Anonym bruker Skrevet 22. desember 2025 #1 Skrevet 22. desember 2025 Litt inspirert av en annen trå her. Jeg har en bekjent/slektning langt ut i slekten - la oss si Hanne. Hanne har mann og barn. Hun er litt over gjennomsnittet opptatt av egentid (trene, være med venner når det skjer noe gøy). Hun er også med egen kjernefamilie, men det er stort sett mannen organiserer og finner på det de skal. Hun er opptatt av å heie på barnas aktiviteter, men sniker seg unna alt av dugnad. Søsteren hennes, Trine, har investert i relasjoner blant familie og felles venner. Hun har gratulert folk med dagen, stukket innom om noen var syke, hjulpet til, bidratt, gått på besøk, invitert, tatt en telefon osv. Hanne forventer at Trine hilser fra Hanne og skriver hennes navn på gavene, Selv sier hun at hun var med på å planlegge aktiviteter og overraskelser osv uten at hun er det osv. Trine har prøvd å få Hanne til å hjelpe til, men det skjer ikke. Ikke en gang når Trine var syk, Hanne ble alltid inkludert både med gaver og annet av slekt og venner fordi hun hørte naturlig sammen med Trine og var jo (tilsynelatende) en del av gaver og arrangemeter. Nå har Trine vært død i noen år. Hanne har ikke tatt over noe av det Trine tidligere gjorde. Gir ikke bort gaver, arrangerer ikke noe (blir sjokkert om hun selv ikke får gave og kommer gjerne i selskap, men bidrar ikke med noe). Nå har relasjonene fadet vekk. De andre gidder ikke lenger å gi gaver og invitere. Hanne er fornærmet, men blir mer og mer avhengig av mann og barn for sitt sosiale ettersom de andre ikke gidder. Det er ingen diagnose, men Hanne har vært yngst og alltid fått det som hun ville uten å måtte yte noe. Er det mulig å hjelpe slike personer til å forstå at de selv må investere i egne relasjoner? Jeg synes litt synd på Hanne. Det er jo på en måte litt foreldrenes skyld ved at de har krevd "vanlig" oppførsel, bidrag og ansvar fra Trine, mens Hanne ikke har fått noen krav, men likevel fått alle fordeler. Damen nærmer seg 50. Hun virker å være så vant med å være gratispassasjer at det å måtte bidra føles som en enorm belastning. Som i den andre tråden er det egentlig en snill dame, men hun virker ikke å forstå ansvar, bidrag og forpliktelser som det fører med om man vil beholde relasjoner som voksen. Anonymkode: 63f77...0a5
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2025 #2 Skrevet 22. desember 2025 Hvilken tråd ble du inspirert av? Anonymkode: 4c423...a33
Anonym bruker Skrevet 22. desember 2025 #3 Skrevet 22. desember 2025 Inspirer er vel kanskje et feil ord, men det ga meg assosiasjoner til denne damen. Det er en tråd her om en søster som gjerne vil ha gaver selv, men som ikke selv ønsker å bruke penger på gaver til andre og der TS oppfatter denne søsteren som snill. Denne søsteren minnet meg om min bekjent. Anonymkode: 63f77...0a5
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå