Anonym bruker Skrevet 8. desember #1 Skrevet 8. desember Har to barn som bor hjemme, sammen med samboer, vi har hus som er lite nedbetalt på. Forholdet er ikke ett forhold, han jobber borte, halve året pluss overtid, og hjemme har vi heller ikke ett forhold. Vi prater ikke om det, men har en sterk følelse på at forholdet er over. Men bekymrer meg over økonomien, hvordan jeg skal klare meg alene, og vil forberede meg om det skjer noe snart. Anonymkode: fa08c...634
Anonym bruker Skrevet 8. desember #2 Skrevet 8. desember Hva er du bekymret for? Alder på barna? Jobber du? Anonymkode: af67e...71f
Anonym bruker Skrevet 8. desember #3 Skrevet 8. desember Bekymret for å ha økonomi til å leve ett greit liv. Barna er 11 og 13 år. Har 100% fast jobb. Bor på bygda ett sted der boligprisene ikke er så høye, boliglånet er på 1,5 mill., ønsker å ha huset. Anonymkode: fa08c...634
TheWitch Skrevet 8. desember #4 Skrevet 8. desember Husk dere eventuelt må dele vedistignkngen også som du må betale til samboer. 1,5 mill er ikke så gale, men flere ting spiller inn: er huset i grei stand eller trenger det mye oppussing? Og kan du eventuelt gjøre noe av dette selv? For å få lån så går banken ut fra at total gjeld ikke skal være større enn 5-6 ganger inntektet. Så din inntekt må ligge under 300.000 for et lån på 1,5 mill (om det er all gjelden du har). Jeg ville tatt en prat med banken.
Anonym bruker Skrevet 8. desember #5 Skrevet 8. desember Du kan ikke regne med å ha huset. Men du kan regne på om det er mulig. Du må jo kjøpe ham ut. Anonymkode: d2b5f...92c
Anonym bruker Skrevet 8. desember #6 Skrevet 8. desember Men om han er borte halve året og dere ikke krangler og slåss, da hadde jeg jammen ikke gått. Det er det ikke verdt hverken med tanke på penger eller unger. Anonymkode: f1ba9...69d
Anonym bruker Skrevet 8. desember #7 Skrevet 8. desember 1.5 mill i lån bør ikke være uoverkommelig for en person i jobb. Jeg er alene med barn, tjener 700k og har 2.9 i lån og 5000 i månedlige fellesutgifter. Det går helt greit. Anonymkode: 5a945...3c0
Anonym bruker Skrevet 8. desember #8 Skrevet 8. desember Klarte meg helt fint etter bruddet Huset var uansett mitt, lånet sto på meg og jeg hadde (og har fortsatt) en godt betalt jobb. Har igjen 3,1 på lånet og tjener litt over 900 000 i året Anonymkode: bfdf6...748
Anonym bruker Skrevet 8. desember #9 Skrevet 8. desember Anonym bruker skrev (14 minutter siden): Men om han er borte halve året og dere ikke krangler og slåss, da hadde jeg jammen ikke gått. Det er det ikke verdt hverken med tanke på penger eller unger. Anonymkode: f1ba9...69d Det er det som gjør at jeg ikke har gått, men når jeg har det bedre når han er borte enn når han er hjemme, blir jeg usikker, det som er godt nå er at ungene har oss begge, de har ett hjem. Jeg er heller ikke på å finne meg noen ny. Men det jeg har lyst til er å fikse mer hjemme, oppgradere litt, gjøre selv uten å spørre om lov, og uten å bruke masse penger på fagfolk (han er petimeter). Anonymkode: fa08c...634
Anonym bruker Skrevet 8. desember #10 Skrevet 8. desember TheWitch skrev (2 timer siden): Husk dere eventuelt må dele vedistignkngen også som du må betale til samboer. 1,5 mill er ikke så gale, men flere ting spiller inn: er huset i grei stand eller trenger det mye oppussing? Og kan du eventuelt gjøre noe av dette selv? For å få lån så går banken ut fra at total gjeld ikke skal være større enn 5-6 ganger inntektet. Så din inntekt må ligge under 300.000 for et lån på 1,5 mill (om det er all gjelden du har). Jeg ville tatt en prat med banken. De er myyye strengere enn 5-6 ganger inntekt. Jeg får knapt 3 ganger inntekt. Anonymkode: 51c38...4cf
Anonym bruker Skrevet 8. desember #11 Skrevet 8. desember Anonym bruker skrev (24 minutter siden): De er myyye strengere enn 5-6 ganger inntekt. Jeg får knapt 3 ganger inntekt. Anonymkode: 51c38...4cf Samme her, maks 3 ganger … Er TS i 30-årene, i fast jobb med høyre utdanning, uten barn og bil og ingen studielån, eller hvilken som helst annet lån, så kan noen banker strekke seg kanskje til 5 ganger lønn Anonymkode: 900a7...53d
TheWitch Skrevet 9. desember #12 Skrevet 9. desember Anonym bruker skrev (2 timer siden): Samme her, maks 3 ganger … Er TS i 30-årene, i fast jobb med høyre utdanning, uten barn og bil og ingen studielån, eller hvilken som helst annet lån, så kan noen banker strekke seg kanskje til 5 ganger lønn Anonymkode: 900a7...53d https://www.dnb.no/lan/kalkulator/laneevne Her sier de 5 gangern, men noen banker kan strekke seg litt lenger om man har vært god kunde, uten betalingsanmerkinger osv.
