Jeg vet ikke min arme råd

[Anonym bruker]

Svigermor ble enke for snart et år siden. Da bestemte hun seg for å flytte hit vi bor. Det er det både gode og, har det vist seg, dårlige siden ved. Det gode er jo at det er lett for oss å stikke innom og hjelpe henne med saker og ting i leiligheten. Det dårlige er at hun er her flere ganger i uka. Hun er et varmt og hyggelig menneske, men det betyr ikke at det alltid passer med besøk. Hun kan stå på trappa her fem minutter etter at vi har kommet hjem og skal lage middag, hjelpe ungene med lekser og ut på trening/spilling med dem. Da vil hun ha en kaffekopp og en prat og setter seg ved kjøkkenbordet og forstyrrer leksene. Vi har gitt beskjed flere ganger at de og de dagene passer det ikke at hun kommer. Hun kommer uansett. Det andre er at hun tror at hun er invitert i alt vi skal ha, særlig når det gjelder meg. På lørdag hadde jeg venninner over mens mannen og barna var borte. Da kom hun midt i laget og sto i døra og "Nei, så trivelig dere har det. Jeg får vel gå hjem til meg selv alene..." Da ble hun selvsagt bedt inn, skulle sitte "fem minutter" og ble og stemningen datt flere hakk og gikk fra fest til selskap (sykdomsprat og snakk om sorg gjør lissom det) og alle gikk hjem før 23. Det har skjedd flere ganger at hun kommer og presser seg inn når vi har gjester "Du har vel en ekstra tallerken, jeg kan bare sitte litt på enden her...". Vi har snakket med henne om det, men det går ikke inn. Vi ber henne ofte både i helgene når vi ikke har andre planer så hun er ikke mye alene, men jeg må få ha noen ting for meg selv. Er jeg urimelig?

Anonymkode: a08e3...6fa

[Anonym bruker]

Her høres det ut som det trengs å si tydligere i fra. Mannen din, svigermor og du bør sette dere ned og ta en prat om det. 
Fortelle når hun er velkommen og når dere trenger å være alene. 
Det høres hardt ut, men det vil være det beste for alle. På den måten er det lettere å være ekte når dere er sammen også. 
Når hun da kommer på en dag dere har sagt det ikke passer, så går det an å minne henne på det når hun står i døra og si det passer bedre i morgen. Da må hun gå. Kan hende hun føler seg avvist, men sånn er det. 

Anonymkode: 0d29d...621

[Anonym bruker]

Tror også at dere må sette dere ned for å kun snakke om dette. Ikke bare snakke om det i forbifarten, men si fra om at dere må snakke sammen, hun kan komme til dere kl xx en bestemt dag. Og så snakker du og mannen med henne.

Slik jeg forstår deg så bodde svigermor et annet sted før, og da vil jeg tro hun ikke har opparbeidet seg et nettverk der hun (dere) nå bor. Da må dere også snakke med henne om dette, at hun MÅ komme seg ut, bygge seg et nettverk med egne venner, være sosial, være med på sosiale aktiviteter med andre.

Siden det snart er et år siden hun ble enke, så tenker jeg at det kan være strategisk lurt å vente til det har bikket et år. Da har man vært gjennom alle store merkedager minst en gang, og da er det noen ganger litt lettere å innse at man må se fremover. Her og nå er hun nok ekstra på tuppene både fordi det nærmer seg første jul som enke, og fordi årdagen for mannens død og begravelse nærmer seg også.

Jeg ville undersøkt hvilke tilbud som finnes for hennes aldersgruppe der dere bor. Mange plasser er det faktisk veldig gode tilbud, alt fra mosjonsgrupper, kurs, kulturelle aktiviteter, turgrupper. Har hun tidligere hatt noen hobbyer eller interesser, forsøk å se om det finnes grupper for dette der dere bor. Om hun liker håndarbeid trenger f.eks. ofte museene personer som kan bidra med å lære både barn, unge og voksne ulike typer håndarbeid, og museene trenger gjerne "statister" som bare kan sitte og utføre håndarbeid når turister kommer på besøk også. Ellers finnes det masse ulike typer frivillig arbeid hvor hun også kan møte andre (f.eks. sykehusvert, museumsvenn, besøksvenn, grupper som jobber med å opprettholde stier/benker i nærnaturen, historiegrupper, teatervenner, eksamensvakter, frivillighetssentralen, santitetskvinnene m.m.).

