Anonym bruker Skrevet 15 timer siden #1 Skrevet 15 timer siden Jeg jobbet med kollegaer og ledere som tjenester svært godt og er tidlig i karrieren. Hvert steg er strategisk og de er usedvanlig godt informerte om fallrgruer og hvor de helst bøt rette kursen. De har studert ved prestisjeuniversiteter, gjort det bra i idrett eller musikk. De har gjort alt så riktig og har det perfekte nettverket for å nå nye høyder. Så viser det seg bestandig foreldrene har gjort karriere, er bemidlede og utmerket seg på andre arenaer enn arbeidslivet også. Arbeidsmoralet er også tilstede, så dette er ikke et forsøk på å ta fra de æren, for de har åpenbart jobbet hardt. Jeg lurer bare på om de, når de sitter med slike som meg, tenker at vi kommer fra svært forskjellige familier og at de og deres søsken neppe hadde gjort samme karriere med andre foreldre? Selv er jeg klar over hvor stor innvirkning dette har, og jeg vet jo godt at de fleste som tok yrkesfag, droppet ut, røyker og strever med økonomien i de fleste tilfeller kommer fra familier der dette var vanlig. Utmerker de seg, beundrer jeg det enda mer, fordi det krever så mye mer av selvrefleksjon, egeninnstats, selvstendighet og guts. Anonymkode: 91ae9...242
Anonym bruker Skrevet 15 timer siden #2 Skrevet 15 timer siden Hardt jobba er hardt jobba samme hvilken bakgrunn man har. Anonymkode: cad96...87b
Anonym bruker Skrevet 15 timer siden #3 Skrevet 15 timer siden Anonym bruker skrev (23 minutter siden): Hardt jobba er hardt jobba samme hvilken bakgrunn man har. Anonymkode: cad96...87b Ja, enig i det. Allikevel krever det noe ekstra å bryte med familietradisjon, uansett hvilken vei man velger. Å lykkes i akademia i en storby hvis begge foreldre var ufaglært arbeidskraft i en bygd, vil jeg nok si krever såpass mye at det er noe vi svært sjelden ser Anonymkode: 91ae9...242
Anonym bruker Skrevet 14 timer siden #4 Skrevet 14 timer siden Hardt jobbet er ikke hard jobbet uansett bakgrunn. Med "riktig" bakgrunn gir hardt arbeid mye større resultater. Per har en far som er farmasøyt og en mor som er lege. Han har alltid gått i skoleklasser der alle foreldrene har høyere utdannelse. Hjemme ligger alt til rette for at han skal kunne jobbe godt med skolearbeid, han får hjelp av foreldrene, de peker ham i riktig retning, sørger for at han har PC, internett, oppslagsverk og betaler for ekstraundervisning ved behov. Når han kommer inn på medisin rett fra videregående har han fremdeles aldri hatt en helge- eller feriejobb. Anne vokser opp i en liten leilighet med flere søsken og en ufør alenemor. Moren har ikke mulighet til å hjelpe henne med lekser, barna må dele PC og det er en forventning om at Anne skal forsørge seg selv når hun blir 18. Anne jobber i alle ferier fra hun er 15 år gammel. Hun kjenner nesten ingen voksne som har høyere utdannelse. Hvis Anne skal komme inn på medisin rett fra videregående må hun jobbe kolossalt mye hardere enn Per. Det reduserer ikke hans innsats, han har fremdeles jobbet hardt, men Anne har ingen som kan hjelpe henne med søknadsprosesser, som minner henne på hvilke fag hun MÅ ta osv. Jeg har master, men hadde målet mitt vært å komme meg opp og frem ville jeg selvsagt heller tatt hovedfag på NHH eller NTH da jeg var ung. Anonymkode: 2a9f1...851
Anonym bruker Skrevet 13 timer siden #5 Skrevet 13 timer siden Anonym bruker skrev (2 timer siden): Ja, enig i det. Allikevel krever det noe ekstra å bryte med familietradisjon, uansett hvilken vei man velger. Å lykkes i akademia i en storby hvis begge foreldre var ufaglært arbeidskraft i en bygd, vil jeg nok si krever såpass mye at det er noe vi svært sjelden ser Anonymkode: 91ae9...242 Jeg lurer litt på hvilket århundre du henter informasjonen din fra? Jeg er ufaglært og har jobbet meg opp i det offentlige (det går ikke lenger nå, nå må man ha minimum fagbrev for i det hele tatt å komme i betraktning til jobber) og mannen er mekaniker. Begge barna våre har master og eldste startet nettopp på sin ph.d. Og vi er ikke sjeldne, altså. Utdanningstilbudet i Norge er slik at de aller fleste kan nå så lang som helst, så lenge de er normalt målrettet. Anonymkode: 67968...e1e
