5 min inn i det nye året..

[Anonym bruker]

Så krangler jeg og mannen.. happy new year, flott start på det nye året😔

han drev å klager hele tiden når vi stod ute, på meg at jeg ikke kastet de små heksehylene langt nok vekk.. for tenk om de traff bilene. Men det gjor det aldri og jeg kastet det jeg klarte og de var der jeg kastet dem hver gang. Det endte med at 5 min over 12 så tok jeg mine små raketter og gikk inn, lei for jeg ikke fikk koset meg, fikk bare brukt 5 stk og har mye igjen😢 jeg er den jenta/damen som liker og har alltid likt de små rakettene, ufoer osv. Men har en mann som er så sur og grinete.. er så lei og kjenner jeg har en uro i kroppen av det. Hele 2025 har vært ett stor krangel mellom oss.. og ja folk her mener hvorfor orker du, gå i fra hverandre osv.. har tenkt mange ganger på det men er avhengig av han pga min fysiske sykdom. Han som hjelper meg i hverdagene og min familie kan ikke. Hadde jeg vært frisk hadde jeg avsluttet for lenge siden, for dette gjør psyken min verre til tider. 

Anonymkode: 2ee65...a2f

[Anonym bruker]

Han er sikkert også utslitt av å ha en handikappet kone?

Ingenting tærer sånn på forholdet som sykdom.

Jeg synes forsettet ditt for 2026 skal være å bli mer selvstendig og klare deg mer selv. Søk om BPA, hjelpemidler gjennom hjelpemiddelsentralen, vaskehjelp osv. 

Vær en glede for han, og la han være en glede for deg. Han er partneren din, ikke sykepleieren og hjelpemannen din, forholdet blir helt skakkjørt om det er sånn dere lever sammen.

Hilsen ei som også er ufør pga fysisk skade.

Anonymkode: 8a9cf...4fe

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 timer siden):

Så krangler jeg og mannen.. happy new year, flott start på det nye året😔

han drev å klager hele tiden når vi stod ute, på meg at jeg ikke kastet de små heksehylene langt nok vekk.. for tenk om de traff bilene. Men det gjor det aldri og jeg kastet det jeg klarte og de var der jeg kastet dem hver gang. Det endte med at 5 min over 12 så tok jeg mine små raketter og gikk inn, lei for jeg ikke fikk koset meg, fikk bare brukt 5 stk og har mye igjen😢 jeg er den jenta/damen som liker og har alltid likt de små rakettene, ufoer osv. Men har en mann som er så sur og grinete.. er så lei og kjenner jeg har en uro i kroppen av det. Hele 2025 har vært ett stor krangel mellom oss.. og ja folk her mener hvorfor orker du, gå i fra hverandre osv.. har tenkt mange ganger på det men er avhengig av han pga min fysiske sykdom. Han som hjelper meg i hverdagene og min familie kan ikke. Hadde jeg vært frisk hadde jeg avsluttet for lenge siden, for dette gjør psyken min verre til tider. 

Anonymkode: 2ee65...a2f

Det er veldig urettferdig mot han å bli kun for at han skal hjelpe deg i det daglige, når du tydeligvis ikke vil være sammen med han. 

Anonymkode: 9df69...692

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Han er sikkert også utslitt av å ha en handikappet kone?

Ingenting tærer sånn på forholdet som sykdom.

Jeg synes forsettet ditt for 2026 skal være å bli mer selvstendig og klare deg mer selv. Søk om BPA, hjelpemidler gjennom hjelpemiddelsentralen, vaskehjelp osv. 

Vær en glede for han, og la han være en glede for deg. Han er partneren din, ikke sykepleieren og hjelpemannen din, forholdet blir helt skakkjørt om det er sånn dere lever sammen.

Hilsen ei som også er ufør pga fysisk skade.

Anonymkode: 8a9cf...4fe

Vi har søkt flere ganger på BPA, får det ikke, eneste vi fikk var praktisk bistand og det var mer stress enn hjelp. Så vi har prøvet det meste. Ja jeg skjønner den, men han er kronisk sur om det er mer hjelp eller ikke. Finner alltid ting å bli irritert på. Jeg føler jeg mister meg selv nå, for jeg skal svelge unna så mye han sier og gjør. Han får meg til å tvile på meg selv. Liksom at han vet han kan si slike ting til meg da han vet at jeg sliter med å flytte fra hab

Anonymkode: 2ee65...a2f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er veldig urettferdig mot han å bli kun for at han skal hjelpe deg i det daglige, når du tydeligvis ikke vil være sammen med han. 

