Faglig umodne, men kunnskapsrike gutter og utdanning - tips?

[Anonym bruker]

For å komme inn på høyere utdanning i byene, er snittet på det meste blitt veldig høyt. Ute i distriktene er det også ganske høyt. Dette fører til at jenter dominerer de fleste utdanningene. Mange gutter har mye kunnskap de ikke får vist på vgs fordi de ikke har knekt koden for hvordan lærerne tenker og hva som er lurt å ha med. De går dermed ut med karakterer som egentlig ikke reflekterer det nivået de har (typisk middels måloppnåelse i stedet for høy).

På lang sikt bør man jobbe med å gjøre endringer slik at gutter ikke blir helt akterutseilt. Spesielt ettersom det går på modning og ikke reelle evner. Det er ikke heldig for samfunnet at det innen for enkelte jobber neste ikke finnes menn fordi de har for lavt snitt til å komme inn og dermed må velge seg en annen utdanning enn den de egentlig ønsker seg (og nå har modenhet og evner til å fullføre med gode karakterer). Gutter kan selvsagt ta et år eller to etterpå der de tar opp igjen fag, men da risikerer de da å ikke kunne bruke førstegangsvitnemålet sitt og dermed ha enda høyere snitt å slåss mot.

Noen som har tips til hvordan man kan jobbe med faglig umodne gutter, slik at de knekker denne koden raskere, får vist sin kunnskap og får karakterer som er mer i tråd med det de egentlig kan når de går ut av vgs?

Anonymkode: 13991...98a

[Anonym bruker]

F eks et kapittel i samfunnsfag og det er innlevering 
Lag et kart: 

Oppsummer kapitlet, hva er hovedtrekkene og viktig å få med. 
Start med en innledning hvor en diskuterer litt spørsmålsstillingen. 
trekk frem relevante navn og detaljer. 

Guttene svarer ofte på oppgaven, mens jentene reflekterer rundt problemstilling og gjør det lille ekstra ved å ta med bilder og vise til kilder 

Anonymkode: a4e5b...505

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (24 minutter siden):

F eks et kapittel i samfunnsfag og det er innlevering 
Lag et kart: 

Oppsummer kapitlet, hva er hovedtrekkene og viktig å få med. 
Start med en innledning hvor en diskuterer litt spørsmålsstillingen. 
trekk frem relevante navn og detaljer. 

Guttene svarer ofte på oppgaven, mens jentene reflekterer rundt problemstilling og gjør det lille ekstra ved å ta med bilder og vise til kilder 

Anonymkode: a4e5b...505

Jeg synes ikke forskjellen er på bildebruk og kilder. De er ganske drillet i det og det er enkelt å få til. De har med faktaene godt beskrevet. Det jeg synes at guttene ikke forstår er hva som skal med i refleksjonen. Hvilke gjerne litt overraskende linjer skal man trekke og hvilke paralleller man skal trekke til helt andre områder. Gutten kan det gjerne ved ledende spørsmål/hint, mens jentene er mer kreativ av seg selv med hva som skal med. Hadde ikke disse guttene kunnet tema og refleksjonene, så er det en ting, men de kan dette, men de forstår rett og slett ikke at det skal med. Noen ganger tenker de slike typer refleksjoner av seg selv, men tenker at det er utenfor oppgaven.

Når prøver skal svares på, er jenter også gode menneskekjennere. De vet hva som er viktig for den enkelte lærer. Har de dårlig med tid, vet de hvordan de best skal fordele tiden sin på oppgavene alt ettersom hva den aktuelle læreren vektlegger. De vet hvordan de skal ordlegge seg for at den enkelte lærer skal bli begeistret og gi gode karakterer. Flere gutter forstår ikke dette like godt og kommer gjerne med like gode eksempler, men der interessefeltet ikke treffer lærer like godt og de dermed ikke får samme uttelling. 

Erfaringsmessig har gjerne disse guttene godt av fagsamtaler. Der får de enklere vist hva de kan fordi lærer kan stille oppfølgingsspørsmål. Til tross for at de ser at disse elevene vet mer enn hva de får vist på de skriftlige prøvene er det likevel skriftlige prøver som foretrekkes av lærere. Kanskje ikke så rart da det tar mindre tid. 

Refleksjoner/paralleller er knyttet direkte opp mot det spesifikke spørsmålet de får. Er dette en oppgave de kan jobbe med hjemme, kan de få hjelp til å tenke ut dette av familiemedlemmer. Men det er ikke alle som har familiemedlemmer som har kunnskapen eller kapasiteten til å hjelpe på vgs. Er det en prøve på skolen eller innlevering på skolen er de dessuten på egenhånd. Er det noen tips til hvordan gutter kan modnes til å forstå hvilke refleksjoner og paralleller de bør trekke? 

Anonymkode: 13991...98a

[Anonym bruker]

Begge mine gutter tok først et fagbrev, så bygget de videre på det.