Om dere kjenner noen i samme alder som henne, som er aktiv, hør om denne personen kanskje kan be henne med seg på ulike aktiviteter også.

Ev. kan dere i en overgang bli med henne. F.eks. innom et arrangement hvor dere vet andre er frivillige, kom i snakk med noen der, dra henne inn i samtalen "du har jo alltid likt/vært flink til/snakke om dette, svigermor...". Da kan det være litt lavere terskel for henne å begynne på noe hvis hun allerede da har snakke med dem.

 

 

Og så tror jeg du og mannen din etter første samtale rett og slett må bli tydeligere. Kommer hun når det virkelig ikke passer, så må dere si fra. F.eks. "Kjekt at du stikker innom svigermor, men du har sikkert bare glemt at jeg er opptatt i kveld. Per og barna er jo borte i kveld, og jeg har en sjelden venninnekveld her i kveld, så jeg er opptatt - men vi kan snakkes i morgen, jeg ringer deg i morgen kveld, ha en fin kveld videre." Og så gi henne en klem og ønsk henne god tur hjem.

Anonymkode: fa478...acf

[Winterlady]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Svigermor ble enke for snart et år siden. Da bestemte hun seg for å flytte hit vi bor. Det er det både gode og, har det vist seg, dårlige siden ved. Det gode er jo at det er lett for oss å stikke innom og hjelpe henne med saker og ting i leiligheten. Det dårlige er at hun er her flere ganger i uka. Hun er et varmt og hyggelig menneske, men det betyr ikke at det alltid passer med besøk. Hun kan stå på trappa her fem minutter etter at vi har kommet hjem og skal lage middag, hjelpe ungene med lekser og ut på trening/spilling med dem. Da vil hun ha en kaffekopp og en prat og setter seg ved kjøkkenbordet og forstyrrer leksene. Vi har gitt beskjed flere ganger at de og de dagene passer det ikke at hun kommer. Hun kommer uansett. Det andre er at hun tror at hun er invitert i alt vi skal ha, særlig når det gjelder meg. På lørdag hadde jeg venninner over mens mannen og barna var borte. Da kom hun midt i laget og sto i døra og "Nei, så trivelig dere har det. Jeg får vel gå hjem til meg selv alene..." Da ble hun selvsagt bedt inn, skulle sitte "fem minutter" og ble og stemningen datt flere hakk og gikk fra fest til selskap (sykdomsprat og snakk om sorg gjør lissom det) og alle gikk hjem før 23. Det har skjedd flere ganger at hun kommer og presser seg inn når vi har gjester "Du har vel en ekstra tallerken, jeg kan bare sitte litt på enden her...". Vi har snakket med henne om det, men det går ikke inn. Vi ber henne ofte både i helgene når vi ikke har andre planer så hun er ikke mye alene, men jeg må få ha noen ting for meg selv. Er jeg urimelig?

Anonymkode: a08e3...6fa

Trå varsomt! Hun er tydeligvis fremdeles i sorg og ensom.

Når hun kommer over på en kaffe og det ikke passer, spør om HUN kan hjelpe ungene med leksene mens du lager middag, eller omvendt.

Hva med å be henne ha barna på overnatting hos seg når dere har voksenselskap? 

[Anonym bruker]

Jeg er ikke av den oppfatning at det å si tydelig fra er er god ide her. Sorg varer leeenge.

Anonymkode: dd31b...181

[Winterlady]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Jeg er ikke av den oppfatning at det å si tydelig fra er er god ide her. Sorg varer leeenge.

Anonymkode: dd31b...181

 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (34 minutter siden):

Jeg er ikke av den oppfatning at det å si tydelig fra er er god ide her. Sorg varer leeenge.

Anonymkode: dd31b...181

Sorg gir ikke fripass til å skippe alt av folkeskikk. 

