Husstandens inntekt, hvordan bidrar de med mest?

[Anonym bruker]

På dette forumet ser man ofte når man spør om husstandens inntekt at flere mener de her det romslig. Noen sier de ligger litt lavt an og få er midt på treet.

I Norge er det jo slik at selv om vi et rikt land, så er det få som er rike. De 10% rikeste har omtrent 50% av inntekten i landet.

Samtidig i velferdsstaten, så lever hvert tiende barn (like mange som de rikeste) i fattigdom (ikke fattigdom som i u-land så klart, men fattigdom definert av den norske staten). Disse blir trolig fattige selv. For selv om det påstås at alle har like muligheter i dette landet, så er ikke det fakta. Færre har mulighet til å studere i byene, der universitet og høyskoler ligger, fordi det er så dyrt å bo at et stipend/lån ikke strekker til og foreldrene ikke har mulighet til å bistå med penger. Jobb er vanskeligere å få i byene også. Det er mange med i kampen om arbeidsplass, og det lille man klarer å tjene dekker ikke opp utgiftene.

Staten har vist at de ikke ønsker å bidra i stor grad med dette. Få større fond ønsker å bidra med dette.

Hva gjør de som har romslig økonomi, altså en samlet inntekt på over 2 mill (snittet er vel 1,3 for to personer) med lave utgifter for å være med å dra staten til enda høyere velferd? Der uføre ikke avler uføre og der fattigdom ikke avler fattigdom? Kjøpe julegave til et barn i fattigdom teller ikke her. Det hjelper der og da så klart, men i det lange utdanningsløp har det ikke noe å si egentlig.

Finnes det fond dere støtter for å hjelpe unge til utdanning? Eller er man fornøyd med en julegave og å handle ribbe til noen som trenger det? Det er hyggelig det altså. Ikke tro jeg ikke mener det, men støtte til høyere utdanning er mer attraktivt når man tenker langsiktig.

Anonymkode: 91561...bca

[Anonym bruker]

Vi skatter jo fryktelig mye, da. Det blir litt utdanning av det. 

Anonymkode: 3e5ce...276

[Anonym bruker]

Jeg betaler skatt.

Anonymkode: 0fff8...599

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Vi skatter jo fryktelig mye, da. Det blir litt utdanning av det. 

Anonymkode: 3e5ce...276

Fryktelig mye? Hva er fryktelig mye?

Anonym bruker skrev (2 minutter siden):

Jeg betaler skatt.

Anonymkode: 0fff8...599

Veldig lite at det man skatter går direkte til utdanningsløp for unge. Mye til lærere, lite til elever. Det visste dere sikkert?

Anonymkode: 91561...bca

[Anonym bruker]

Du slåss mot vindmøller. Det er uproblematisk å ta studielån og jobbe ved siden av. Det gjør alle uansett bakgrunn. Mine barn finansierer seg selv, det er ikke vi foreldre som gir dem høyere utdanning selv om vi har god økonomi. Fordi vi har statlige ordninger som dette, samt tilnærmet gratis høyere utdanning, finansiert over skatteseddelen er dette tilgjengelig for alle.

Anonymkode: 0925a...ff0

[amandine]

Jeg har ikke betalt en krone av utdanningen til mine barn, de gjør som alle andre. Har studielån og jobber ved siden av. Det betyr at de ikke går på privatskole som høyskolen Kristiania eller hva det nå heter med en formue i studieavgift, men de går på vanlig høyskole og universitet. Null problem. De får med seg litt fra kjøleskapet når de er hjemme og jeg har akkurat betalt briller til en av dem, men det var på mitt initiativ. 
Så rimelig som utdanning er i Norge, godt sponset av staten, skulle det bare mangle. Det er fritt frem for den som vil. 

[Anonym bruker]

Selv om vi har det du definerer som «høyere inntekt» her, må barna ta opp studielån (hvor mye de bruker av det eller betaler tilbake med en gang de er ferdige styrer de selv), de sper på inntekt med jobb om de trenger, men hovedfokus er studier. De er voksne og ansvarlige for seg selv, men spiser hjemme noen dager i uka, og får med seg litt mat/pant, og ønsker seg studiebøker og bruksting til jul. 