Anonym bruker Skrevet 13 timer siden #6 Skrevet 13 timer siden Anonym bruker skrev (2 timer siden): Ja, enig i det. Allikevel krever det noe ekstra å bryte med familietradisjon, uansett hvilken vei man velger. Å lykkes i akademia i en storby hvis begge foreldre var ufaglært arbeidskraft i en bygd, vil jeg nok si krever såpass mye at det er noe vi svært sjelden ser Anonymkode: 91ae9...242 I 1890, ja. Anonymkode: cc550...126
Anonym bruker Skrevet 12 timer siden #7 Skrevet 12 timer siden Anonym bruker skrev (6 minutter siden): I 1890, ja. Anonymkode: cc550...126 Dette er det flust av statistikk på. Ikke vanskelig å bevise. Dessverre gjelder det i aller høyeste grad Anonymkode: 91ae9...242
Anonym bruker Skrevet 12 timer siden #8 Skrevet 12 timer siden Anonym bruker skrev (16 minutter siden): Jeg lurer litt på hvilket århundre du henter informasjonen din fra? Jeg er ufaglært og har jobbet meg opp i det offentlige (det går ikke lenger nå, nå må man ha minimum fagbrev for i det hele tatt å komme i betraktning til jobber) og mannen er mekaniker. Begge barna våre har master og eldste startet nettopp på sin ph.d. Og vi er ikke sjeldne, altså. Utdanningstilbudet i Norge er slik at de aller fleste kan nå så lang som helst, så lenge de er normalt målrettet. Anonymkode: 67968...e1e Mener du i fullt alvor at foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn er uten betydning for barnas utdanning? I så fall tar du feil. Forskjellen minker, men den er likevel den sterkeste markøren for hvor godt eller dårlig man gjør det på skolen. https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/artikler/slik-henger-utdanning-sammen-med-foreldrenes-utdanningsniva Det er ikke sånn at fordi dine barn har tatt høyere utdanning så tar statistikken feil. Anonymkode: e95f3...f6f
Anonym bruker Skrevet 12 timer siden #9 Skrevet 12 timer siden Anonym bruker skrev (15 minutter siden): Mener du i fullt alvor at foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn er uten betydning for barnas utdanning? I så fall tar du feil. Forskjellen minker, men den er likevel den sterkeste markøren for hvor godt eller dårlig man gjør det på skolen. https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/artikler/slik-henger-utdanning-sammen-med-foreldrenes-utdanningsniva Det er ikke sånn at fordi dine barn har tatt høyere utdanning så tar statistikken feil. Anonymkode: e95f3...f6f Og dette skiller ikke en gang på typisk prestisje-utdannelser og mer oppnåelige mastergrader. Hadde man sett på feks. lege, juss, sivilingeniør ved ntnu, psykologi, farmasi, siviløkonom ved NHH, hadde vi sett enda mindre endring. Jeg har aldri i mitt liv møtt en sønn eller datter av en ufaglært industriarbeider bli overlege eller lykkes i prestisjejobbene som partner i advokatfirmaene eller høyesterettsdommere. Min bekjentskaper er neppe representative for hele befolkningen, men jeg observerer det statistikken underbygger Anonymkode: 91ae9...242
Anonym bruker Skrevet 11 timer siden #10 Skrevet 11 timer siden Hva legger du i ordet prestisje? Bare høy stilling og fine titler eller er penger og verdiskapning også en del av bildet? Jeg ser nemlig at en del av mine tidligere klassekamerater, odelsgutter en del av de, som gikk yrkesfag, driver gården, er entreprenører eller har håndverksbedrift ved siden av og tjener penger som gress. Ingen fancy titler, ingen champagne og kanapeer, men de har skapt bedrifter, har ansatte og driver i stor grad verdiskapning som kanskje kommer samfunnet mer til nytte enn noen med en phd i samtidslitteratur eller utdødde språk. De kommer fra penger en del av de, men ikke hvitsnippenger. Teller dette som prestisjefylt? Anonymkode: 13bb3...67c