Anonymkode: 9df69...692

Han vet om det selv, og jeg har sagt det til han flere ganger.  Ja vi er glad i hverandre osv men egentlig passer vi dårlig sammen. 

Anonymkode: 2ee65...a2f

[Yellow Brick Road]

Han hjelper deg i det daglige?  Det burde være det viktigste. 

Jeg har ikke greie på fyrverkeri, for i har det ikke selv og jeg synes at det burde vært forbudt i trange nabolag og nær parkeringsplasser etc.  Men kan mannen ha et poeng med det å treffe biler?  Selv om du ikke traff noen i går?  Selv om det gikk bra, så trenger ikke det å bety at det er lurt å gjøre det.  Grensa mellom å gå bra og ikke, kan være smal.  Det at du ikke klarer å kaste langt nok, betyr ikke at du da bare må få kaste det du kan for så håpe at det går bra.  Hva om du hadde truffet en av bilene? 

Jeg hadde blitt rasende om noen kastet fyrverkeri rett i nærheten av min bil med unnskyldningen at de klarte ikke å kaste lenger. 

Endret 1. januar av Yellow Brick Road

[Anonym bruker]

Dette handler ikke om fyrverkeriet i det hele tatt. Dere har barn sammen, og du er syk. Han står for det meste og med å drifte familien, i tillegg må han hjelpe deg som du beskriver. Han er nok sliten, og mulig dere er mer venner og samarbeidspartnere i familien enn kjærester. Du skylder på at han er kronisk sur, og han er sikkert lei fordi han er sliten. 
La slike småting som i går passere og jobb heller med hovedproblemet 

Anonymkode: 3bbf7...5ae

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Vi har søkt flere ganger på BPA, får det ikke, eneste vi fikk var praktisk bistand og det var mer stress enn hjelp. Så vi har prøvet det meste. Ja jeg skjønner den, men han er kronisk sur om det er mer hjelp eller ikke. Finner alltid ting å bli irritert på. Jeg føler jeg mister meg selv nå, for jeg skal svelge unna så mye han sier og gjør. Han får meg til å tvile på meg selv. Liksom at han vet han kan si slike ting til meg da han vet at jeg sliter med å flytte fra hab

Anonymkode: 2ee65...a2f

Men det er ikke «vi» som trenger BPA. Det er du! «Vi» trenger ikke praktisk bistand, du trenger praktisk bistand. Du må bli selvstendig, han skal være kjæresten din ikke pleieren din. 

Anonymkode: 7741f...3fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Vi har søkt flere ganger på BPA, får det ikke, eneste vi fikk var praktisk bistand og det var mer stress enn hjelp. Så vi har prøvet det meste. Ja jeg skjønner den, men han er kronisk sur om det er mer hjelp eller ikke. Finner alltid ting å bli irritert på. Jeg føler jeg mister meg selv nå, for jeg skal svelge unna så mye han sier og gjør. Han får meg til å tvile på meg selv. Liksom at han vet han kan si slike ting til meg da han vet at jeg sliter med å flytte fra hab

Anonymkode: 2ee65...a2f

Hva tenker du om hvordan han har det? Kanskje han og har mistet seg selv oppi alt dette. Det er tøft å være kronisk syk, skjønner det er vondt når han er kronisk sur. Men det er tøft å være pårørende og mer eller mindre pleier til en kronisk syk og. Høres ut som om dere har gått dere fast i et negativr spor.

Anonymkode: 9df69...692

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Men det er ikke «vi» som trenger BPA. Det er du! «Vi» trenger ikke praktisk bistand, du trenger praktisk bistand. Du må bli selvstendig, han skal være kjæresten din ikke pleieren din. 

Anonymkode: 7741f...3fa

Hah, ja si det til kommunen. Er ikke vi som har søkt til oss men til meg.  Hvis det hadde vært så enkelt så hadde det ikke vært noe problem

Anonymkode: 2ee65...a2f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Hva tenker du om hvordan han har det? Kanskje han og har mistet seg selv oppi alt dette. Det er tøft å være kronisk syk, skjønner det er vondt når han er kronisk sur. Men det er tøft å være pårørende og mer eller mindre pleier til en kronisk syk og. Høres ut som om dere har gått dere fast i et negativr spor.