Anonymkode: 2295f...3b6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Fryktelig mye? Hva er fryktelig mye?

Veldig lite at det man skatter går direkte til utdanningsløp for unge. Mye til lærere, lite til elever. Det visste dere sikkert?

Anonymkode: 91561...bca

Lærerlønn er på en måte en vesentlig del av utdanning, da. 

Anonymkode: 3e5ce...276

[Anonym bruker]

Veldig mange av disse fattige barna kommer fra innvandrerfamilier. Og som de fleste vet, jobber bare en liten andel av disse, og de færreste mødre jobber. I tillegg sendes en stor del av lønn/trygd til familie i hjemlandet, mens de står i matkø og gir uttrykk for å være fattige. 

Anonymkode: 80536...704

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Du slåss mot vindmøller. Det er uproblematisk å ta studielån og jobbe ved siden av. Det gjør alle uansett bakgrunn. Mine barn finansierer seg selv, det er ikke vi foreldre som gir dem høyere utdanning selv om vi har god økonomi. Fordi vi har statlige ordninger som dette, samt tilnærmet gratis høyere utdanning, finansiert over skatteseddelen er dette tilgjengelig for alle.

Anonymkode: 0925a...ff0

Jeg sier ikke at man ikke kan kombinere jobb og studier. Jeg sier at det er vanskeligere å få jobb der det er mange «om beinet» vet om flere studenter som ikke får jobb i byene. For eksempel koster rom i kollektiv i Oslo ca 7500. Depositum For 3 mnd er da 22 500. Har man tjent seg opp dette i løpet av sommeren, så er jo det supert. Alternativt klarer man å dekke det med utbetalingen i august. Deretter har man 2-3000 i mnd til strøm, pc, transport, mat, klær vaskemidler osv. Det er ikke så mye. Og klarer man skaffe en jobb, så er det supert! Men. Disse barna kommer fra familier som ikke har mulighet til å hjelpe dem om de strever på skolen. De har ikke råd til ekstra undervisning for å bedre karakterer o.l. de har ofte lav eller ingen utdannelse, noe som ikke betyr at de er dumme, men som betyr at de ikke har all kunnskapen som kan trenges. 

amandine skrev (12 minutter siden):

Jeg har ikke betalt en krone av utdanningen til mine barn, de gjør som alle andre. Har studielån og jobber ved siden av. Det betyr at de ikke går på privatskole som høyskolen Kristiania eller hva det nå heter med en formue i studieavgift, men de går på vanlig høyskole og universitet. Null problem. De får med seg litt fra kjøleskapet når de er hjemme og jeg har akkurat betalt briller til en av dem, men det var på mitt initiativ. 
Så rimelig som utdanning er i Norge, godt sponset av staten, skulle det bare mangle. Det er fritt frem for den som vil. 

«Alle andre» gjør jo ikke det når 100 000 barn står i fare for å bli fattige voksne

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Selv om vi har det du definerer som «høyere inntekt» her, må barna ta opp studielån (hvor mye de bruker av det eller betaler tilbake med en gang de er ferdige styrer de selv), de sper på inntekt med jobb om de trenger, men hovedfokus er studier. De er voksne og ansvarlige for seg selv, men spiser hjemme noen dager i uka, og får med seg litt mat/pant, og ønsker seg studiebøker og bruksting til jul. 

Anonymkode: 2295f...3b6

Hvis de spiser hjemme et par dager i uken, så antar jeg de ikke bor langt unna? Og det går buss/tog mer enn annenhver time?

Anonymkode: 91561...bca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Lærerlønn er på en måte en vesentlig del av utdanning, da. 

Anonymkode: 3e5ce...276

Det hjelper jo ikke barn/unge til å flytte hjemmefra for å studere?

Anonymkode: 91561...bca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Veldig mange av disse fattige barna kommer fra innvandrerfamilier. Og som de fleste vet, jobber bare en liten andel av disse, og de færreste mødre jobber. I tillegg sendes en stor del av lønn/trygd til familie i hjemlandet, mens de står i matkø og gir uttrykk for å være fattige. 