Anonym bruker Skrevet 9 timer siden #11 Skrevet 9 timer siden Anonym bruker skrev (1 time siden): Hva legger du i ordet prestisje? Bare høy stilling og fine titler eller er penger og verdiskapning også en del av bildet? Jeg ser nemlig at en del av mine tidligere klassekamerater, odelsgutter en del av de, som gikk yrkesfag, driver gården, er entreprenører eller har håndverksbedrift ved siden av og tjener penger som gress. Ingen fancy titler, ingen champagne og kanapeer, men de har skapt bedrifter, har ansatte og driver i stor grad verdiskapning som kanskje kommer samfunnet mer til nytte enn noen med en phd i samtidslitteratur eller utdødde språk. De kommer fra penger en del av de, men ikke hvitsnippenger. Teller dette som prestisjefylt? Anonymkode: 13bb3...67c Nei, nei, dette med prestisje handler nok kun om hvitsnipper. Å lykkes i yrker der du kan risikere å bli ordentlig møkkete, der verdier virkelig skapes, det er ikke prestisje, det er "bare" hardt arbeid, det. Anonymkode: be93e...5e1
Anonym bruker Skrevet 9 timer siden #12 Skrevet 9 timer siden Anonym bruker skrev (Akkurat nå): Nei, nei, dette med prestisje handler nok kun om hvitsnipper. Å lykkes i yrker der du kan risikere å bli ordentlig møkkete, der verdier virkelig skapes, det er ikke prestisje, det er "bare" hardt arbeid, det. Anonymkode: be93e...5e1 Jeg legger det samme i prestisje som et google-søk gir. Det må være et yrke som virkelig er vanskelig å oppnå. Det skal kreve særdeles gode karakterer, selvdisiplin og hardt arbed i kombinasjon med smarte valg i arbeidslivet. Det skal også helst lønnes godt, men det er ikke det viktigste. Alle de jeg har møtt fra lavere sosioøkonomisk bakgrunn ( for å kalle det det) ser ikke ut til å forstå sammenhengen. Mange av de jeg kjenner som droppet ut av skolen røyker, snuser, spiser dårlig, har flere samlivsbrudd bak seg og rotete økonomi. Selv tror de det er uflaks eller resultat av dårlige valg de har tatt. De tenker at uflaksen snart må ta slutt når de får enda en dårlig nyhet som diagnostiserte livsstilsykdommer grunnet overvekt. Dårlige valg, absolutt, men skjebnen var statistisk sett bestemt da de ble født. Vi tror allikevel at vi har hatt de samme mulighetene i det egalitære samfunnet vi lever i, men det er ikke helt slik. Det er derfor jeg lurer på om de aller mest privilegerte forstår sammenhengen eller tenker at de som sliter har seg selv å takke og at de med prestisjefylte jobber kun har sin egen innsats å takke Anonymkode: 91ae9...242
Anonym bruker Skrevet 7 timer siden #13 Skrevet 7 timer siden Noen er tilbake... Anonymkode: cc550...126
Anonym bruker Skrevet 6 timer siden #14 Skrevet 6 timer siden Jeg har like lang (og ganske lik) utdanningsnivå som min mor. Min søster er lege og vår far fullførte aldri vgs. Anonymkode: 2414d...765
Anonym bruker Skrevet 6 timer siden #15 Skrevet 6 timer siden Anonym bruker skrev (6 timer siden): Mener du i fullt alvor at foreldrenes sosioøkonomiske bakgrunn er uten betydning for barnas utdanning? I så fall tar du feil. Forskjellen minker, men den er likevel den sterkeste markøren for hvor godt eller dårlig man gjør det på skolen. https://www.ssb.no/utdanning/utdanningsniva/artikler/slik-henger-utdanning-sammen-med-foreldrenes-utdanningsniva Det er ikke sånn at fordi dine barn har tatt høyere utdanning så tar statistikken feil. Anonymkode: e95f3...f6f Jeg mener ikke at foreldrenes bakgrunn er helt uten betydning, men jeg mener at du legger for mye vekt på det i argumentene dine. Det er ikke dagens Norge du beskriver. Anonymkode: 67968...e1e
Anonym bruker Skrevet 5 timer siden #16 Skrevet 5 timer siden Jeg tenker mest på at om noen formulerer seg like dårlig som deg, så havner de lett bak en krakk. Anonymkode: 933fc...8d9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå