Venninne som er syk

[Anonym bruker]

Ønsker dele noen tanker. 
gjennom hele ungdomstiden min hadde jeg ei bestevenninne. Vi var som tuppen og lillemor. Vi var sammen hele tiden. Vi delte alt, av både gleder, usikkerhet, latter og glede. Vi mistet kontakten i 20 årene da hun flyttet for å studere og jeg fikk mann og barn. Jeg har prøvd ta kontakt i voksen alder, men hun er avvisende. Hun har levd et ganske isolert liv på sett og vis. Har nok slitt med sitt. Nå har jeg fått vite at hun er syk og at hun muligens ikke overlever. Jeg tør ikke ta kontakt etter 20 år. Jeg tenker på henne hver dag, og på vennskapet vårt i våre glansdager. Hun orker ikke nære venner. Jeg har kontakt med broren hennes og får vite hvordan det går. 
Da vi var ungdommer trodde jeg vennskapet vårt skulle vare for alltid. Jeg er så trist og lei meg og vil bare holde rundt henne. Håper på et mirakel og at hun får leve videre 

Anonymkode: 2107a...d82

[Anonym bruker]

Ta kontakt, du kommer til å angre viss ikke! 
 

Anonymkode: 3dfa3...0d6

[Anonym bruker]

Du vil aldri angre på at du tar kontakt. (Uansett utfall av kontaktforsøket).

Du vil alltid angre hvis du ikke prøvde.

Anonymkode: 0854c...0ea

[Lovemelikeyoudo]

Ta kontakt!

[Himmel og hav]

Du kan jo ta kontakt på en måte som gjør at hun står fritt til å følge opp eller ikke. Da har du fått sendt en hilsen og sagt at du tenker på henne og hun trenger ikke ha dårlig samvittighet for å ikke ringe deg eller ta opp vennskapet igjen. 

[Anonym bruker]

Ville tatt kontakt

Har også ei bestevenninne, fra jeg var 2 år, og i studietiden sklei vi fra hverandre. Vi gikk hver våre veier og mistet kontakten etterhvert. For noen år siden så jeg at faren hennes var død. Da ringe jeg henne. Klart jeg gjorde. Vi var bestevenner hele barndommen, delt mye og vi hadde vært tett. Faren hennes var også en mann jeg hadde kjent hele barndommen. Gått inn og ut av hjemmet der.

Hun ble så glad for at jeg ringte. Vi snakkes ikke mye sammen etter det, men vi tok opp noe kontakt. 

Ta kontakt du. Ønsker hun ikke kontakt så trenger hun ikke svare, men da har du forsøkt❤️

Anonymkode: 04dcf...76d

[Anonym bruker]

Om du har kontakt med broren hennes er det vel enkelt å sende en liten hilsen, uten at hun føler seg forpliktet til å følge opp om hun har nok med seg og sitt akkurat nå?

Om du skriver en mld til henne og sier at broren hennes nevnte at hun hadde tøffe dager så du bare vil sende en hilsen og si at du tenker på henne, og at du alltid vil være der for henne, så er resten opp til henne på en måte.

Anonymkode: c9d2f...8ab

[Anonym bruker]

En av de gode tingene ved dagens kommunikasjonsmuligheter er nettopp at man kan ta kontakt med folk uten at det følger med en "forpliktelse" til å svare eller sette i gang en  samtale eller måtte svare der og da, eller i det hele tatt.  Jeg ville ikke ha skrevet at broren nevnte det, men at "jeg hørte at .... / fikk høre at det er tøffe dager... "  og et eller annet om at du tenker på henne og om hun har lyst til å prate litt / trenger noe du kan bidra med (eller noe sånn), så er du der /  må hun ikke nøle med / ikke være redd for å si i fra. 