Anonymkode: 4c4d7...26d

[Anonym bruker]

Det som streifer meg når jeg leser ditt innlegg er at det er hjerterått og kald holdning til nærmeste familie, mor til en du er glad i. Jeg forstår at det er lett å bli irritert i hverdagen, men jeg hadde strukket meg langt for å finne en løsning som fungerer for alle - både svigermor, deg, barna og barnas aktiviteter osv. finne lokal aktivitet for seniorer, være en «språk venn» på video med noen som lærer norsk, ordne en «strikkestasjon» med god sittestol et sted hos dere (går ikke an å involvere seg i en samtale fullt ut når man strikker samtidig, men hun kan føle at hun er inkludert ))

Hun uttrykker ganske tydelig at hun vil være med i familiens varme og fellesskap, og med tanke på alderen har hun sannsynligvis ikke så mange år igjen. Å skjerme «eget privat liv» med å skyve unna en gammel svigermor eller mor hadde ikke vært aktuelt her i hvert fall. 

Anonymkode: a64a4...a27

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (32 minutter siden):

Det som streifer meg når jeg leser ditt innlegg er at det er hjerterått og kald holdning til nærmeste familie, mor til en du er glad i. Jeg forstår at det er lett å bli irritert i hverdagen, men jeg hadde strukket meg langt for å finne en løsning som fungerer for alle - både svigermor, deg, barna og barnas aktiviteter osv. finne lokal aktivitet for seniorer, være en «språk venn» på video med noen som lærer norsk, ordne en «strikkestasjon» med god sittestol et sted hos dere (går ikke an å involvere seg i en samtale fullt ut når man strikker samtidig, men hun kan føle at hun er inkludert ))

Hun uttrykker ganske tydelig at hun vil være med i familiens varme og fellesskap, og med tanke på alderen har hun sannsynligvis ikke så mange år igjen. Å skjerme «eget privat liv» med å skyve unna en gammel svigermor eller mor hadde ikke vært aktuelt her i hvert fall. 

Anonymkode: a64a4...a27

Å sette grenser for seg selv og sin familie er ikke å «skyve unna». Det er veldig, veldig mange nyanser mellom sånn som his svigermor holder på og å «skyve unna».

Anonymkode: df01a...974

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Det som streifer meg når jeg leser ditt innlegg er at det er hjerterått og kald holdning til nærmeste familie, mor til en du er glad i. Jeg forstår at det er lett å bli irritert i hverdagen, men jeg hadde strukket meg langt for å finne en løsning som fungerer for alle - både svigermor, deg, barna og barnas aktiviteter osv. finne lokal aktivitet for seniorer, være en «språk venn» på video med noen som lærer norsk, ordne en «strikkestasjon» med god sittestol et sted hos dere (går ikke an å involvere seg i en samtale fullt ut når man strikker samtidig, men hun kan føle at hun er inkludert ))

Hun uttrykker ganske tydelig at hun vil være med i familiens varme og fellesskap, og med tanke på alderen har hun sannsynligvis ikke så mange år igjen. Å skjerme «eget privat liv» med å skyve unna en gammel svigermor eller mor hadde ikke vært aktuelt her i hvert fall. 

Anonymkode: a64a4...a27

Vi skyver henne absolutt ikke unna. Tvert imot er hun her gjerne tre og fire ganger hver uke og vi snakker med henne på telefonen daglig og stikker innom henne om det er noe, og det er det hele tiden. Det er bare ikke alltid det passer med besøk. Hun er heller ikke så gammel. Hun gikk av med pensjon da hun flyttet hit så det kan fort være både 20 og 25 år igjen av livet hennes. To dager i uken har vi to timer fra vi kommer hjem til ungene skal være på aktiviteter og da er det ikke rom for besøk av noen. Ikke barnas venner, ikke naboen og ikke henne. Hun er ikke interessert i å hjelpe barna med lekser. Hun vil prate og ha selskap. Jeg skjønner godt at hun fortsatt sørger og at hun ikke har annet i livet sitt enn oss akkurat nå, men jeg og vi kan ikke dekke hele hennes behov for å ha folk rundt seg. Da går jeg fra konseptene. Vi har foreslått aktiviteter og foreninger, men hun vil ikke noe enda. Jeg ser hva du skriver, men jeg er ikke enig i at det ikke skal være rom for at jeg skal ha en kveld med venninner, den eneste siden sommerferien, eller at vi skal ha venner over på en spillkveld, vår tur to ganger i året, eller bare en pizza. Om det er hjerterått og kaldt så får det heller være det. 

Anonymkode: a08e3...6fa

[Winterlady]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Sorg gir ikke fripass til å skippe alt av folkeskikk. 

Anonymkode: 4c4d7...26d

Jo for en stund så