Anonymkode: 80536...704

Veldig mange av disse sliter med å få jobb fordi de har et utenlandsk navn. Ofte kan man lese om leger som må jobbe som renholder fordi utdannelsen ikke ble godkjent i Norge som et eksempel. Og mange av disse sender ikke en stor del av pengene sine. Noen gjør det, men det er ikke sånn at alle gjør det. 

Anonymkode: 91561...bca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 minutt siden):

Jeg sier ikke at man ikke kan kombinere jobb og studier. Jeg sier at det er vanskeligere å få jobb der det er mange «om beinet» vet om flere studenter som ikke får jobb i byene. For eksempel koster rom i kollektiv i Oslo ca 7500. Depositum For 3 mnd er da 22 500. Har man tjent seg opp dette i løpet av sommeren, så er jo det supert. Alternativt klarer man å dekke det med utbetalingen i august. Deretter har man 2-3000 i mnd til strøm, pc, transport, mat, klær vaskemidler osv. Det er ikke så mye. Og klarer man skaffe en jobb, så er det supert! Men. Disse barna kommer fra familier som ikke har mulighet til å hjelpe dem om de strever på skolen. De har ikke råd til ekstra undervisning for å bedre karakterer o.l. de har ofte lav eller ingen utdannelse, noe som ikke betyr at de er dumme, men som betyr at de ikke har all kunnskapen som kan trenges. 

Anonymkode: 91561...bca

Men faktum er at det er slik studenter i Norge opererer, og det gjør de helt uavhengig av foreldres fattigdom: de tar studielån og jobber ved siden av. Og det går fint. Det er ikke fett, nødvendigvis, men det skal det heller ikke være. Du svartmaler noe helt voldsomt.

Anonymkode: 0925a...ff0

[Anonym bruker]

Var fattig student her og, jobbet ved siden av gjennom hele medisinstudiet, leste kvelder, natt. Kommer fra lavinntekt familie hvor jeg var første på universitet i Norge. Heldigvis kan faktisk alle klare å komme seg opp i livet om man er villig til å jobbe hardt. Og man har kognitive forutsetninger for det. Det er ikke så vanlig som du tror hi, å ha foreldre som støtter mye økonomisk. 

 

Anonymkode: 3f197...28d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Men faktum er at det er slik studenter i Norge opererer, og det gjør de helt uavhengig av foreldres fattigdom: de tar studielån og jobber ved siden av. Og det går fint. Det er ikke fett, nødvendigvis, men det skal det heller ikke være. Du svartmaler noe helt voldsomt.

Anonymkode: 0925a...ff0

Faktum er også at barn av fattige foreldre får barn som er fattige. Rett og slett fordi de velger å jobbe i stedet for å utdanne seg. Hadde alle hatt helt lik mulighet, så hadde det ikke vært sånn at fattigdom ofte går i arv. Det er ikke svartmaling at fattige barn ikke har samme mulighet for utdanning. Det er fakta og forsket på. 
 

«Fattigdom blant barn i Norge er et uttrykk for mulighetsulikhet og ressursknapphet. Noen barn og unge har ikke de samme mulighetene og ressursene sammenlignet med andre fordi de vokser opp i fattige familier. Det kan gi redusert tilgang til å benytte ulike tilbud som finnes innenfor utdanning, fritid og arbeid. En oppvekst i fattigdom kan få konsekvenser for barns fremtid, og kan føre til utenforskap og marginalisering.»

Og 

«Foreldres utdanningsbakgrunn, økonomi, boforhold, fysiske og psykiske helse, forhold til rus og tilknytning til arbeidslivet påvirker hver og for seg barns levekår og livssjanser. Barn som vokser opp i fattige familier opplever ofte negative konsekvenser på disse områdene. Det er i tillegg en risiko for at barn som vokser opp i fattige familier selv havner i lavinntektsgruppen som voksne, og at fattigdom på denne måten nedarves.