 

Anonymkode: 0931e...91d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

En av de gode tingene ved dagens kommunikasjonsmuligheter er nettopp at man kan ta kontakt med folk uten at det følger med en "forpliktelse" til å svare eller sette i gang en  samtale eller måtte svare der og da, eller i det hele tatt.  Jeg ville ikke ha skrevet at broren nevnte det, men at "jeg hørte at .... / fikk høre at det er tøffe dager... "  og et eller annet om at du tenker på henne og om hun har lyst til å prate litt / trenger noe du kan bidra med (eller noe sånn), så er du der /  må hun ikke nøle med / ikke være redd for å si i fra. 

 

Anonymkode: 0931e...91d

Det er 20 år siden vi hadde kontakt. Når hun har avvist meg tidligere så synes jeg det er vanskelig. Jeg vil ikke sette press på henne i denne situasjonen nå. Jeg er redd det er belastende for henne å høre fra meg. Men broren hennes har hilst henne fra meg og sat jeg tenker på henne. Når jeg har møtt henne på butikken går hun rett forbi meg og hilser ikke. Jeg vet hun er slik mot mange som hun tidligere har vært venninner med. Hun er sky 

 

Anonymkode: 2107a...d82

[Himmel og hav]

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Det er 20 år siden vi hadde kontakt. Når hun har avvist meg tidligere så synes jeg det er vanskelig. Jeg vil ikke sette press på henne i denne situasjonen nå. Jeg er redd det er belastende for henne å høre fra meg. Men broren hennes har hilst henne fra meg og sat jeg tenker på henne. Når jeg har møtt henne på butikken går hun rett forbi meg og hilser ikke. Jeg vet hun er slik mot mange som hun tidligere har vært venninner med. Hun er sky 

 

Anonymkode: 2107a...d82

Da synes jeg at du skal la være å komme med flere framstøt. Du har sendt hilsninger og flere forsøk på kontakt da handler kun om ditt behov og ikke om hennes. 

[Anonym bruker]

Himmel og hav skrev (1 minutt siden):

Da synes jeg at du skal la være å komme med flere framstøt. Du har sendt hilsninger og flere forsøk på kontakt da handler kun om ditt behov og ikke om hennes. 

Det er 15 år siden jeg sendte henne en melding og prøvde ta kontakt men ble ignorert. Etter det har jeg ikke prøvd. Har snakket med henne av og til når vi har møttes tilfeldig, men det er rundt 13-14 år siden. Ellers går hun rett forbi meg. Hun har blitt kjent med flere, og det samme har skjedd med de. Hun ignorerer de. Det handler om henne og ikke alle andre. Jeg kjenner henne veldig godt fra tiden vi var venninner, og hun liker ikke folk. 

Anonymkode: 2107a...d82

[Anonym bruker]

Siden jeg har hatt kontakt med broren, er det naturlig at jeg sendte en hilsen til henne, da det er han som forteller meg om sykdommen. Han er fortsatt veldig glad i meg fra tida jeg og søsteren var venninner. 
Han har hilst henne fra meg og det føler jeg er nok. Jeg forventer ikke at hun skal oppta kontakten nå som hun er så syk. Men jeg er her om hun ønsker det. Hun har nok flere som er mer nær enn meg den tiden her. For meg blir det å ta henne med meg i hjertet mitt. Jeg vil ikke takle en avvisning heller, hun trenger ro og fred. 

Anonymkode: 2107a...d82

[Himmel og hav]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Det er 15 år siden jeg sendte henne en melding og prøvde ta kontakt men ble ignorert. Etter det har jeg ikke prøvd. Har snakket med henne av og til når vi har møttes tilfeldig, men det er rundt 13-14 år siden. Ellers går hun rett forbi meg. Hun har blitt kjent med flere, og det samme har skjedd med de. Hun ignorerer de. Det handler om henne og ikke alle andre. Jeg kjenner henne veldig godt fra tiden vi var venninner, og hun liker ikke folk. 

Anonymkode: 2107a...d82

Da gjenstår det, sånn jeg ser det, bare at du ønsker å få dekket ditt behov for å gi omsorg og mimre om gamledager. Hun ønsker det åpenbart ikke, og da er det ikke mer du kan gjøre. Det er lov å ikke like folk. 

