, eller elsker du drømmen om ham? Elsker du den mannen som presset gjennom en abort og som stadig vrir seg unna å forplikte seg, eller elsker du drømmen om at han skal være villig til å forplikte seg, til å vise hele verden at dere hører sammen resten av livet?

For du skjønner, det er han første du får her. Han som sier alle de rette tingene men ikke mener dem. Han som ikke er villig til å forplikte seg, men som likevel vet at så lenge han fortsetter å love å gjøre det så blir du værende, ventende, håpefull.

Dette.

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 17.1.2026 den 23.09):

 

Ts her. Er bare så redd for å ikke finne kjærligheten igjen som voksen, for vi gjør jo mye fint sammen.

Men denne følelsen av at han ikke mener det like seriøst som meg gnager. 

Og det sårer at eksen fikk barn, frieri og alt  fra ham selv om hun tilsynelatende "var gal fra første stund". Får meg til å døle meg mye verre selv om jeg vet at jeg er ganske bra.

Anonymkode: 15e25...198

Hm… varsellampene blinker litt når ekser omtales som «gal fra første stund». Han stilte krav om abort…? Hva så det ultimatumet ut som? Ta abort eller så går jeg ut av forholdet? 

Anonymkode: bcfcd...6bf

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri klart å være sammen med noen som krevde at jeg tok abort! Hvert fall når han vet at du ønsket dette barnet. Også enig om hvordan han omtaler eksen. Hadde hun vært gal fra første stund, hadde han neppe fått barn med henne eller forlovet seg.

Anonymkode: eadf4...002