Konsekvensene av å vokse opp i en fattig familie kan bli tyngre å bære for barn i familier som har hatt lav inntekt i en årrekke sammenlignet med barn i familier som har lav inntekt over en avgrenset periode. Foreldre kan ha større muligheter til å skjerme barna for fattigdom i kortere perioder»

Det er også ganske typisk for de som har litt mer å rutte med å si «det er jo bare… for det gjør alle». Men de aller fleste foreldre hjelper barna sine i gang med studier. De kjøper inn ting de trenger for å flytte, hjelper til med flyttingen, bidrar med at de kan vaske klær og ta med mat hjemmefra osv. som flere her nevner. Men noen foreldre trenger panten selv. De trenger alt de har av penger for å klare seg, og kan ikke bidra med noe særlig. Og klarer man ikke skaffe rom i kollektiv, så virker det så umulig at de ikke en gang forsøker

 

Anonymkode: 91561...bca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Var fattig student her og, jobbet ved siden av gjennom hele medisinstudiet, leste kvelder, natt. Kommer fra lavinntekt familie hvor jeg var første på universitet i Norge. Heldigvis kan faktisk alle klare å komme seg opp i livet om man er villig til å jobbe hardt. Og man har kognitive forutsetninger for det. Det er ikke så vanlig som du tror hi, å ha foreldre som støtter mye økonomisk. 

 

Anonymkode: 3f197...28d

Det er faktisk helt vanlig. De færreste studenter reiser til IKEA og kjøper ei billig seng de frakter med bussen til kollektivet for så å dra tilbake dagen etter og kjøper en pult som de frakter med bussen. Eller tar med seng og pult fra «pikerommet» på bussen.

De fleste tenker ikke en gang over at de bidrar økonomisk, for de tenker ikke over hva de har som de fattige ikke har.

Jeg er også fra lavinntektsfamilie der alle 3 barna gikk yrkesfag og kom seg i jobb for så å ta høyere utdanning ved siden av jobb senere. Alle 3 faktisk. Men lavinntekt og fattig er ikke helt det samme. Selv om vi hadde dårlig råd, så kunne vi være med på idrett og turer om sommeren finansiert av kommunen. Det var billigere å studere og ingen av oss tok opp studielån fordi vi kunne studere hjemmefra eller ved samlinger om kveldene. Men vi var alle over 30 før det hele var i boks. Den gang var ordningene bedre fordi få familier hadde god råd under og rett etter jappetiden. Men alle kostnader var lagt opp til at det var en inntekt per familie, ikke to. Derfor er det f.eks. mye vanskeligere å være aleneforelder i dag enn for 30-40 år siden.

Anonymkode: 91561...bca

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Faktum er også at barn av fattige foreldre får barn som er fattige. Rett og slett fordi de velger å jobbe i stedet for å utdanne seg. Hadde alle hatt helt lik mulighet, så hadde det ikke vært sånn at fattigdom ofte går i arv. Det er ikke svartmaling at fattige barn ikke har samme mulighet for utdanning. Det er fakta og forsket på. 
 

«Fattigdom blant barn i Norge er et uttrykk for mulighetsulikhet og ressursknapphet. Noen barn og unge har ikke de samme mulighetene og ressursene sammenlignet med andre fordi de vokser opp i fattige familier. Det kan gi redusert tilgang til å benytte ulike tilbud som finnes innenfor utdanning, fritid og arbeid. En oppvekst i fattigdom kan få konsekvenser for barns fremtid, og kan føre til utenforskap og marginalisering.»

Og 

«Foreldres utdanningsbakgrunn, økonomi, boforhold, fysiske og psykiske helse, forhold til rus og tilknytning til arbeidslivet påvirker hver og for seg barns levekår og livssjanser. Barn som vokser opp i fattige familier opplever ofte negative konsekvenser på disse områdene. Det er i tillegg en risiko for at barn som vokser opp i fattige familier selv havner i lavinntektsgruppen som voksne, og at fattigdom på denne måten nedarves.

