Husstandens inntekt, hvordan bidrar de med mest?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er ikke langt fra fasit, kan se om jeg finner noen linker senere. Men jeg formulerte meg litt dårlig. Jeg snakker her om reproduksjon av fattigdom. Altså om ungdom som faller ut av skolen, som ikke tar høyere utdanning og som reprodusere fattigdommen de vokste opp i. Jeg snakker ikke om barn som har vokst opp i fattigdom på generell basis, men akkurat denne undergruppen. Barn fra fattige faller ikke ofte ut av skolen, men de som faller fra faller gjerne fra allerede på videregående. 

Anonymkode: 9ddc6...564

Men hva har det å gjøre med temaet i tråden blant annet om økonomisk støtte til studenter? Det er ikke studietilbud og studiefinansiering som gjør at fattigdom går i arv. 

Anonymkode: 1e556...bb2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Men hva har det å gjøre med temaet i tråden blant annet om økonomisk støtte til studenter? Det er ikke studietilbud og studiefinansiering som gjør at fattigdom går i arv. 

Anonymkode: 1e556...bb2

Jeg leser HI som at TS mener at manglende studiestøtte til blant annet bolig under studier er årsaken til reprodusert fattigdom. I tillegg etterlyser HI at de som tjener bra skal hjelpe unge til utdanning ved å gi støtte direkte til utdanning av unge mennesker (ikke egne barn) f.eks. gjennom utdanningsfond. Jeg mener det ikke er riktig i de fleste tilfeller at manglende økonomisk støtte så sent i løpet har så stor innvirkning på de fleste. Det er andre mekanismer som slår til langt tidligere som har større betydning og at det heller er her man bør sette inn ressursene.  

Anonymkode: 9ddc6...564

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (52 minutter siden):

Jeg leser HI som at TS mener at manglende studiestøtte til blant annet bolig under studier er årsaken til reprodusert fattigdom. I tillegg etterlyser HI at de som tjener bra skal hjelpe unge til utdanning ved å gi støtte direkte til utdanning av unge mennesker (ikke egne barn) f.eks. gjennom utdanningsfond. Jeg mener det ikke er riktig i de fleste tilfeller at manglende økonomisk støtte så sent i løpet har så stor innvirkning på de fleste. Det er andre mekanismer som slår til langt tidligere som har større betydning og at det heller er her man bør sette inn ressursene.  

Anonymkode: 9ddc6...564

Jeg er helt enig med deg. Jeg mener at slik det er i Norge i dag er ikke økonomi det som stopper et utdanningsløp. Jeg bor i by, mine studentbarn bor i kollektiv i samme by, de jobber og studerer. Den ene har ikke brukt en krone av studielånet sitt, den andre har nok brukt litt. De står på, og det er jeg stolt av dem for. De har tryggheten i å vite at det er noen der som kan ta imot om de skulle falle, de vet at i krise kan mamma og pappa betale om noe akutt skulle skje.  Jeg vil aldri undervurdere den tryggheten, den har jeg også hatt. Men jeg har ikke benyttet det, det har heller ikke mine barn. 

Anonymkode: 1e556...bb2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

På dette forumet ser man ofte når man spør om husstandens inntekt at flere mener de her det romslig. Noen sier de ligger litt lavt an og få er midt på treet.

I Norge er det jo slik at selv om vi et rikt land, så er det få som er rike. De 10% rikeste har omtrent 50% av inntekten i landet.

Samtidig i velferdsstaten, så lever hvert tiende barn (like mange som de rikeste) i fattigdom (ikke fattigdom som i u-land så klart, men fattigdom definert av den norske staten). Disse blir trolig fattige selv. For selv om det påstås at alle har like muligheter i dette landet, så er ikke det fakta. Færre har mulighet til å studere i byene, der universitet og høyskoler ligger, fordi det er så dyrt å bo at et stipend/lån ikke strekker til og foreldrene ikke har mulighet til å bistå med penger. Jobb er vanskeligere å få i byene også. Det er mange med i kampen om arbeidsplass, og det lille man klarer å tjene dekker ikke opp utgiftene.

Staten har vist at de ikke ønsker å bidra i stor grad med dette. Få større fond ønsker å bidra med dette.

Hva gjør de som har romslig økonomi, altså en samlet inntekt på over 2 mill (snittet er vel 1,3 for to personer) med lave utgifter for å være med å dra staten til enda høyere velferd? Der uføre ikke avler uføre og der fattigdom ikke avler fattigdom? Kjøpe julegave til et barn i fattigdom teller ikke her. Det hjelper der og da så klart, men i det lange utdanningsløp har det ikke noe å si egentlig.

Finnes det fond dere støtter for å hjelpe unge til utdanning? Eller er man fornøyd med en julegave og å handle ribbe til noen som trenger det? Det er hyggelig det altså. Ikke tro jeg ikke mener det, men støtte til høyere utdanning er mer attraktivt når man tenker langsiktig.

Anonymkode: 91561...bca

Utdanning i Norge, er finansiert over statsbudsjettet (altså skattefinansiert i stor grad). Alle, fattig som rik, har derfor den samme muligheten. Boligpolitikken i Oslo, og sikkert mange av de andre store byene, er problematisk ikke bare for studenter. Men du kan ikke koble dette til at utdanningssystemet i Norge er urettferdig lagt opp. Det norske systemet er ganske unikt, siden man ikke betaler skolepenger for å studere. Du bør heller rette frustrasjonen mot boligpolitikken, og ikke utdanningssystemet i seg selv. Utover det, så er barnefattigdommen i Norge nesten 100 prosent innvandrerdrevet. Det er det ikke noe å gjøre med, så lenge vi har så stor tilstrømning av fremmedkulturelle. De er ofte dårlig kvalifisert for det høyteknologiske, norske arbeidslivet, og ender av den grunn gjerne opp med lavintektsjobber eller på trygd. Det er ikke nødvendigvis slik at B følger av A her heller. Fattigdom, trangboddhet og alle disse tingene man gjerne bruker som forklaringsmodell på utenforskapet, kan like gjerne være et resultat av at de som kommer hit, ikke innehar de nødvendige kvalifikasjonene og evnene for å klare seg godt i Norge. Fattigdom er altså ikke nødvendigvis en årsak i seg selv til at det blir sånn. Det er også forskjell på utgangslikhet, og utfallslikhet. Utdanningsystemet er rigget slik at alle har tilgang på skattefinansiert ("gratis") høyere utdanning. Altså utgangslikhet. At alle SKAL ende opp med høyere utdanning, altså ufallslikhet, er ikke rimelig. Utdanning handler om mer en bare hvor velfylt lommebok foreldrene dine har. Man har også ulike forutsetninger, og evner. Det er forskjell i arbeidskapasitet, lesekapasitet, intelekt, nøysomhet, "tæl" og risikovilje. Staten får jevne ut innenfor rimelighetens grenser. Et gratis utdanningsløp for alle, er et godt stykke på vei.

Anonymkode: f1bc6...56c