Turbulent forhold til søster. Hvordan kan jeg snakke med henne om dette?

[Anonym bruker]

Lang historie kort. Jeg og min søster har siden barndommen hatt et turbulent forhold. Etter at vi begge fikk barn samtidig har forholdet vårt bedret seg betraktelig. Men jeg opplever at jeg alltid må føye meg for at forholdet vårt skal være godt. Jeg må legge meg flat for ting som ikke er min feil. Jeg må si unnskyld for ting jeg ikke har gjort, etc. Generelt sett er hun en person jeg føler jeg må "gå på nåler" rundt. Hvis jeg har en annen mening enn henne rundt betente temaer blir hun forbannet. Hvis jeg slår av en uskyldig spøk blir hun fornærmet, etc. Og i stedet for å si "den spøken såret meg", så sier hun ofte ingenting, før det tikker inn en lang aggressiv melding flere uker senere om hvor forferdelig person jeg er som slo av den spøken. Dette er bare noen eksempler. Jeg har alltid vært den som har lagt meg flat, sagt unnskyld. 

Nå har vi hatt en krangel igjen. Julaften skal feires hos meg i år, og hun er misfornøyd med hvordan jeg har arrangert soveplassene (skal ha 8 personer på overnatting). Dette startet som en uskyldig diskusjon hvor jeg forklarte hvorfor det måtte bli slik, men hun har nå laget et forferdelig drama om hvor dårlig søster jeg er, og hun truer med å ikke komme på julaften. Jeg har forsøkt å lage andre løsninger, men når hun først er sur, er hun vanskelig å blidgjøre. Når vi kranglet ble jeg litt stygg i munnen, og sa noen ting som var unødvendig å si.

Nå har vi ikke snakket sammen på 2 uker, og jeg tenker at jeg ønsker å gjøre mitt og ha "mitt på det rene". Altså, jeg kan si unnskyld for de tingene jeg sa i sinne, men samtidig ønsker jeg ikke å legge meg helt flat lengre. Jeg ønsker på et vis at hun skal forstå at ikke hele verden alltid kan tilpasse seg henne. Hvordan kan jeg snakke med henne og si dette uten å øke konfliktnivået?

Anonymkode: 77cd3...2ee

[Anonym bruker]

Jeg tror jeg ville sendt en mld, så kan hun lese den i ro og fred uten at umiddelbare reaksjoner heter opp diskusjonen.

Jeg ville skrevet at du er lei deg for at dere er uvenner og håper dere kan bli venner igjen. Si at du ble litt irritert i forrige diskusjon og derfor litt usakelig og sa ting du ikke mente/var unødvendig og vil si unnskyld for det.

Så ville jeg lagt til et lite kapittel om at dere tross alt er søstre og barna deres søskenbarn, og at du gjerne vil ha en god relasjon til henne, men at dere er veldig forskjellige så begge må gi og ta litt for å få det til. Dere må prøve å ikke bli så lett irritert på hverandre og bevisst velge å snu det andre kinnet til når den andre tar valg man ikke er enig i. Du vil gjerne prøve å gjøre det for å holde på forholdet og håper hun vil gjøre det samme.

Anonymkode: 6eaef...65e

[Anonym bruker]

Hun høres ikke ut som en person du kommer til å nå inn til uansett hva du sier. Skriv gjerne det anonym ovenfor foreslår, men jeg ville ikke hatt forventninger om at hun kommer til å gjøre sin del.

Anonymkode: d4a08...b8d

[Anonym bruker]

"Det er trist / kjedelig / dumt at dere ikke vil / kan komme til oss på julaften i år.  Men jeg respekterer selvfølgelig at dere heller vil gjøre noe annet."

Ikke invitere til noen diskusjon eller prøv å overtale henne på noen måte.  For du skal ikke se bort i fra at det er det hun vil - overtalelse, unnskyldning, at du legger deg flat...  at hun får det som hun vil.  

Anonymkode: f25d5...292

[Anonym bruker]

Har en slik søster selv, og jeg har satt grenser for meg selv. Vi snakker sjeldent sammen, men jeg hadde det ikke bra i det forholdet der. En stor narsisst. Siden dere på en måte er venner, hadde jeg kanskje sagt noe ala:" Håper dere vil komme på julaften, vi vil ha dere her. " ikke noen lange avhandlinger, ingen unnskyldninger.  Bare vær litt nøktern og konkret. 

Anonymkode: 6168c...a65