Anonymkode: 9df69...692

Selvfølgelig er det ikke lett for han heller alltid men det rettferdiggjør ikke at han kan behandle meg som dritt og gjør meg sykere. Jeg prøvdte å snakke med han ikveld men det går ikke. Han er en som er oppvokst med at å vise følelser er svakhet og man skal jobbe og det er en stolthet. Jeg må tåle at han sier ting hardt til meg osv. jeg forteller han at jeg er ikke trygg på han pga han aviser meg og mine følelser, og det praktiske rundt det andre er ikke nok for å gjør meg trygg. Men eneste han hører er at jeg angriper han. Selv om jeg snakker rolig og forklarer det er ikke angripende men hva jeg savner og trenger ifra han. Men han går heller i offer rollen. Han har alltid vært slikt, før jeg ble syk også. Han er en mann som kunne levd på 50 tallet for det var jobben viktigst. Den personen han viser seg for sine kollegaer er en annen jeg før her hjemme. Å si han er trøtt og sliten er ikke noe jeg får gjort noe med da han ikke ønsker å jobbe mindre heller, da snakker vi å jobbe normale arbeidstimer. Jeg gjør det meste hjemme utenom å handle og å lage mat, så det å være sur og sliten pga meg er ikke noe jeg mener jeg fortjener . 
Ja han tar å gjør andre ting også som ute i hagen men det er kun om sommeren og en gang, ellers klipper plenen seg selv. 
å snakke med noen ønsker han ikke heller. Jeg vil få hjelp men det nekter han på. Ikke vil han snakke alene heller så jeg sa til han nå ikveld at jeg orker snart ikke mer. Jeg mister meg selv oppi dette og min magefølelse har gått i vrange for han mener jeg ikke bør hørre på den alltid. Så jo det er mer enn bare ett fyrverkeri på nyttår.. mange år med fortvilse. Jeg sa til han også at han vil nok ikke forandre seg for han ikke ser at han trenger det, siden jeg ikke klarer å gå. Men eg sa og at går jeg så kommer jeg ikke tilbake. Da har jeg tatt ett steg som har krevet meg mye og da er det bare en vei

Anonymkode: 2ee65...a2f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Hah, ja si det til kommunen. Er ikke vi som har søkt til oss men til meg.  Hvis det hadde vært så enkelt så hadde det ikke vært noe problem

Anonymkode: 2ee65...a2f

Jeg tenkte ikke konkret på søknadsprosessen, jeg tenkte faktisk på det mentale, på din innstilling. Det kan være en del av problemet at du formulerer «vi» når du burde formulere «jeg». Han skal ikke være pleieren din, jeg erkjenner at han er det, men målet må være at din hverdag rent praktisk går rundt uten ham. 

Anonymkode: 7741f...3fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Selvfølgelig er det ikke lett for han heller alltid men det rettferdiggjør ikke at han kan behandle meg som dritt og gjør meg sykere. Jeg prøvdte å snakke med han ikveld men det går ikke. Han er en som er oppvokst med at å vise følelser er svakhet og man skal jobbe og det er en stolthet. Jeg må tåle at han sier ting hardt til meg osv. jeg forteller han at jeg er ikke trygg på han pga han aviser meg og mine følelser, og det praktiske rundt det andre er ikke nok for å gjør meg trygg. Men eneste han hører er at jeg angriper han. Selv om jeg snakker rolig og forklarer det er ikke angripende men hva jeg savner og trenger ifra han. Men han går heller i offer rollen. Han har alltid vært slikt, før jeg ble syk også. Han er en mann som kunne levd på 50 tallet for det var jobben viktigst. Den personen han viser seg for sine kollegaer er en annen jeg før her hjemme. Å si han er trøtt og sliten er ikke noe jeg får gjort noe med da han ikke ønsker å jobbe mindre heller, da snakker vi å jobbe normale arbeidstimer. Jeg gjør det meste hjemme utenom å handle og å lage mat, så det å være sur og sliten pga meg er ikke noe jeg mener jeg fortjener . 
Ja han tar å gjør andre ting også som ute i hagen men det er kun om sommeren og en gang, ellers klipper plenen seg selv. 
å snakke med noen ønsker han ikke heller. Jeg vil få hjelp men det nekter han på. Ikke vil han snakke alene heller så jeg sa til han nå ikveld at jeg orker snart ikke mer. Jeg mister meg selv oppi dette og min magefølelse har gått i vrange for han mener jeg ikke bør hørre på den alltid. Så jo det er mer enn bare ett fyrverkeri på nyttår.. mange år med fortvilse. Jeg sa til han også at han vil nok ikke forandre seg for han ikke ser at han trenger det, siden jeg ikke klarer å gå. Men eg sa og at går jeg så kommer jeg ikke tilbake. Da har jeg tatt ett steg som har krevet meg mye og da er det bare en vei

Anonymkode: 2ee65...a2f

Du har gitt ham et ultimatum? Du bør bare begynne å pakke med én gang. 

