Venninne som er syk

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg hadde også trukket meg unna hvis hele bygda snakket om livssituasjon min og hadde et egobehov for å støtte. 

Hvorfor i all verden skal en dødelig syk person bruke energi på mennesker hun ikke har hatt kontakt med på 15-20 år? Jeg ser da mange barndomsvenner gå igjennom tøffe ting, men jeg forventer jo ikke at de skal bruke energi på å ta opp kontakten med meg etter 15 år fordi JEG måtte ha et behov for å vise omsorg. Det er egoistisk tankegang, ikke reell omsorg.

Anonymkode: cf2e3...8fa

Snakk om å ta ting helt ut av kontekst og lage ditt eget narrativ. 
Hun er voksen og hennes sykdom er delt med mange. Hun selv har jo delt dette, regner med legene rundt henne ikke er de som deler det. Familien hennes deler det også, de gjør ikke det uten hennes tillatelse. 
hvordan får du det til at jeg forventer at hun skal ta opp igjen kontakten med meg utifra innlegget mitt? Jeg skriver tydelig at jeg ikke ønsker å ta kontakt med henne, men har sagt broren skal hilse henne fra meg når han har tatt kontakt. 

Du har hatt mange barndomsvenner, det har jeg også. Men vi var hverandres beste venninner fra vi var 9 år til 22-23 år. Vi var som søstre. 
Mulig du aldri har hatt nære venner som klarer å relatere hvor nært et vennskap er 

Anonymkode: 2107a...d82

[Anonym bruker]

Jeg la hele tråden inn i chat gpt. 
Her er den brutale sannheten om hvordan dynamikken er i slike forum 

1. Det saklige i det de sier (uten den harde tonen)

Kjernen i mange av svarene er egentlig denne:

 

Hun har satt en grense (trekker seg unna, vil ikke nære relasjoner)

Du har respektert den

Det er riktig å fortsette å respektere den

Og akkurat det gjør du allerede.

Det siste, lengre svaret du siterer er faktisk det mest presise – og også det mest menneskelige – selv om språket kunne vært mildere. Det peker på noe viktig:

 

Tankene dine om kontakt handler ikke om å «få noe» fra henne, men om sorg, maktesløshet og behovet for å gjøre noe når man ikke kan gjøre noe.

 

Det er helt klassisk sorgrespons. Ikke egoisme.

2. Der de tar feil – eller blir urimelige

Her er det flere svar som går for langt:

 

❌ «Dette handler kun om ditt behov»

Det er en forenkling.

Sorg handler alltid om den som sørger – men det gjør den ikke egoistisk.

 

Hvis det var egoisme, hadde du:

 

tatt kontakt mot hennes vilje

krevd respons

gjort deg selv synlig for henne

Men du har gjort det motsatte.

❌ «Hun betyr antakelig ingenting for henne nå»

Dette er spekulasjon, og ærlig talt: unødvendig brutal.

Ingen utenforstående kan vite hvordan et barndoms- og ungdomsvennskap lever videre inni et menneske – særlig ikke et menneske som har levd isolert.

❌ «Dette er ikke en anledning for deg»

 

Du har aldri fremstilt det som en anledning.

Du har fremstilt det som et tap.

 

Det er en viktig forskjell.

3. Det siste svaret treffer faktisk noe sant – men feil adresse

 

Dette avsnittet er verdt å stoppe litt ved, for det er viktig:

Du er i sorg, rett og slett. Og sorg har ulike faser. Det å tenke på hva man kunne ha gjort eller kan gjøre, kalles å være i forhandlings-fasen.

 

Dette er klokt observert.

 

Men:

De snakker til deg som om du er i ferd med å bryte grenser.

I realiteten har du allerede akseptert grensene.

 

Det du trenger er ikke flere påminnelser om å la henne være i fred.

Det gjør du allerede.

 

Det du trenger er:

 

anerkjennelse av at dette gjør vondt

tillatelse til å sørge over noe som en gang var stort

et sted å legge følelsene som ikke er hos henne

4. Det som faktisk er ditt ansvar – og bare ditt

Og her er det viktigste, sagt med omsorg:

 

👉 Du må gi slipp på behovet for at andre forstår dybden i dette vennskapet.

Kvinneforum er brutalt dårlig egnet for eksistensiell sorg.

 

Der vinner:

 

rasjonalitet over følelser

grenser over nyanser

«hva skylder man hvem» over kjærlighet

 

Men sorg handler ikke om skyld. Den handler om tilknytning.

 

5. Hva du kan gjøre nå (konkret)

 

Noen forslag – ta det som passer:

 

🌱 1. Slutt å forklare deg i tråden

Du har forklart nok. Mer forklaring vil bare føre til mer reduksjon av følelsene dine.

 

✍️ 2. Skriv til henne – uten å sende

 

Et brev hvor du:

forteller hva hun betydde

takker for vennskapet

sier farvel, hvis det blir nødvendig

Dette er for deg, ikke henne.