 

Konsekvensene av å vokse opp i en fattig familie kan bli tyngre å bære for barn i familier som har hatt lav inntekt i en årrekke sammenlignet med barn i familier som har lav inntekt over en avgrenset periode. Foreldre kan ha større muligheter til å skjerme barna for fattigdom i kortere perioder»

Det er også ganske typisk for de som har litt mer å rutte med å si «det er jo bare… for det gjør alle». Men de aller fleste foreldre hjelper barna sine i gang med studier. De kjøper inn ting de trenger for å flytte, hjelper til med flyttingen, bidrar med at de kan vaske klær og ta med mat hjemmefra osv. som flere her nevner. Men noen foreldre trenger panten selv. De trenger alt de har av penger for å klare seg, og kan ikke bidra med noe særlig. Og klarer man ikke skaffe rom i kollektiv, så virker det så umulig at de ikke en gang forsøker

 

Anonymkode: 91561...bca

Det er sjelden manglende pengestøtte som reproduserer fattigdom alene. Det kan være en av faktorene, men langt fra den viktigste. Ofte er en eller begge foreldrene utenfor arbeidslivet i fattige familier. Det betyr gjerne at de har mindre nettverk og folk rundt seg å spille på. Leier familien på det private markedet, kan de risikere å måtte flytte oftere enn andre og dermed miste det de har av nettverk. Det bør derfor jobbes for at barnefamilier kan leie av kommunen og få til langtidsleie. Har ikke familiene råd til fritidsaktiviteter vil barna få mindre voksne personer å spille på, men de fleste klubber er flinke til å la folk gå gratis og hjelper med utstyr. Utfordringen her er at man må aktivt oppsøke disse ordningene/aktivt gi beskjed. En annen utfordring er at det gjerne er de mest vanlige lagidrettene som har disse ordningene. Ønsker du deg andre aktiviteter, er det mye vanskeligere.  

Foreldre med lav inntekt vet gjerne også mindre om strukturen på høyere utdanning og hvordan man best navigerer seg gjennom utdanningsløp. De har også mindre kunnskap om rettigheter og muligheter. De har gjerne selv lavere utdannelse og kan ikke hjelpe barna sine med leksene like lenge som foreldre med høy utdannelse gjerne kan. I tillegg verdsetter de høyere utdannelse mye lavere enn det foreldre med høy utdannelse selv gjør. De synes også det er vanskeligere å navigere og finne rettigheter og muligheter på nettet. Barna må gjerne ta et større ansvar hjemme med småsøsken om foreldre har sykdom etc.

Det viktigste man gjør for barn i disse familiene, og barn generelt, er å få på plass en skole som kan hjelpe med skoleoppgaver og som kan motivere og følge opp elevene - helst fra tidlig alder. Rådgivere må hjelpe barna å velge og vise dem hvordan man best navigerer og setter sammen muligheter. Barn av fattige familier faller gjerne ut av skolen allerede på videregående. Det er i tillegg en stor utfordring at snittet for å komme inn på høyere utdanning er såpass høyt. 

Så må det være et samfunn som jobber for å bekjempe utenforskap ved å tilgjengeliggjøre fritidsaktiviteter også der foreldrene ikke tar initiativ selv. Det bør også være flere ferietilbud der foreldre kan få reise bort sammen med barna sine og få opplevelser sammen. Igjen bør skole og nærområdet kunne gi tilbud og orientere seg om familier slik at foreldre slipper å hele tiden ta initiativ og melde seg. 

Det aller viktigste her er dermed å styrke det offentlige. Da er det enklere å gi alle som trenger det likt tilbud uavhengig av frivillige organisasjoner, ildsjeler og muligheter i akkurat dette nærområde. Dette får vi penger til ved skatt. De som tjener opp mot 2 mill på familien betaler vel opp mot ca 50% av dette i inntekts- og eventuelt formueskatt. De kan gjerne betale på andre områder også - som til frivillige organisasjoner eller bidra privat til å støtte offentlige bygg, som idrettshaller, men det aller viktigste er vanlig skatt som kan fordeles på gode tiltak av det offentlige. Det viktigste for å redusere ulikhet er en god offentlig skole og et godt offentlig helsevesen. 

Anonymkode: 9ddc6...564

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Veldig mange av disse sliter med å få jobb fordi de har et utenlandsk navn. Ofte kan man lese om leger som må jobbe som renholder fordi utdannelsen ikke ble godkjent i Norge som et eksempel. Og mange av disse sender ikke en stor del av pengene sine. Noen gjør det, men det er ikke sånn at alle gjør det. 

