Tanker om det å flytte, skal/skal ikke

[Anonym bruker]

Jeg skal prøve å gjøre dette kort.

Vi har 3 barn, en som går siste året på videregående og flytter ut etter sommerferien,  en på ungdomsskolen og en på mellomtrinnet.

Vi bor på Romerike (den delen av Akershus som ligger nord for Oslo). Vår familie bor i Østfold og nord i Trøndelag. 

Litt om utfordringer til barna.

Mellomste går på ungdomsskolen og det er i utgangspunktet er veldig sårbar alder. I tillegg har barnet ADHD og dysleksi.  Skolen barnet går på gir veldig god oppfølging. Barnet har litt vansker med venner, men har noen få, men veldig nære venner.

Minste er kronisk syk. Har ikke vært noe problem frem til nå, men brått har barnet blitt veldig dårlig og krever mye oppfølging av oss. Dette gjør at vi ikke klarer å følge opp mellomste med sine utfordringer i den grad vi burde.

Her er dilemmaet vårt.

1. Vi kan flytte nærmere familien, vi vil da ha familie i nærheten, få avlastning med minste. Vil dermed få mer tid og overskudd til å hjelpe og følge opp mellomste. Samtidig vil barna få et nærmere forhold til familien 

2. Dersom vi flytter vet vi ikke hvordan oppfølgingen på skolen vil være for mellomste, hvordan det vil bli med venner eller hvor godt, eller dårlig barnet vil takle det.

På den ene siden er det en del som taler for at vi bør vurdere å flytte nærmere familien, på den andre siden taler en del for at vi skal bli.

Noen med noen innspill og tanker om situasjonen de kan dele me meg,

 

Anonymkode: 75617...7b7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Jeg skal prøve å gjøre dette kort.

Vi har 3 barn, en som går siste året på videregående og flytter ut etter sommerferien,  en på ungdomsskolen og en på mellomtrinnet.

Vi bor på Romerike (den delen av Akershus som ligger nord for Oslo). Vår familie bor i Østfold og nord i Trøndelag. 

Litt om utfordringer til barna.

Mellomste går på ungdomsskolen og det er i utgangspunktet er veldig sårbar alder. I tillegg har barnet ADHD og dysleksi.  Skolen barnet går på gir veldig god oppfølging. Barnet har litt vansker med venner, men har noen få, men veldig nære venner.

Minste er kronisk syk. Har ikke vært noe problem frem til nå, men brått har barnet blitt veldig dårlig og krever mye oppfølging av oss. Dette gjør at vi ikke klarer å følge opp mellomste med sine utfordringer i den grad vi burde.

Her er dilemmaet vårt.

1. Vi kan flytte nærmere familien, vi vil da ha familie i nærheten, få avlastning med minste. Vil dermed få mer tid og overskudd til å hjelpe og følge opp mellomste. Samtidig vil barna få et nærmere forhold til familien 

2. Dersom vi flytter vet vi ikke hvordan oppfølgingen på skolen vil være for mellomste, hvordan det vil bli med venner eller hvor godt, eller dårlig barnet vil takle det.

På den ene siden er det en del som taler for at vi bør vurdere å flytte nærmere familien, på den andre siden taler en del for at vi skal bli.

Noen med noen innspill og tanker om situasjonen de kan dele me meg,

 

Anonymkode: 75617...7b7

Vet dere at dere faktisk får hjelp av familie da? Er de innstilt på å bidra om dere flytter dit? Kan ikke ta det for gitt. Hva med jobber?

Å flytte på barn som har det greit der de er er risikabelt. Dere er heldige som har god oppfølging av  midterste barn, det er heller ikke gitt. Hva tenker barna da?

Anonymkode: 1ddb1...e39

[Anonym bruker]

Ville ikke flyttet. Familie er ikke forplikta til å avlaste.

Anonymkode: acef7...673

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Vet dere at dere faktisk får hjelp av familie da? Er de innstilt på å bidra om dere flytter dit? Kan ikke ta det for gitt. Hva med jobber?

Å flytte på barn som har det greit der de er er risikabelt. Dere er heldige som har god oppfølging av  midterste barn, det er heller ikke gitt. Hva tenker barna da?