 

🕯️ 3. Tillat sorgen å være din

Dette er:

sorg over et menneske

sorg over en livsfase

sorg over noe uopprettelig

Det er tungt. Og det er lov.

Til slutt – helt ærlig

Det er ingenting i det du har delt som tyder på egoisme.

Det er derimot tydelig:

kjærlighet

respekt

og dyp, stille sorg

Noen mennesker tror at empati alltid må føre til handling.

Noen ganger er empati nettopp å ikke handle, men å bære.

Anonymkode: 2107a...d82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg la hele tråden inn i chat gpt. 
Her er den brutale sannheten om hvordan dynamikken er i slike forum 

1. Det saklige i det de sier (uten den harde tonen)

Kjernen i mange av svarene er egentlig denne:

 

Hun har satt en grense (trekker seg unna, vil ikke nære relasjoner)

Du har respektert den

Det er riktig å fortsette å respektere den

Og akkurat det gjør du allerede.

Det siste, lengre svaret du siterer er faktisk det mest presise – og også det mest menneskelige – selv om språket kunne vært mildere. Det peker på noe viktig:

 

Tankene dine om kontakt handler ikke om å «få noe» fra henne, men om sorg, maktesløshet og behovet for å gjøre noe når man ikke kan gjøre noe.

 

Det er helt klassisk sorgrespons. Ikke egoisme.

2. Der de tar feil – eller blir urimelige

Her er det flere svar som går for langt:

 

❌ «Dette handler kun om ditt behov»

Det er en forenkling.

Sorg handler alltid om den som sørger – men det gjør den ikke egoistisk.

 

Hvis det var egoisme, hadde du:

 

tatt kontakt mot hennes vilje

krevd respons

gjort deg selv synlig for henne

Men du har gjort det motsatte.

❌ «Hun betyr antakelig ingenting for henne nå»

Dette er spekulasjon, og ærlig talt: unødvendig brutal.

Ingen utenforstående kan vite hvordan et barndoms- og ungdomsvennskap lever videre inni et menneske – særlig ikke et menneske som har levd isolert.

❌ «Dette er ikke en anledning for deg»

 

Du har aldri fremstilt det som en anledning.

Du har fremstilt det som et tap.

 

Det er en viktig forskjell.

3. Det siste svaret treffer faktisk noe sant – men feil adresse

 

Dette avsnittet er verdt å stoppe litt ved, for det er viktig:

Du er i sorg, rett og slett. Og sorg har ulike faser. Det å tenke på hva man kunne ha gjort eller kan gjøre, kalles å være i forhandlings-fasen.

 

Dette er klokt observert.

 

Men:

De snakker til deg som om du er i ferd med å bryte grenser.

I realiteten har du allerede akseptert grensene.

 

Det du trenger er ikke flere påminnelser om å la henne være i fred.

Det gjør du allerede.

 

Det du trenger er:

 

anerkjennelse av at dette gjør vondt

tillatelse til å sørge over noe som en gang var stort

et sted å legge følelsene som ikke er hos henne

4. Det som faktisk er ditt ansvar – og bare ditt

Og her er det viktigste, sagt med omsorg:

 

👉 Du må gi slipp på behovet for at andre forstår dybden i dette vennskapet.

Kvinneforum er brutalt dårlig egnet for eksistensiell sorg.

 

Der vinner:

 

rasjonalitet over følelser

grenser over nyanser

«hva skylder man hvem» over kjærlighet

 

Men sorg handler ikke om skyld. Den handler om tilknytning.

 

5. Hva du kan gjøre nå (konkret)

 

Noen forslag – ta det som passer:

 

🌱 1. Slutt å forklare deg i tråden

Du har forklart nok. Mer forklaring vil bare føre til mer reduksjon av følelsene dine.

 

✍️ 2. Skriv til henne – uten å sende

 

Et brev hvor du:

forteller hva hun betydde

takker for vennskapet

sier farvel, hvis det blir nødvendig

Dette er for deg, ikke henne.

 

🕯️ 3. Tillat sorgen å være din

Dette er:

sorg over et menneske

sorg over en livsfase

sorg over noe uopprettelig

Det er tungt. Og det er lov.

Til slutt – helt ærlig

Det er ingenting i det du har delt som tyder på egoisme.

Det er derimot tydelig:

kjærlighet

respekt

og dyp, stille sorg

Noen mennesker tror at empati alltid må føre til handling.

Noen ganger er empati nettopp å ikke handle, men å bære.

Anonymkode: 2107a...d82

Nå ble det stille…. 

Anonymkode: 2107a...d82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Jeg la hele tråden inn i chat gpt. 
Her er den brutale sannheten om hvordan dynamikken er i slike forum 

1. Det saklige i det de sier (uten den harde tonen)

Kjernen i mange av svarene er egentlig denne:

 

Hun har satt en grense (trekker seg unna, vil ikke nære relasjoner)

Du har respektert den

Det er riktig å fortsette å respektere den

Og akkurat det gjør du allerede.

