Det er vanskelig å leve med min mann

[Anonym bruker]

Han er typen som lever litt etter «fest din egen maske før du hjelper andre» Alltid stille egne behov først, på en måte.

Han er en veldig snill mann, men han lever med fatigue etter sykdom og det gjør at han har et veldig kort oppmerksomhetsspenn. Av og til tenker jeg likevel at han benytter seg litt av det som en unnskyldning. Han må liksom sitte med telefonen når vi ser film sammen eller har besøk. Kan også sitte med telefonen når vi spiser middag, til og med ungdommene reagerer. For sliten til husarbeid og vedlikehold. Klarer ikke konsentrere seg når andre deler historier, men kan gjerne snakke lenge om egne temaer. 

Jeg kjenner at det er veldig tungt å leve sammen med han til tider, men gode og onde dager osv. Ungdommene er også ganske lei, og har liten tålmodighet med faren. Men de har også mange gode stunder sammen

Føler av og til at jeg drar hele lasset. Og har virkelig behov for å bli sett. Samtidig er det vondt å se at han føler seg mindre enn han er. Er det sånn det skal være i flere tiår fremover? 

Anonymkode: bb003...b87

[Anonym bruker]

Jeg lever i håpet om at det snur og blir bedre når mannen nærmer seg 50. Hvis han ikke gidder å høre på deg og dine hverdagshistorier ville jeg prøvd å finne noen venninner/familie som gjør det, og ringt/møtt dem oftere for å få utløp for prate-trang. Jeg tror alle lange forhold har sine problemer. Så må man kjenne på om man syns det er verdt det i lengden. 

Anonymkode: a794f...39c

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg lever i håpet om at det snur og blir bedre når mannen nærmer seg 50. Hvis han ikke gidder å høre på deg og dine hverdagshistorier ville jeg prøvd å finne noen venninner/familie som gjør det, og ringt/møtt dem oftere for å få utløp for prate-trang. Jeg tror alle lange forhold har sine problemer. Så må man kjenne på om man syns det er verdt det i lengden. 

Anonymkode: a794f...39c

Ja.. men jeg vil jo ha det i mitt eget forhold..

Jeg tenker mange ganger på at det kanskje er over når barna flytter ut om ikke så lenge.. men så ser man jo hvordan ektefeller som bryter ut grunnet sykdom blir møtt.. 

HI

Anonymkode: bb003...b87

[Anonym bruker]

Du har ett liv, hi. Tenk på deg selv. Gjør som han, ta på din egen maske før du hjelper andre. 

Anonymkode: 305fa...dd8

[Anonym bruker]

Det høres for meg ut som han utnytter det til å gjøre akkurat som han vil. Å sitte med mobilen under middagen har ikke noe med oppmerksomhetsspenn å gjøre, det er en uvane og en måte å slippe unna på. Det samme om han orker å snakke en halvtime om egne interesser men bare et halvt minutt om det du trenger å dele. Det er helt på linje med menn som i raseriutbrudd knuser ting, men alltid konas ting og ikke sine egne. Sykdom har lett for å gjøre at man ser egne behov og ikke andres, men det høres jo ut som dere kunne hatt godt av å snakke med noen eksterne om hvordan hans sykdom påvirker samlivet deres. Han må forstå at du ikke øser av en uendelig brønn med energi og omsorg og at noen av de kreftene han har må gå til felles beste om han vil beholde deg. 

Anonymkode: a31d6...f87

[Anonym bruker]

Det der hadde jeg virkelig ikke giddi og brukt resten av livet mitt på.

Anonymkode: 49c90...fe9

[Anonym bruker]

Jeg synes stadig jeg leser innlegg som dette, at noen menn blir kjempeegoister om de blir syke?

Jeg lever også med fatigue etter sykdom. Jeg fikk et hjerneslag og ble ufør av skadene Jeg fikk.

Er det noe jeg er veldig bevisst er det at dette er en stor sorg også for mannen min. Livet mitt ble ikke som planlagt, men det ble ikke hans heller. Jeg er begrenset av helsen min, han kjenner ikke noenting på egen kropp, men livet hans er også begrenset....

Jeg ønsker virkelig ikke å være en byrde for andre og gjør virkelig mitt beste for at livet vårt skal være bra selv med de begrensningene som har blitt.

Det høres ikke ut som mannen din er bevisst dette i det hele tatt?

Anonymkode: b6594...ea8

[Anonym bruker]

Kan han ha aspergers eller autisme?

Jeg kjenner noen voksne med det som også bruker mobilen slik din mann bruker den. Forskjellen er at de er bevisst på at de bruker den slik, og også at de trenger den distraksjonen på noe kjent (er gjerne enkle spill) for å takle å lytte og delta i det sosiale. Ene jeg kjenner til fikk diagnosen først som voksen, etter sykdomsperiode kom trekkene veldig tydelig frem, personen greide ikke lenger maskere.

Om han faktisk har fatigue så må han bort med skjerm om han vil tilbake til livet...!

Hvis han ikke er villig til å gjøre noe med dette og delta i familien, så har du jo svaret ditt...

Anonymkode: 34bff...bb7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Kan han ha aspergers eller autisme?

Jeg kjenner noen voksne med det som også bruker mobilen slik din mann bruker den. Forskjellen er at de er bevisst på at de bruker den slik, og også at de trenger den distraksjonen på noe kjent (er gjerne enkle spill) for å takle å lytte og delta i det sosiale. Ene jeg kjenner til fikk diagnosen først som voksen, etter sykdomsperiode kom trekkene veldig tydelig frem, personen greide ikke lenger maskere.

Om han faktisk har fatigue så må han bort med skjerm om han vil tilbake til livet...!

Hvis han ikke er villig til å gjøre noe med dette og delta i familien, så har du jo svaret ditt...

Anonymkode: 34bff...bb7

Dette 

Mannen min er helt lik din, HI (med unntak av fatigue) og han fikk nylig en autismediagnose. 
 

Jeg har vært utbrent x antall ganger, sliter med fatigue etter sykdom og operasjoner, og kan kjenne meg igjen i at jeg trenger distraksjoner, men aldri ved bordet, aldri ved besøk og maska mi er aldri på. 

Anonymkode: fead1...192