[Anonym bruker]

Himmel og hav skrev (28 minutter siden):

Da gjenstår det, sånn jeg ser det, bare at du ønsker å få dekket ditt behov for å gi omsorg og mimre om gamledager. Hun ønsker det åpenbart ikke, og da er det ikke mer du kan gjøre. Det er lov å ikke like folk. 

Jeg vet ikke hva hennes behov er, men en bestevenninne gjennom 12 år gjennom den viktigste tiden i livet betyr mye. Det gjør den for oss begge. Klart jeg har behov for å være der for henne, se henne, snakke med henne og fortelle henne hvor glad jeg er i henne, når hun snart ikke er her mer. 
Det er en grunn til at jeg ikke har tatt kontakt, nettopp fordi hun har vært avvisende tidligere. Jeg står også i mitt og har ikke kapasitet til å prøve for så bli avvist. Vi er mange fra vår tidligere gjeng som er oppskaket og tenker på henne hele tiden, men ingen tør ta kontakt. Fordi hun er avvisende og vi er redd det føles ubehagelig for ho 

Anonymkode: 2107a...d82

[sug lut]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Jeg vet ikke hva hennes behov er, men en bestevenninne gjennom 12 år gjennom den viktigste tiden i livet betyr mye. Det gjør den for oss begge. Klart jeg har behov for å være der for henne, se henne, snakke med henne og fortelle henne hvor glad jeg er i henne, når hun snart ikke er her mer. 
Det er en grunn til at jeg ikke har tatt kontakt, nettopp fordi hun har vært avvisende tidligere. Jeg står også i mitt og har ikke kapasitet til å prøve for så bli avvist. Vi er mange fra vår tidligere gjeng som er oppskaket og tenker på henne hele tiden, men ingen tør ta kontakt. Fordi hun er avvisende og vi er redd det føles ubehagelig for ho 

Anonymkode: 2107a...d82

Du kan ikke uttale deg om hva du betyr for henne. Svaret er antakelig på en akse mellom INGENTING og FORLENGST AVSLUTTA KAPITTEL. Viktig den gang er ikke nødvendigvis viktig nå. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg vet ikke hva hennes behov er, men en bestevenninne gjennom 12 år gjennom den viktigste tiden i livet betyr mye. Det gjør den for oss begge. Klart jeg har behov for å være der for henne, se henne, snakke med henne og fortelle henne hvor glad jeg er i henne, når hun snart ikke er her mer. 
Det er en grunn til at jeg ikke har tatt kontakt, nettopp fordi hun har vært avvisende tidligere. Jeg står også i mitt og har ikke kapasitet til å prøve for så bli avvist. Vi er mange fra vår tidligere gjeng som er oppskaket og tenker på henne hele tiden, men ingen tør ta kontakt. Fordi hun er avvisende og vi er redd det føles ubehagelig for ho 

Anonymkode: 2107a...d82

Men dette handler jo om dine behov, ikke din tidligere venninne sine behov. Du må bare akseptere at hun ikke har det samme behovet som det du og dine andre venninner har.

Anonymkode: 9b8b0...df2

[Anonym bruker]

Etter at du har utdypt tenker jeg at du må forstå at dette grusomme som skjer i hennes liv ikke er en anledning for deg å få en slags oppreisning eller bevise ovenfor henne at du burde spille en større rolle i hennes liv. Hun har fått hilsen gjennom broren, det holder.

Anonymkode: e3029...8aa

[Anonym bruker]

sug lut skrev (7 timer siden):

Du kan ikke uttale deg om hva du betyr for henne. Svaret er antakelig på en akse mellom INGENTING og FORLENGST AVSLUTTA KAPITTEL. Viktig den gang er ikke nødvendigvis viktig nå. 

Som jeg skrev vet ikke jeg hennes behov, ikke du heller. Hva svaret er sitter ikke du med. 