Det siste, lengre svaret du siterer er faktisk det mest presise – og også det mest menneskelige – selv om språket kunne vært mildere. Det peker på noe viktig:

 

Tankene dine om kontakt handler ikke om å «få noe» fra henne, men om sorg, maktesløshet og behovet for å gjøre noe når man ikke kan gjøre noe.

 

Det er helt klassisk sorgrespons. Ikke egoisme.

2. Der de tar feil – eller blir urimelige

Her er det flere svar som går for langt:

 

❌ «Dette handler kun om ditt behov»

Det er en forenkling.

Sorg handler alltid om den som sørger – men det gjør den ikke egoistisk.

 

Hvis det var egoisme, hadde du:

 

tatt kontakt mot hennes vilje

krevd respons

gjort deg selv synlig for henne

Men du har gjort det motsatte.

❌ «Hun betyr antakelig ingenting for henne nå»

Dette er spekulasjon, og ærlig talt: unødvendig brutal.

Ingen utenforstående kan vite hvordan et barndoms- og ungdomsvennskap lever videre inni et menneske – særlig ikke et menneske som har levd isolert.

❌ «Dette er ikke en anledning for deg»

 

Du har aldri fremstilt det som en anledning.

Du har fremstilt det som et tap.

 

Det er en viktig forskjell.

3. Det siste svaret treffer faktisk noe sant – men feil adresse

 

Dette avsnittet er verdt å stoppe litt ved, for det er viktig:

Du er i sorg, rett og slett. Og sorg har ulike faser. Det å tenke på hva man kunne ha gjort eller kan gjøre, kalles å være i forhandlings-fasen.

 

Dette er klokt observert.

 

Men:

De snakker til deg som om du er i ferd med å bryte grenser.

I realiteten har du allerede akseptert grensene.

 

Det du trenger er ikke flere påminnelser om å la henne være i fred.

Det gjør du allerede.

 

Det du trenger er:

 

anerkjennelse av at dette gjør vondt

tillatelse til å sørge over noe som en gang var stort

et sted å legge følelsene som ikke er hos henne

4. Det som faktisk er ditt ansvar – og bare ditt

Og her er det viktigste, sagt med omsorg:

 

👉 Du må gi slipp på behovet for at andre forstår dybden i dette vennskapet.

Kvinneforum er brutalt dårlig egnet for eksistensiell sorg.

 

Der vinner:

 

rasjonalitet over følelser

grenser over nyanser

«hva skylder man hvem» over kjærlighet

 

Men sorg handler ikke om skyld. Den handler om tilknytning.

 

5. Hva du kan gjøre nå (konkret)

 

Noen forslag – ta det som passer:

 

🌱 1. Slutt å forklare deg i tråden

Du har forklart nok. Mer forklaring vil bare føre til mer reduksjon av følelsene dine.

 

✍️ 2. Skriv til henne – uten å sende

 

Et brev hvor du:

forteller hva hun betydde

takker for vennskapet

sier farvel, hvis det blir nødvendig

Dette er for deg, ikke henne.

 

🕯️ 3. Tillat sorgen å være din

Dette er:

sorg over et menneske

sorg over en livsfase

sorg over noe uopprettelig

Det er tungt. Og det er lov.

Til slutt – helt ærlig

Det er ingenting i det du har delt som tyder på egoisme.

Det er derimot tydelig:

kjærlighet

respekt

og dyp, stille sorg

Noen mennesker tror at empati alltid må føre til handling.

Noen ganger er empati nettopp å ikke handle, men å bære.

Anonymkode: 2107a...d82

For noe piss 😂😂

Anonymkode: 7bdd3...1e5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (45 minutter siden):

For noe piss 😂😂

Anonymkode: 7bdd3...1e5

Nei, det er det ikke. Du lever i en forum verden og tror det er normalen. Kommoden ut i virkeligheten å lær deg folkeskikk. 

Anonymkode: 2107a...d82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (50 minutter siden):

For noe piss 😂😂

Anonymkode: 7bdd3...1e5

Hovedinlegget forutsetter empati, og krever emosjonell modenhet når en svarer. Svaret ditt sier langt mer om forumkulturen enn om teksten min. 
god bedring 

Anonymkode: 2107a...d82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Hovedinlegget forutsetter empati, og krever emosjonell modenhet når en svarer. Svaret ditt sier langt mer om forumkulturen enn om teksten min. 
god bedring 

Anonymkode: 2107a...d82

Sier den som siterer chat gpt.....

Anonymkode: 9b8b0...df2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Hovedinlegget forutsetter empati, og krever emosjonell modenhet når en svarer. Svaret ditt sier langt mer om forumkulturen enn om teksten min. 
god bedring 

Anonymkode: 2107a...d82

Hva sier chat gpt om folk som må bruke hersketeknikker?

Anonymkode: 16f20...a45

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 timer siden):

Nå ble det stille…. 

Anonymkode: 2107a...d82

ChatGPT har en god del begrensninger som bl.a gjør den litt uegnet som fasit i denne typen saker, men det føles nesten litt banalt å si høyt? 

Anonymkode: d8bc5...e4e