Gå til innhold

Råd?


Anbefalte innlegg

Skrevet

Denne jula er tung. Vi har gjort alt for å skape ei fin jul. Vasket hus, pyntet både ute og inne, bakt og laget ei fin jul i huset. Kjøpt inn masse god mat, gaver og alt slik det alltid har vært. 
På tross av.. 

Vi har hatt et forferdelig tungt og vanskelig år i 2025. Året der alt som er vondt har kommet som perler på en snor. 
3 vonde dødsfall i nær familie. Pluss mye annet. 2 mnd siden siste dødsfall og det var bestemor til barna våre. Barna synes julen er grusom i år og det smerter meg. 
Jeg prøver etter beste evne å senke forventningene og skape harmoni og normalitet. Med pakkekalender og julestrømper. Alt som det pleier å være. Men mentalt er vi ingen helt på plass i år. Julaften og 1. juledag er over, og de dagene er de verste da det er selskap og tradisjoner der vi mangler to rundt bordet. 
jeg prøver etter beste evne 

Anonymkode: b6de4...937

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Så leit at dere har mistet så mange i løpet av så kort tid.
Jeg tror rett og slett dere må gi hverandre tid til å sørge. Snakk med barna om det, det er helt normalt å sørge,  og man kommer ikke unna det når man mister noen man er glad i. Men gjør det sammen, gi hverandre rom og plass, vær der for hverandre.
Dere sørger antagelig ikke likt, heller, så en dag er kanskje tung for noen men lettere for andre. Vær der og del det, vis barna hvordan dere står sammen som familie, det er styrke i å stå sammen i sorg som i glede. 
Si til dere selv at denne jule er vanskelig, og sånn er det dessverre, men neste jul blir nok bedre. 
Varm hilsen til dere alle. 

Anonymkode: 289e2...3ce

Skrevet
Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Så leit at dere har mistet så mange i løpet av så kort tid.
Jeg tror rett og slett dere må gi hverandre tid til å sørge. Snakk med barna om det, det er helt normalt å sørge,  og man kommer ikke unna det når man mister noen man er glad i. Men gjør det sammen, gi hverandre rom og plass, vær der for hverandre.
Dere sørger antagelig ikke likt, heller, så en dag er kanskje tung for noen men lettere for andre. Vær der og del det, vis barna hvordan dere står sammen som familie, det er styrke i å stå sammen i sorg som i glede. 
Si til dere selv at denne jule er vanskelig, og sånn er det dessverre, men neste jul blir nok bedre. 
Varm hilsen til dere alle. 

Anonymkode: 289e2...3ce

Tusen takk. Barna er ungdommer og hun eldste trekker seg unna oss og er mye irritabel. Søker til venner. Jeg blir bekymret og vil nære nær, men hun lar oss ikke helt. Det viktigste er at hun har noen hun klarer å snakke med og slappe av sammen med. 

Anonymkode: b6de4...937

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Tusen takk. Barna er ungdommer og hun eldste trekker seg unna oss og er mye irritabel. Søker til venner. Jeg blir bekymret og vil nære nær, men hun lar oss ikke helt. Det viktigste er at hun har noen hun klarer å snakke med og slappe av sammen med. 

Anonymkode: b6de4...937

Helt enig, det viktigste er ikke hvem hun snakker med men at hun snakker med noen. Kanskje trenger hun også venner for å «slippe unna» litt, å slippe å stå i det vonde hele tiden. Det finnes ingen oppskrift eller fasit for sorg. Bare vær der når hun trenger det, det er kanskje bare det hun trenger akkurat nå.

Anonymkode: 289e2...3ce

Skrevet
Anonym bruker skrev (11 minutter siden):

Helt enig, det viktigste er ikke hvem hun snakker med men at hun snakker med noen. Kanskje trenger hun også venner for å «slippe unna» litt, å slippe å stå i det vonde hele tiden. Det finnes ingen oppskrift eller fasit for sorg. Bare vær der når hun trenger det, det er kanskje bare det hun trenger akkurat nå.

Anonymkode: 289e2...3ce

Ja, det er vanskelig den fasen der ungdommen løsriver seg, og jeg ikke har kontroll lengre. Jeg vil bare holde rundt og være der men hun trekker seg unna. Jeg får tusen tanker. Er jeg fraværende? Ser jeg henne nok? Lytter jeg nok? Det har vært vondt for henne å se meg sliten og lei meg, har jeg vært for opptatt av meg selv og mitt? Jeg spretter opp og kjører på butikken om hun vil ha en banan liksom. Jeg har vært sykmeldt og jobber redusert, kanskje er det vondt å se at jeg ikke er i full sving som jeg pleide. Jeg er ikke like ofte sosial og ute på farten som før, kanskje er det vanskelig for henne? Tusen tanker går gjennom hodet mitt. Jeg vil bare vite hva jeg kan gjøre annerledes. 

Anonymkode: b6de4...937

Skrevet
Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Ja, det er vanskelig den fasen der ungdommen løsriver seg, og jeg ikke har kontroll lengre. Jeg vil bare holde rundt og være der men hun trekker seg unna. Jeg får tusen tanker. Er jeg fraværende? Ser jeg henne nok? Lytter jeg nok? Det har vært vondt for henne å se meg sliten og lei meg, har jeg vært for opptatt av meg selv og mitt? Jeg spretter opp og kjører på butikken om hun vil ha en banan liksom. Jeg har vært sykmeldt og jobber redusert, kanskje er det vondt å se at jeg ikke er i full sving som jeg pleide. Jeg er ikke like ofte sosial og ute på farten som før, kanskje er det vanskelig for henne? Tusen tanker går gjennom hodet mitt. Jeg vil bare vite hva jeg kan gjøre annerledes. 

Anonymkode: b6de4...937

Du gjør det beste du kan, det er nok. Du er sårbar du også, selv om du er mamma, og du må også få sørge. 

Anonymkode: 289e2...3ce

Skrevet

Verken du eller barna kan vel lage en oppskrift «hvis du gjør akkurat sånn, så får jeg det bedre og er mindre lei meg». Jeg tror det viktigste er at barna dine vet at du er der hvis de trenger deg. Akkurat det ville jeg nok formidlet ganske ofte. «Jeg vet at livet har vært dritt det siste året og at jeg ikke har vært sånn som jeg pleier. Husk at jeg er glad i dere og at selv om det ikke føles sånn nå, så blir det litt bedre etter hvert.» 

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...