Optatium Skrevet 9. desember #13 Skrevet 9. desember Anonym bruker skrev (10 timer siden): De er myyye strengere enn 5-6 ganger inntekt. Jeg får knapt 3 ganger inntekt. Anonymkode: 51c38...4cf Det kommer nok litt an på bankene. Jeg har fått låne 5,5 gang årsinntekt. Det var da jeg ble alene og måtte kjøpe ut eksen. Anbefaler det ikke forsåvidt, det var tøft og trangt. I dag er det litt strengere fordi renta er så høy (og de må legge inn 5% økning fra dagens ståsted). Men en del banker, særlig mindre lokalbanker, er menneskelige og kan gjøre unntak. Jeg er enslig, i 40åra, med to barn og har nå 3,5 ganger årsinntekt i lån. Nå er det langt bedre enn for noen år siden.
Anonym bruker Skrevet 9. desember #14 Skrevet 9. desember Anonym bruker skrev (18 timer siden): Har to barn som bor hjemme, sammen med samboer, vi har hus som er lite nedbetalt på. Forholdet er ikke ett forhold, han jobber borte, halve året pluss overtid, og hjemme har vi heller ikke ett forhold. Vi prater ikke om det, men har en sterk følelse på at forholdet er over. Men bekymrer meg over økonomien, hvordan jeg skal klare meg alene, og vil forberede meg om det skjer noe snart. Anonymkode: fa08c...634 jeg sier som hun over...om han er borte halve året og dere har en grei tone tror jeg kanskje jeg ville holdt ut...er selv skilt og det er mange ting som saktens ikke er grønnere på den siden. Økonomi er en av de tingene. Det å gå fra å være to til en gjør en stor forskjell også i daglig økonomi - ikke bare huslånet, det er strøm, internett, streaming+++++. Jeg synes også det ble litt ensomt, og særlig i forhold til samtaler om barna og deres ve og vel. Det er ingen som er så glad i dem som dere to ❤️ I tillegg er det krangling/logistikk rundt barna. Tenkte det kom til å bli et greit brudd da vi heller ikke hadde "noe forhold lengre". Det har vært flere store konflikter, særlig rundt flytting (han ville flytte til en annen kommune og vi hadde 50-50). I tillegg er det hele tiden har ikke ditt og har ikke datt - det er hos pappa. Så vi har to av alt. Nå er barna så store at de kan velge hvor de vil være noe som er fint, men også litt ustrukturert. Jeg vet de synes det har vært slitsomt å pendle. Det er bare du som kan vite om det er verdt å gå...jeg vil bare nyansere det litt for deg. Hva med å diskutere å kjøpe en "ferie"bolig/hytte til sammen som dere kan ha som utleie, eller du kan komme deg vekk litt ved behov? Da kan dere leve sammen men mer parallelle liv og du kan kjenne litt på om det er noe du faktisk ønsker? Ønsker deg lykke til - jeg husker selv hvor ensom jeg følte meg i et feilet forhold - så jeg skal absolutt ikke fortelle deg at det ikke kan være rett å gå Anonymkode: 1ea96...a87
Anonym bruker Skrevet 9. desember #15 Skrevet 9. desember Anonym bruker skrev (16 timer siden): Det er det som gjør at jeg ikke har gått, men når jeg har det bedre når han er borte enn når han er hjemme, blir jeg usikker, det som er godt nå er at ungene har oss begge, de har ett hjem. Jeg er heller ikke på å finne meg noen ny. Men det jeg har lyst til er å fikse mer hjemme, oppgradere litt, gjøre selv uten å spørre om lov, og uten å bruke masse penger på fagfolk (han er petimeter). Anonymkode: fa08c...634 Det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse fra slike menn 🙈 Han har ikke vetorett i et hus dere eier sammen, så om du vil fikse noe så fiks det. Anonymkode: c62e9...f6e
Optatium Skrevet 9. desember #16 Skrevet 9. desember Anonym bruker skrev (1 time siden): jeg sier som hun over...om han er borte halve året og dere har en grei tone tror jeg kanskje jeg ville holdt ut...er selv skilt og det er mange ting som saktens ikke er grønnere på den siden. Økonomi er en av de tingene. Det å gå fra å være to til en gjør en stor forskjell også i daglig økonomi - ikke bare huslånet, det er strøm, internett, streaming+++++. Jeg synes også det ble litt ensomt, og særlig i forhold til samtaler om barna og deres ve og vel. Det er ingen som er så glad i dem som dere to ❤️ I tillegg er det krangling/logistikk rundt barna. Tenkte det kom til å bli et greit brudd da vi heller ikke hadde "noe forhold lengre". Det har vært flere store konflikter, særlig rundt flytting (han ville flytte til en annen kommune og vi hadde 50-50). I tillegg er det hele tiden har ikke ditt og har ikke datt - det er hos pappa. Så vi har to av alt. Nå er barna så store at de kan velge hvor de vil være noe som er fint, men også litt ustrukturert. Jeg vet de synes det har vært slitsomt å pendle. Det er bare du som kan vite om det er verdt å gå...jeg vil bare nyansere det litt for deg. Hva med å diskutere å kjøpe en "ferie"bolig/hytte til sammen som dere kan ha som utleie, eller du kan komme deg vekk litt ved behov? Da kan dere leve sammen men mer parallelle liv og du kan kjenne litt på om det er noe du faktisk ønsker? Ønsker deg lykke til - jeg husker selv hvor ensom jeg følte meg i et feilet forhold - så jeg skal absolutt ikke fortelle deg at det ikke kan være rett å gå Anonymkode: 1ea96...a87 Helt enig i det du skriver. Dette med et tidsvitne til ditt liv, det har jeg kjent mye på de siste årene. Ingen ser meg som mamma, ingen jeg kan dele smått og stort med sånn. Vurder skikkelig om det er verdt det.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå