Samme folka som her inne

[Anonym bruker]

I år var jeg med i en gruppe. En teams gruppe for oss som er pårørende til folk som sliter med rus. 
Folka som er med der er på samme nivå som her inne. Alle har det bare helt for jævlig. Bare klaging. Ikke har de penger, ikke har de snekker og ikke har de nettverk. De er bitre, sinte og hater verden. 
Da jeg fortalte at vi hadde bestilt oss sydentur og gledet oss til å komme oss bort fikk flere av de store øyne og stramme lepper. Det ble taust. Ei klarte å si: tenk på meg som ikke har råd til ferie. 
ja, for alt handler om henne?? 
Jeg var med 3 ganger så droppa jeg ut. Det er uhyre lite å hente i slike grupper der folk er bitter og ganske dumme. 
Jeg koplet denne gruppen raskt til klientellet her inne. 
Ikke snakk positivt, ikke ha en bra dag, vær glad, tjene bra, eller være fornøyd. 
 

Anonymkode: 4166c...856

[Anonym bruker]

Jeg forstår godt hvorfor du trakk deg ut. Slike grupper kan fort bli mer en forsterker av håpløshet enn et sted for faktisk støtte. Det er forskjell på å dele det som er tungt, og å gjøre bitterhet til en felles identitet.

Mange pårørende er fullstendig utslitt, også økonomisk og sosialt, og da kan andres glede oppleves som en provokasjon. Det forklarer reaksjonen, men gjør den ikke rimelig. Et fellesskap der man ikke tåler at noen har noe bra i livet sitt, blir til slutt et veldig trangt rom å være i.

Alt kan ikke handle om den som har det verst. Det er lov å være både pårørende og ha glede, håp og ressurser. Og det er helt greit å trekke seg unna grupper som tapper mer enn de gir. Støtte skal gi styrke, ikke kreve at du gjør deg mindre.

Anonymkode: 5fedf...de6

[Anonym bruker]

Ikke snekker?

Anonymkode: 668dd...4ac

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

Ikke snekker?

Anonymkode: 668dd...4ac

Ja, de har ting som skal gjøres i huset og har ikke snekker eller råd til det

Anonymkode: 4166c...856

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jeg forstår godt hvorfor du trakk deg ut. Slike grupper kan fort bli mer en forsterker av håpløshet enn et sted for faktisk støtte. Det er forskjell på å dele det som er tungt, og å gjøre bitterhet til en felles identitet.

Mange pårørende er fullstendig utslitt, også økonomisk og sosialt, og da kan andres glede oppleves som en provokasjon. Det forklarer reaksjonen, men gjør den ikke rimelig. Et fellesskap der man ikke tåler at noen har noe bra i livet sitt, blir til slutt et veldig trangt rom å være i.

Alt kan ikke handle om den som har det verst. Det er lov å være både pårørende og ha glede, håp og ressurser. Og det er helt greit å trekke seg unna grupper som tapper mer enn de gir. Støtte skal gi styrke, ikke kreve at du gjør deg mindre.

Anonymkode: 5fedf...de6

Det er forferdelig slitsomt. Jeg trodde en slik gruppe skulle være litt dypere der vi snakket litt mer inngående. Men det er bare en som får snakke og resten skal lytte. Ikke lov å kommentere eller gi råd eller støtte. Så er det neste som skal få snakke. Den ene har det verre enn den andre. Hun som styrer gruppa kan sitte å snakke om seg selv i 10 min. Om hvilke bøker hun liker å lese og om kattene. Når nestemann skal presentere seg avbryter hun henne etter 2 min, og sier; nå ble det mye deg, n må vi videre. Hun ligner på ei heks. Jeg sitter igjen vettskremt av hele gruppa. 
Jeg skjønner de er sliten på alle måter, men jeg forstår ikke hva en slik gruppe kan gi andre. Å snakke om katter og bøker samt brodering er jo til ingen nytte. 
hun ene har en sønn som drikker en del. Hun kastet han ut på 18 års dagen for da måtte han stå på egne bein, og det gikk jo dårlig. De virker hard og kald. Hvem kaster sin 18 åring som sliter ut? Nå er visst gutten 27 og rusavhengig. Ikke rart i det hele tatt når de har foreldre som gleder seg til de blir 18 så de får de ut dørene. Jeg er helt sjokkert 

Anonymkode: 4166c...856

[Anonym bruker]

Godt at du er så perfekt da, det er du jo i alle tråder.....