Anonymkode: 2107a...d82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Etter at du har utdypt tenker jeg at du må forstå at dette grusomme som skjer i hennes liv ikke er en anledning for deg å få en slags oppreisning eller bevise ovenfor henne at du burde spille en større rolle i hennes liv. Hun har fått hilsen gjennom broren, det holder.

Anonymkode: e3029...8aa

På seg selv kjenner man andre.. tror man 

Anonymkode: 2107a...d82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Men dette handler jo om dine behov, ikke din tidligere venninne sine behov. Du må bare akseptere at hun ikke har det samme behovet som det du og dine andre venninner har.

Anonymkode: 9b8b0...df2

Det er 15 år siden jeg sendte en sms til henne, der hun ikke svarte. Etter det har jeg ikke tatt kontakt med henne. Vi har aldri vært uvenner. Som menneske bryr jeg meg om de rundt meg, og spesielt de som står meg nærmest, og som har stått meg nær. Livet skjer, og det er mange venninner fra ungdommen jeg har sporadisk kontakt med da vi vokste fra hverandre, folk flyttet, stiftet familier osv.  Jeg selv sto i en krise i fjor, og da var det mange som tok kontakt med meg, venner jeg ikke har snakket med på årevis som jeg gikk på skole med. 
Når tidligere nære venner er alvorlig syk har man behov for å vise omtanke. Når folk dør har man behov for å hjelpe til med hva en. Det skal være. Det er iboende hos de fleste av oss å stille opp og bidra om noen sliter. 
Da naboen vår fikk et akutt sykt barn og måtte være på sykehus i ukesvis, var det en selvfølge at vi passet hunden, hentet posten og vannet plantene. Jeg er ingen helgen, men opplever at de fleste rundt meg tenker slik. 
Jeg har ingenting uoppgjort med barndomsvenninnen min, hun er snill og har ingen uvenner eller er involvert i noe drama slik jeg kjente henne og slik folk kjenner henne. 
Nå når hun er svært syk er det ikke sikkert hun vil ha kontakt med tidligere venner. Kanskje - kanskje ikke. Men det er hvertfall ikke forventet at det er hun som skal ta kontakt. 
Å sende en hilsen som jeg gjorde har jeg hvertfall fått vist omtanke, uten at det stilles noe krav tilbake. 
Jeg er voksen og har også voksne barn hun aldri har vært en del av. Hele bygda snakker om dette og har omtanke og omsorg og behov for å støtte. 
Jeg vil tro hun har kontakt med de hun trenger nå. 

Anonymkode: 2107a...d82

[Anonym bruker]

Jeg ville sendt en melding og sagt at jeg tenker på henne, og at hun alltid har betydd mye for deg. Du kan også si at du respekterer at hun ikke ønsker kontakt, men at du bare ville si at du tenker på henne og ønsker henne godt bedring. Ingenting egoistisk eller problematisk med det. Det er ingen som tar seg nær av en omsorgsfull melding. Mange spesielle mennesker som har svart deg over her. 

Anonymkode: c3066...6b2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 1.1.2026 den 16.47):

Han har hilst henne fra meg og det føler jeg er nok.

Enig med deg.

Tenker at du må bare slå deg til ro med at det ER vondt når noen er syk og kanskje dør som ung, det er DEN smerten du føler på nå.

Det du merker er IKKE den smerten om at du ikke har gjort nok, for det har du.

Anonymkode: 21136...e31

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

Enig med deg.

Tenker at du må bare slå deg til ro med at det ER vondt når noen er syk og kanskje dør som ung, det er DEN smerten du føler på nå.

Det du merker er IKKE den smerten om at du ikke har gjort nok, for det har du.