Anonymkode: 7741f...3fa

[Anonym bruker]

Her kan du takke det selv, Hi fordi du ikke tåler mer. 

Anonymkode: 20f32...2f4

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Her kan du takke det selv, Hi fordi du ikke tåler mer. 

Anonymkode: 20f32...2f4

Jeg lurer veldig på hva hi har skrevet som gjør at folk kan konkludere så mye som det gjøres i denne tråden? Hvordan kan du vite at hi ikke «tåler mer»? Hva tåler hun, og hva tåler hun ikke? Hva burde hun tåle mer av, helt konkret?

Hvilke detaljer har dere rundt hva hi får og ikk får av hjelp fra mannen i hverdagen?

Hi klager over at mannen er sur og grinete. Det virker som om de fleste i denne tråden konkluderer med at det er hi sin skyld. Hvordan kan dere vite at ikke his mann er urimelig sur og grinete?

Anonymkode: 4ea9b...be0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg lurer veldig på hva hi har skrevet som gjør at folk kan konkludere så mye som det gjøres i denne tråden? Hvordan kan du vite at hi ikke «tåler mer»? Hva tåler hun, og hva tåler hun ikke? Hva burde hun tåle mer av, helt konkret?

Hvilke detaljer har dere rundt hva hi får og ikk får av hjelp fra mannen i hverdagen?

Hi klager over at mannen er sur og grinete. Det virker som om de fleste i denne tråden konkluderer med at det er hi sin skyld. Hvordan kan dere vite at ikke his mann er urimelig sur og grinete?

Anonymkode: 4ea9b...be0

Tusen takk.
Når jeg åpner meg opp og får bare angrep tilbake gjør dere her inne akkurat det samme som min mann har gjort i alle år. Og det er vondt 

Anonymkode: 2ee65...a2f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk.
Når jeg åpner meg opp og får bare angrep tilbake gjør dere her inne akkurat det samme som min mann har gjort i alle år. Og det er vondt 

Anonymkode: 2ee65...a2f

Enig med deg. Dette var stygt og ensidig fra de andre. De tror han er en slave som er uten egen vilje og bare er sammen med deg fordi han ikke klarer å tenke selv og må settes fri av deg. De forstår ikke at han faktisk kan være glad i deg, noe han tydelig er, selv om forholdet gnisser litt for tiden. Det er et nytt år. Nye muligheter. Godt nytt år, hi! ❤️ 

Anonymkode: 6ed92...764

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Enig med deg. Dette var stygt og ensidig fra de andre. De tror han er en slave som er uten egen vilje og bare er sammen med deg fordi han ikke klarer å tenke selv og må settes fri av deg. De forstår ikke at han faktisk kan være glad i deg, noe han tydelig er, selv om forholdet gnisser litt for tiden. Det er et nytt år. Nye muligheter. Godt nytt år, hi! ❤️ 

Anonymkode: 6ed92...764

Selvfølgelig er han glad i hi! Det er ingen som har sagt noe annet. Men det fremgår jo at hi og mannen er inne i en ganske kjip spiral hvor de enten er kjipe begge to eller også utslitte og dermed kjipe mot hverandre. Det er jo gjerne sånn at man går seg fast i gjørma og når man blir sliten blir både tålegrensen og grensen for irritasjon og sinne lavere. 
Jeg for min del har prøvd å råde HI til å skaffe seg mer hjelp sånn at hun og mannen kan bli kjærester og ikke fortsette i et pasient/pleier-forhold. I et sånt forhold er det ingen likeverdige partnere, der er makten veldig skjevt fordelt. Det kan den ikke være om forholdet skal fungere som et godt partnerskap. 
HI er sårbar, uten tvil, men det er mannen også vil jeg tro

Anonymkode: 7741f...3fa

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (25 minutter siden):