Anonymkode: 91561...bca

Det at en lege ikke automatisk får jobb i Norge skal vi være glade for. Uansett om legestudiet var bra i landet han kom fra så er sjansen stor for at det også var mye korrupsjon der som gjør at folk kan kjøpe seg et papir med en utdanning. 

Ta du de to gruppene som sender mest penger ut av landet: somaliere og afganere så sender i snitt en somalier 1200 kroner per mnd og da inkluderes alle fra 0-100 år. For afganere er beløpet 1550 kroner pr mnd i snitt for hver eneste afganer, så en familie på 4 sender i snitt 6400 kroner ut av lander pr. mnd. Her kan det også finnes mørketall. 

Med 6400 så kan du fint hjelpe til med husleie for et barn en periode. 

En ting du utelater er: 10% av de rikeste står for 38% av all inntektsskatt her i landet. I tillegg til at flere av de bidrar med sponsing i lokalsamfunnet og andre skatteinnntwkter til staten. 

Selv betaler jeg mer enn nok skatt til å kunne bidra med noe annet. Bare for nyskjeŕrighetens skyld, hva bidrar du med ekstra? 

Vi har veldig gode ordninger i Norge, men skal man gi enda mer penger til de som ikke jobber så vil det snart ikke lønne seg å stå opp og dra på jobb og det har ikke Norge råd til. 

Anonymkode: 7597f...2d3

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Det er sjelden manglende pengestøtte som reproduserer fattigdom alene. Det kan være en av faktorene, men langt fra den viktigste. Ofte er en eller begge foreldrene utenfor arbeidslivet i fattige familier. Det betyr gjerne at de har mindre nettverk og folk rundt seg å spille på. Leier familien på det private markedet, kan de risikere å måtte flytte oftere enn andre og dermed miste det de har av nettverk. Det bør derfor jobbes for at barnefamilier kan leie av kommunen og få til langtidsleie. Har ikke familiene råd til fritidsaktiviteter vil barna få mindre voksne personer å spille på, men de fleste klubber er flinke til å la folk gå gratis og hjelper med utstyr. Utfordringen her er at man må aktivt oppsøke disse ordningene/aktivt gi beskjed. En annen utfordring er at det gjerne er de mest vanlige lagidrettene som har disse ordningene. Ønsker du deg andre aktiviteter, er det mye vanskeligere.  

Foreldre med lav inntekt vet gjerne også mindre om strukturen på høyere utdanning og hvordan man best navigerer seg gjennom utdanningsløp. De har også mindre kunnskap om rettigheter og muligheter. De har gjerne selv lavere utdannelse og kan ikke hjelpe barna sine med leksene like lenge som foreldre med høy utdannelse gjerne kan. I tillegg verdsetter de høyere utdannelse mye lavere enn det foreldre med høy utdannelse selv gjør. De synes også det er vanskeligere å navigere og finne rettigheter og muligheter på nettet. Barna må gjerne ta et større ansvar hjemme med småsøsken om foreldre har sykdom etc.

Det viktigste man gjør for barn i disse familiene, og barn generelt, er å få på plass en skole som kan hjelpe med skoleoppgaver og som kan motivere og følge opp elevene - helst fra tidlig alder. Rådgivere må hjelpe barna å velge og vise dem hvordan man best navigerer og setter sammen muligheter. Barn av fattige familier faller gjerne ut av skolen allerede på videregående. Det er i tillegg en stor utfordring at snittet for å komme inn på høyere utdanning er såpass høyt. 

Så må det være et samfunn som jobber for å bekjempe utenforskap ved å tilgjengeliggjøre fritidsaktiviteter også der foreldrene ikke tar initiativ selv. Det bør også være flere ferietilbud der foreldre kan få reise bort sammen med barna sine og få opplevelser sammen. Igjen bør skole og nærområdet kunne gi tilbud og orientere seg om familier slik at foreldre slipper å hele tiden ta initiativ og melde seg. 