Eldste gikk direkte fra fagbrev til fagskolen og tok et løp der hvor fagskole og universitet samarbeider så det tar 4 år å ta en batchelor og bli ingeniør i faget sitt 

Andre tok først fagbrev, så påbygg og begynte så på høyskolen.

Om de ikke er modne/klare for å gå studiespes trenger de ikke det for å få høyere utdanning. 

Anonymkode: dff6a...426

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (30 minutter siden):

Begge mine gutter tok først et fagbrev, så bygget de videre på det.

Eldste gikk direkte fra fagbrev til fagskolen og tok et løp der hvor fagskole og universitet samarbeider så det tar 4 år å ta en batchelor og bli ingeniør i faget sitt 

Andre tok først fagbrev, så påbygg og begynte så på høyskolen.

Om de ikke er modne/klare for å gå studiespes trenger de ikke det for å få høyere utdanning. 

Anonymkode: dff6a...426

De jeg tenker på er gutter som er klare for studiespes. De får middels måloppnåelse, men blir frustrerte fordi de føler de ikke får vist det de kan. De føler at mye står skrevet mellom linjene og at de bare ikke klarer å tolke hva dette er. De har ikke knekt kode på hva som er relevant av linjer som skal trekkes mot andre fag eller andre perioder. Informasjon som balanserer på kanten av å være utenfor oppgaven, men som er det lærer ser etter for å gi dem høy måloppnåelse. Med et lite hint, så er de der. Med et hint så kan de også få med dette, fordi det er kunnskap de allerede har. Utfordringen er jo at det er ingen som hinter til dem under prøver eller innleveringer på skolen. Det er forventet at de selv skal forstå dette.  Så mot slutten av vgs. eller et år etter de er ferdig med vgs. så faller disse brikkene på plass. De har ikke fått mer kunnskap, men de forstår mer av hva lærerne egentlig spurte etter og hvordan de burde tenkt for å forstå hva de skulle hatt med av kunnskap de hadde. Vi har dermed en del gutter som har kunnskap og ferdigheter de ikke får visst og som ikke reflekteres i karakterene, fordi de ikke har knekt koden på hvordan de skal vise den. De fleste jentene har knekt koden på ungdomsskolen. De modnes på en måte i takt med lærernes forventninger og slik skolen er lagt opp. 

Anonymkode: 13991...98a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (26 minutter siden):

De jeg tenker på er gutter som er klare for studiespes. De får middels måloppnåelse, men blir frustrerte fordi de føler de ikke får vist det de kan. De føler at mye står skrevet mellom linjene og at de bare ikke klarer å tolke hva dette er. De har ikke knekt kode på hva som er relevant av linjer som skal trekkes mot andre fag eller andre perioder. Informasjon som balanserer på kanten av å være utenfor oppgaven, men som er det lærer ser etter for å gi dem høy måloppnåelse. Med et lite hint, så er de der. Med et hint så kan de også få med dette, fordi det er kunnskap de allerede har. Utfordringen er jo at det er ingen som hinter til dem under prøver eller innleveringer på skolen. Det er forventet at de selv skal forstå dette.  Så mot slutten av vgs. eller et år etter de er ferdig med vgs. så faller disse brikkene på plass. De har ikke fått mer kunnskap, men de forstår mer av hva lærerne egentlig spurte etter og hvordan de burde tenkt for å forstå hva de skulle hatt med av kunnskap de hadde. Vi har dermed en del gutter som har kunnskap og ferdigheter de ikke får visst og som ikke reflekteres i karakterene, fordi de ikke har knekt koden på hvordan de skal vise den. De fleste jentene har knekt koden på ungdomsskolen. De modnes på en måte i takt med lærernes forventninger og slik skolen er lagt opp. 

Anonymkode: 13991...98a

Skjønner godt hva du snakker om. Det må en endring til på systemnivå. Skolen er fylt av "dill og dall", men man aner kanskje en endring i luften. Timeplanen til de minste skolebarna skal barberes, og fokuset skal ligge på basalfagene som norsk, og matte. Slik skolen er lagt opp i dag, fremmer det ikke nødvendigvis de smarte elevene, men de med stor lesekapasitet. Og sistnevnte gruppe havner kanskje innenfor yrker som i stor grad vil utkonkurreres av KI. En tanke, hvis økonomien tillater, er bruk av noen timer med privatlærer. En man kan gå gjennom store innleveringer med feks. En annen mulighet er kanskje å ta enkelte fag som privatist? Da er det vel bare eksamenskarakter, og ikke standpukt. Det finnes jo mange privatlærere, som hjelper en å "spisse" inn mot dette. Man får fortsatt karakter basert på måloppnåelse, men det er færre treffpunkter under veis i løpet, hvor man ikke riktig klarer å forstå hvor læreren vil.

Anonymkode: 1eab4...902