Anonymkode: 21136...e31

De fleste hadde nok kanskje følt på smerte og sorg når en man har hatt i livet sitt over flere år, og som har betydd mye blir alvorlig syk og mest sannsynlig kan gå bort. Det er sjokk og vantro. Alle oppegående folk med kontakt med omverden og folk kjenner på det. Hvis ikke er man jo psykopat 

Anonymkode: 2107a...d82

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (15 minutter siden):

De fleste hadde nok kanskje følt på smerte og sorg når en man har hatt i livet sitt over flere år, og som har betydd mye blir alvorlig syk og mest sannsynlig kan gå bort. Det er sjokk og vantro. Alle oppegående folk med kontakt med omverden og folk kjenner på det. Hvis ikke er man jo psykopat 

Anonymkode: 2107a...d82

Ja.

Poenget mitt er at denne smerten ofte medfører et sterkt ønske om å gjøre noe for at ting skal gå bedre, uten at du har en reell mulighet for å gjøre noe for at ting skal gå bedre.

For å oversette til en annen person; Hadde du vært moren hennes og hatt kontakt med henne, hadde du kanskje oppsøkt en prest eller en healer, i håp om at det ville hjulpet. Men det ville ikke det.

På samme måte så vil det å ta kontakt med henne, eller ikke gjøre det, ikke kunne hjelpe henne.

Så poenget mitt er at dine tanker om å ta kontakt med henne, egentlig handler mer om fortvilelse over at hun er syk og muligens kommer til å dø, enn de handler om kontakt/ikke kontakt.

Du er i sorg, rett og slett. Og sorg har ulike faser. Det å tenke på hva man kunne ha gjort eller kan gjøre, kalles å være i forhandlings-fasen.

Jeg vet ikke om jeg fikk skrevet noe mer tydelig nå. 

Anonymkode: 21136...e31

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 2.1.2026 den 1.46):

Det er 15 år siden jeg sendte en sms til henne, der hun ikke svarte. Etter det har jeg ikke tatt kontakt med henne. Vi har aldri vært uvenner. Som menneske bryr jeg meg om de rundt meg, og spesielt de som står meg nærmest, og som har stått meg nær. Livet skjer, og det er mange venninner fra ungdommen jeg har sporadisk kontakt med da vi vokste fra hverandre, folk flyttet, stiftet familier osv.  Jeg selv sto i en krise i fjor, og da var det mange som tok kontakt med meg, venner jeg ikke har snakket med på årevis som jeg gikk på skole med. 
Når tidligere nære venner er alvorlig syk har man behov for å vise omtanke. Når folk dør har man behov for å hjelpe til med hva en. Det skal være. Det er iboende hos de fleste av oss å stille opp og bidra om noen sliter. 
Da naboen vår fikk et akutt sykt barn og måtte være på sykehus i ukesvis, var det en selvfølge at vi passet hunden, hentet posten og vannet plantene. Jeg er ingen helgen, men opplever at de fleste rundt meg tenker slik. 
Jeg har ingenting uoppgjort med barndomsvenninnen min, hun er snill og har ingen uvenner eller er involvert i noe drama slik jeg kjente henne og slik folk kjenner henne. 
Nå når hun er svært syk er det ikke sikkert hun vil ha kontakt med tidligere venner. Kanskje - kanskje ikke. Men det er hvertfall ikke forventet at det er hun som skal ta kontakt. 
Å sende en hilsen som jeg gjorde har jeg hvertfall fått vist omtanke, uten at det stilles noe krav tilbake. 
Jeg er voksen og har også voksne barn hun aldri har vært en del av. Hele bygda snakker om dette og har omtanke og omsorg og behov for å støtte. 
Jeg vil tro hun har kontakt med de hun trenger nå. 

Anonymkode: 2107a...d82

Jeg hadde også trukket meg unna hvis hele bygda snakket om livssituasjon min og hadde et egobehov for å støtte. 

Hvorfor i all verden skal en dødelig syk person bruke energi på mennesker hun ikke har hatt kontakt med på 15-20 år? Jeg ser da mange barndomsvenner gå igjennom tøffe ting, men jeg forventer jo ikke at de skal bruke energi på å ta opp kontakten med meg etter 15 år fordi JEG måtte ha et behov for å vise omsorg. Det er egoistisk tankegang, ikke reell omsorg.

Anonymkode: cf2e3...8fa