Det aller viktigste her er dermed å styrke det offentlige. Da er det enklere å gi alle som trenger det likt tilbud uavhengig av frivillige organisasjoner, ildsjeler og muligheter i akkurat dette nærområde. Dette får vi penger til ved skatt. De som tjener opp mot 2 mill på familien betaler vel opp mot ca 50% av dette i inntekts- og eventuelt formueskatt. De kan gjerne betale på andre områder også - som til frivillige organisasjoner eller bidra privat til å støtte offentlige bygg, som idrettshaller, men det aller viktigste er vanlig skatt som kan fordeles på gode tiltak av det offentlige. Det viktigste for å redusere ulikhet er en god offentlig skole og et godt offentlig helsevesen. 

Anonymkode: 9ddc6...564

Kommunen bør IKKE kjøpe flere leiligheter, det er ikke en menneskerett å bo i største byene. Bor man på et mindre sted så vil ikke flytting påvirke nettverket siden det vil være der uansett. 

Skal vi klare oss i Norge etter oljen så må vi få ned offentlig sektor og ikke gjøre den større. 

Foreldre kan også jobbe frivillig i barnas fritidsaktiveter for at barna kan få redusert pris eller trene gratis. Jeg har selv gjort dette et par år. Kjenner til et par bygder der foreldrene sendte barna på fotballtrening men ikke betalte, og til slutt var det så mange som gjorde det at det ble ikke fotballtrening lenger. 

Anonymkode: 7597f...2d3

[Anonym bruker]

Jeg er alenemor og i år ender min inntekt på 3,1 millioner. Jeg har til nå betalt 1,1 millioner i skatt og blir nok skyldig ca 300.000 kr i skatt da en del av inntekten er utbytte. Mine penger går til daglige utgifter, mine to barn og når jeg selv trenger noe. Jeg sparer en del for å gi mine barn en god start på voksenlivet, men jeg gir ingenting til at andre skal utdanne seg i Norge. Jeg kommer fra en lavinntektfamilie med en ufør far, og en mor som jobbet som renholder. Jeg begynte å jobbe om sommeren da jeg var 12 med innhøsting, og hadde helgejobb fra jeg var 14 år. Jeg betalte min egen utdanning uten noen hjelp hjemmefra og nå i en alder av 45 så har jeg veldig god inntekt. Å si at ikke alle har muligheten er bare tull, man må bare gjøre den innsatsen som er nødvendig. Jeg har også lærevansker pga en diagnose og måtte jobbe mye mer enn andre, men det måtte jeg jo bare gjøre hvis jeg ville skape meg den fremtiden jeg ønsket og det er slik andre må gjøre også. 

Anonymkode: 056cd...4e1

[Anonym bruker]

Jeg kommer også fra en lavinntektsfamilie med lav utdanning og uføre. Var garantert under fattigdomsgrensen i Norge, men jeg hadde foreldre som var ekstreme på å spare og ofret seg mye for oss så vi klarte oss på sett og vis, selv om det var mye vi måtte forsake. Jeg har alltid jobbet fra ung alder for å kunne ha litt lommepenger. Jeg har tatt høy utdanning med fullt studielån og jobbet ved siden av. Fikk ikke hjelp med lekser eller økonomisk støtte som student. I dag har jeg god råd, men langt under 2 millioner samlet. Selv om det var mye vi ikke hadde råd til i min barndom, tenkte jeg aldri at jeg ikke hadde samme muligheter til høyere utdanning som andre. 

Anonymkode: 49be2...286

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (8 timer siden):

Det er sjelden manglende pengestøtte som reproduserer fattigdom alene. Det kan være en av faktorene, men langt fra den viktigste. Ofte er en eller begge foreldrene utenfor arbeidslivet i fattige familier. Det betyr gjerne at de har mindre nettverk og folk rundt seg å spille på. Leier familien på det private markedet, kan de risikere å måtte flytte oftere enn andre og dermed miste det de har av nettverk. Det bør derfor jobbes for at barnefamilier kan leie av kommunen og få til langtidsleie. Har ikke familiene råd til fritidsaktiviteter vil barna få mindre voksne personer å spille på, men de fleste klubber er flinke til å la folk gå gratis og hjelper med utstyr. Utfordringen her er at man må aktivt oppsøke disse ordningene/aktivt gi beskjed. En annen utfordring er at det gjerne er de mest vanlige lagidrettene som har disse ordningene. Ønsker du deg andre aktiviteter, er det mye vanskeligere.  