Anonymkode: 7febe...595

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Å snakke om katter og bøker samt brodering er jo til ingen nytte. 
hun ene har en sønn som drikker en del. Hun kastet han ut på 18 års dagen for da måtte han stå på egne bein, og det gikk jo dårlig. De virker hard og kald. Hvem kaster sin 18 åring som sliter ut? Nå er visst gutten 27 og rusavhengig. Ikke rart i det hele tatt når de har foreldre som gleder seg til de blir 18 så de får de ut dørene. Jeg er helt sjokkert 

Du ønsker at dere også skal snakke om andre ting. Ting som kan gi glede, likevel skriver du: "Å snakke om katter og bøker samt brodering er jo til ingen nytte."

Du vil at dere skal støtte hverandre. Likevel skriver du: "De virker hard og kald. Hvem kaster sin 18 åring som sliter ut? Nå er visst gutten 27 og rusavhengig. Ikke rart i det hele tatt når de har foreldre som gleder seg til de blir 18 så de får de ut dørene. Jeg er helt sjokkert"

Kanskje bruke litt mer speil. Litt mindre lupe. Mulig at de ikke gleder seg over ditt fordi de merker din forakt for dem?

Anonymkode: 6b7fd...f1a

[Anonym bruker]

Stakkar, fikk du ikke holde preken om hvor mye mer fortreffelig du selv er, og at du er villig til å lære dem hvordan det egentlig skal være i livet?

Anonymkode: abe1e...b4b

[Iiiiik]

Hvorfor kommer du (tilbake?) hit hvis alle her er selvopptatte og smålige? Du passer fint til «alle vil snakke om seg selv, hvorfor kan vi ikke snakke om meg?» 

[Rhapsody in blue]

Iiiiik skrev (6 minutter siden):

Hvorfor kommer du (tilbake?) hit hvis alle her er selvopptatte og smålige? Du passer fint til «alle vil snakke om seg selv, hvorfor kan vi ikke snakke om meg?» 

Jeg har lest gjennom hele tråden og jeg er overrasket over hvor lite empati som finnes! Det er ikke tilstede i det hele tatt!

[Rhapsody in blue]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Godt at du er så perfekt da, det er du jo i alle tråder.....

Anonymkode: 7febe...595

Hva babler du om?

[Rhapsody in blue]

Anonym bruker skrev (20 timer siden):

Det er forferdelig slitsomt. Jeg trodde en slik gruppe skulle være litt dypere der vi snakket litt mer inngående. Men det er bare en som får snakke og resten skal lytte. Ikke lov å kommentere eller gi råd eller støtte. Så er det neste som skal få snakke. Den ene har det verre enn den andre. Hun som styrer gruppa kan sitte å snakke om seg selv i 10 min. Om hvilke bøker hun liker å lese og om kattene. Når nestemann skal presentere seg avbryter hun henne etter 2 min, og sier; nå ble det mye deg, n må vi videre. Hun ligner på ei heks. Jeg sitter igjen vettskremt av hele gruppa. 
Jeg skjønner de er sliten på alle måter, men jeg forstår ikke hva en slik gruppe kan gi andre. Å snakke om katter og bøker samt brodering er jo til ingen nytte. 
hun ene har en sønn som drikker en del. Hun kastet han ut på 18 års dagen for da måtte han stå på egne bein, og det gikk jo dårlig. De virker hard og kald. Hvem kaster sin 18 åring som sliter ut? Nå er visst gutten 27 og rusavhengig. Ikke rart i det hele tatt når de har foreldre som gleder seg til de blir 18 så de får de ut dørene. Jeg er helt sjokkert 

Anonymkode: 4166c...856

Ta gjerne kontakt med meg på PM. Ser du får de svarene du forventet og som er til ingen hjelp!