Selvfølgelig er han glad i hi! Det er ingen som har sagt noe annet. Men det fremgår jo at hi og mannen er inne i en ganske kjip spiral hvor de enten er kjipe begge to eller også utslitte og dermed kjipe mot hverandre. Det er jo gjerne sånn at man går seg fast i gjørma og når man blir sliten blir både tålegrensen og grensen for irritasjon og sinne lavere. 
Jeg for min del har prøvd å råde HI til å skaffe seg mer hjelp sånn at hun og mannen kan bli kjærester og ikke fortsette i et pasient/pleier-forhold. I et sånt forhold er det ingen likeverdige partnere, der er makten veldig skjevt fordelt. Det kan den ikke være om forholdet skal fungere som et godt partnerskap. 
HI er sårbar, uten tvil, men det er mannen også vil jeg tro

Anonymkode: 7741f...3fa

Dette skrev du: 

«Men det er ikke «vi» som trenger BPA. Det er du! «Vi» trenger ikke praktisk bistand, du trenger praktisk bistand. Du må bli selvstendig, han skal være kjæresten din ikke pleieren din.»

Her antar du en hel masse som du ikke har grunnlag for, kun basert på dine fordommer. Fordi hi bruker «vi», så konkluderer du for det første med at hi ikke forstår at hun er den pleietrengende i forholdet, og videre at hi mener at mannen skal være pleieren hennes. Hvor i alle dager tar du dette fra?

Jeg vet ikke hva slags ekteskap eller forhold du er vant med, men i de fleste forhold er det vanlig å bruke «vi». Hvis en har utfordringer, så er det «viet», paret, som støtter hverandre og søker bistand. At hi bruker «vi» i denne sammenhengen innebærer virkelig ikke at hun ikke innser at hun er den som har behov for hjelpen «viet» søker etter.

Og på hvilket grunnlag evner du å konkludere med at ekteparet er «slitne»? Skriver hi noe om hvor omfattende hjelpen hun trenger fra mannen er, og hvor sliten dette gjør ham? Vet du hvor mange oppgaver mannen til hi må gjøre som ikke en hvilken som helst annen person med familie må utføre? Vet du noe om hverdagen deres?

Hi beskriver det som en mann som blir sur og irritert fordi hun ikke kaster langt nok, og hønseforumet konkluderer med at hi er ei heks som bruker mannen som sin personlige pleier. Ingen fornekter seg, altså.

Anonymkode: 4ea9b...be0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Hi beskriver det som en mann som blir sur og irritert fordi hun ikke kaster langt nok, og hønseforumet konkluderer med at hi er ei heks som bruker mannen som sin personlige pleier. Ingen fornekter seg, altså.

Dette er jo bare tull. Men du dreper galant tråden til hi i det minste.

Anonymkode: 9df69...692

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Dette er jo bare tull. Men du dreper galant tråden til hi i det minste.

Anonymkode: 9df69...692

På hvilken måte drepe jeg tråden? Ved å ikke være enig i alle «stakkars mannen din er sikker sleeeteeen»-svarene? Ved å stille spørsmål ved hvorfor voksne mennesker har dette behovet for å danne seg konklusjoner på syltynt grunnlag? Så vidt jeg kan se er tråden høyst levende, så her driver du også og konkluderer på fullstendig svingende grunnlag.

Anonymkode: 4ea9b...be0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Enig med deg. Dette var stygt og ensidig fra de andre. De tror han er en slave som er uten egen vilje og bare er sammen med deg fordi han ikke klarer å tenke selv og må settes fri av deg. De forstår ikke at han faktisk kan være glad i deg, noe han tydelig er, selv om forholdet gnisser litt for tiden. Det er et nytt år. Nye muligheter. Godt nytt år, hi! ❤️ 