Anonymkode: 1ddb1...e39

 

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Ville ikke flyttet. Familie er ikke forplikta til å avlaste.

Anonymkode: acef7...673

Vi kommer begge fra familier som fungerer som stor familier, med mye varme og som hjelper hverandre. Det har også kommet uttalelser fra begge sider, det fra flere personer, at dersom vi flytter nærmere kan de hjelpe oss og avlaste. Det er derfor vi har begynt å tenke på det.

Vi har begge yrker, og nettverk som vil gjøre det lett å få jobb på nytt sted.

HI

Anonymkode: 75617...7b7

[Anonym bruker]

Jeg hadde ikke våget å flytte det mellomste barnet. Det har tross alt venner og hos skole - det skal gjerne mye flaks å få til dette, og å komme inn som ny i den alderen og bli akseptert i en ungdomsskolegruppe er vanskelig også uten diagnoser. 

Hadde heller redusert jobb. Dere har muligheter til grunnstønad, hjelpestønad og eventuelt pleiepenger - det kan gjøre det økonomiske aspektet mer levelig. 

Om et par år, når mellomste skal over på videregående, kunne jeg revurdert. 

Anonymkode: aeeca...4a8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Jeg hadde ikke våget å flytte det mellomste barnet. Det har tross alt venner og hos skole - det skal gjerne mye flaks å få til dette, og å komme inn som ny i den alderen og bli akseptert i en ungdomsskolegruppe er vanskelig også uten diagnoser. 

Hadde heller redusert jobb. Dere har muligheter til grunnstønad, hjelpestønad og eventuelt pleiepenger - det kan gjøre det økonomiske aspektet mer levelig. 

Om et par år, når mellomste skal over på videregående, kunne jeg revurdert. 

Anonymkode: aeeca...4a8

Tusen takk for innspill.

Anonymkode: 75617...7b7

[Anonym bruker]

Jeg hadde også prøvd å vente til mellomste skulle over på videregående. Der begynner man litt på nytt likevel. Det er ikke noen i familien som har mulighet til å komme til dere og avlaste litt når det topper seg? 

Jeg vil legge til at man kan vite litt om hvordan skolene fungerer i området der man skal flytte til. Noen jeg kjenner skulle flytte og de hadde et barn med autisme og ADHD (blant de med mild +). De undersøkte først litt. Deretter dro de rundt til de mest aktuelle skolene og snakket med avdelingsledere etc. De kartla tilbud - ikke bare på papiret, men reelle caser. Etter hvert fikk de en god oversikt over hvilke skoler som best kunne ivareta deres barn både med tiltak, men også med en grunnkultur på hvordan de så på mennesker og barn med spesielle behov. De valgte ikke den beste skolen da de da hadde måtte bo langt fra familie. De valgte den nest beste og flyttet inn i denne skolekretsen og barnet begynte der. 

Anonymkode: 721d9...c60

[Anonym bruker]

Er det en mulighet å spørre om noen i familien kan «flytte inn» i perioder der det er hektisk?

Anonymkode: bceca...fef

[Anonym bruker]

Ville aldri flyttet et ungdomsskolebarn som har det greit, det er det veldig mange på den alderen som ikke har....

Anonymkode: b8f99...b2b

[Anonym bruker]

Hadde ikke flyttet på grunn av mulig avlasting fra famile. I hvertfall ikke før mellomste er ferdig med ungdomsskolen. Og belage seg på at famile kan avlaste hadde jeg heller ikke gjort, det kan fort skjære seg og ødelegge en familie

Anonymkode: 66cc2...8d9

[Anonym bruker]

Hadde aldri flyttet i denne situasjonen. Det viktigste av alt er å ta vare på barnas nettverk. 

Anonymkode: c5ffa...368

[Anonym bruker]

Jeg hadde aldri i livet flyttet. Stakkar den mellomste. Ikke sikkert han får seg hverken venner eller at skolen tilrettelegger godt nok. Hadde aldri tatt sjansen. Aldri. Dere får prøve å dele dere. Sette av tid til mellomste. 10 min alenetid der dere er helt fokusert på mellomste, er gull verdt. 

Pga de andre barna hadde jeg heller aldri flyttet. 

Anonymkode: 9aea0...84f