Anonymkode: 6ed92...764

Ja hadde det vært omvendt at mannen var syk og jeg ikke så hadde tonen vært noe annet. Jeg er ikke overrasket for kvinner støtter aldri kvinner og har man sjangs å kaste noen under bussen så er de der med en gang. Som om det er jeg som er den store stygge ulven. 
Og jeg skriver vi for vi er ett par. At den andre personen i innlegget her ikke skjønner at ektepar ofte referere seg som vi, er ikke min feil. Men jeg har søkt der det går an å søke. Kommunen, bpa osv. jeg får ikke hjelp så lenge jeg har en frisk Oppegående mann her hjemme som skal ta 50 % av det hjemme. Selv om det går ut over forhold eller ei, så bryr de seg fint lite. Jeg hadde hjelp til vask av klær, toalett og gulv, men det ble ett mas, for jeg fikk forskjellige folk hele tiden selv om jeg spurte etter faste folk, gulvet klarte de å ødelegge da de kastet over gulvmatten på vått gulv. De kom ikke den tiden de skulle komme. Privat hjelp er kjempe dyrt noe jeg eller vi har råd til. Å fortelle at mannen min ikke er min pleier eller sykepleier hjelper verken min eller vår situasjon noe bedre når samfunnet og kommunen har lagt opp til noe annet. Vi kan ikke trylle og hadde dere bare visst hvor mange par og alene mennesker her i landet som ikke får hjelp til det de trenger til så hadde dere vært sjokkert. 

Og nei du ødelegger ikke min tråd, tvert imot. Jeg er så lei av enkelte mennesker her inne som trur at de har hele vettet og sitter på fakta. Hadde det vært så enkelt som enkelte skriver her inne, hadde jeg ikke trengt å ytre min sårbarhet heller. Da hadde jo alt vært i ordren. 
 

Anonymkode: 2ee65...a2f

[Anonym bruker]

Har den sykdommen / diagnosen du har noen "støtteperson" eller interesseorganisasjon lokalt eller nasjonalt?  Om det finnes synes jeg at du skal ta kontakt med dem og høre hva de kan bidra med.  Eller har kommunen noen?  Om ikke, så kan fastlegen eller eventuelt behandlende lege - om du har en,  også være et alternativ.  Jeg vil si det så enkelt som at uten noen å snakke med og noen som kan bidra med hjelp, støtte, omsorg (også for mannen), vil dette antageligvis gå rett i dunken om dere ikke få hjelp.  Det er lett å havne i en fastlås situasjon hvor man blir mer opptatt av å bebreide hverandre enn å finne løsninger som begge kan fungere med. Det kan også være andre folk i kommunen som har om ikke all, så i alle fall en del kunnskap om sånne ting.  Dere er garantert ikke de eneste, de første eller de siste som sliter når en blir syk og trenger hjelp over en lengre perioden.  Mannen din kan være akkurat lite sliten, oppgitt og utmattet som deg, selv om du er syk og ikke han.   Antageligvis er det ikke han eller du som trenger hjelp, men dere.  Det er absolutt ikke uvanlig ved kronisk sykdom, eller andre livshendelser at det kan bli sånn.  Og det er nødvendigvis ingen sin skyld heller, eller det kan være "alles".  Det er ikke for "moro skyld" at en del sykdommer har  interesseorganisasjoner som enten privat eller med offentlig støtte har et hjelpeapparat med kurs, samtaler etc som går like mye til pårørende som til den som er syk.  

Mulig at mannen din er en dritt, men muligheten er også at han er rådvill og har låst seg selv i et mønster som gjør at han ikke klarer å takle ting som han burde, og kanskje egentlig også ville. 

Anonymkode: 969e6...b97

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 1.1.2026 den 11.16):

Han er sikkert også utslitt av å ha en handikappet kone?

Ingenting tærer sånn på forholdet som sykdom.

Jeg synes forsettet ditt for 2026 skal være å bli mer selvstendig og klare deg mer selv. Søk om BPA, hjelpemidler gjennom hjelpemiddelsentralen, vaskehjelp osv. 

Vær en glede for han, og la han være en glede for deg. Han er partneren din, ikke sykepleieren og hjelpemannen din, forholdet blir helt skakkjørt om det er sånn dere lever sammen.

Hilsen ei som også er ufør pga fysisk skade.

Anonymkode: 8a9cf...4fe

Det der var stygt sagt. Jeg har selv store helseutfordringer, men mannen er ikke lei. Ikke synse over dette. Stygt gjort av deg. Forhold deg til det HI sier. Ikke dra dine ting inn i dette. 

Da kan jeg si det omvendte, det jeg opplever. Mannen er fornøyd med meg selvom jeg er syk. 

 

Anonymkode: 2f6c3...0a0

[Anonym bruker]

Kjære HI. Jeg svarer bare på det du skriver. 

Dere stod kanskje litt for nærme biler. Kunne dere ikke flyttet dere? 

Du trengte ikke gå inn. Gjør deg selv lykkelig! Rist det av deg, fyr opp fyrverkeri som du vil. ❤️

 

Anonymkode: 2f6c3...0a0