Foreldre med lav inntekt vet gjerne også mindre om strukturen på høyere utdanning og hvordan man best navigerer seg gjennom utdanningsløp. De har også mindre kunnskap om rettigheter og muligheter. De har gjerne selv lavere utdannelse og kan ikke hjelpe barna sine med leksene like lenge som foreldre med høy utdannelse gjerne kan. I tillegg verdsetter de høyere utdannelse mye lavere enn det foreldre med høy utdannelse selv gjør. De synes også det er vanskeligere å navigere og finne rettigheter og muligheter på nettet. Barna må gjerne ta et større ansvar hjemme med småsøsken om foreldre har sykdom etc.

Det viktigste man gjør for barn i disse familiene, og barn generelt, er å få på plass en skole som kan hjelpe med skoleoppgaver og som kan motivere og følge opp elevene - helst fra tidlig alder. Rådgivere må hjelpe barna å velge og vise dem hvordan man best navigerer og setter sammen muligheter. Barn av fattige familier faller gjerne ut av skolen allerede på videregående. Det er i tillegg en stor utfordring at snittet for å komme inn på høyere utdanning er såpass høyt. 

Så må det være et samfunn som jobber for å bekjempe utenforskap ved å tilgjengeliggjøre fritidsaktiviteter også der foreldrene ikke tar initiativ selv. Det bør også være flere ferietilbud der foreldre kan få reise bort sammen med barna sine og få opplevelser sammen. Igjen bør skole og nærområdet kunne gi tilbud og orientere seg om familier slik at foreldre slipper å hele tiden ta initiativ og melde seg. 

Det aller viktigste her er dermed å styrke det offentlige. Da er det enklere å gi alle som trenger det likt tilbud uavhengig av frivillige organisasjoner, ildsjeler og muligheter i akkurat dette nærområde. Dette får vi penger til ved skatt. De som tjener opp mot 2 mill på familien betaler vel opp mot ca 50% av dette i inntekts- og eventuelt formueskatt. De kan gjerne betale på andre områder også - som til frivillige organisasjoner eller bidra privat til å støtte offentlige bygg, som idrettshaller, men det aller viktigste er vanlig skatt som kan fordeles på gode tiltak av det offentlige. Det viktigste for å redusere ulikhet er en god offentlig skole og et godt offentlig helsevesen. 

Anonymkode: 9ddc6...564

Ofte, sjelden, gjerne er ord du slenger ut som om det var sannheter? Du generaliserer veldig. Og du snakker langt fra fasit. Barn av fattige faller gjerne ut av skolen på videregående? Hører du hva du sier?

Anonymkode: 1e556...bb2

[Anonym bruker]

Vi har en god inntekt uten å være direkte rike. Begge har fagutdannelse og har jobbet oss opp til høy lønn. Ett barn ble ferdig med sin utdannelse som fagarbeider da han var 19 år og har jobbet siden da og ett leverte sin master i sommer, 26 år gammel. Begge bodde gratis hjemme til de var 19, og etter det har de kun mottatt praktisk hjelp fra oss foreldre. Hun med master har studert i Bergen og Oslo, bodd i kollektiv/møblert hybel og hele tiden jobbet ved siden + et friår for å spare opp penger. Hun har maks studielån. 
 

Så vi gjør ikke noe spesielt for å støtte utdannelse til ungdom i Norge, det er et av de tiltakene staten fungerer best på. Lik mulighet for alle. At barn av lavt utdannede velger bort høyere utdanner kommer mer av sosial arv enn ren økonomi, mener jeg. Vi velger heller å støtte organisasjoner som Leger uten grenser og Redd barna. 

Anonymkode: bf990...43d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Ofte, sjelden, gjerne er ord du slenger ut som om det var sannheter? Du generaliserer veldig. Og du snakker langt fra fasit. Barn av fattige faller gjerne ut av skolen på videregående? Hører du hva du sier?

Anonymkode: 1e556...bb2

Det er ikke langt fra fasit, kan se om jeg finner noen linker senere. Men jeg formulerte meg litt dårlig. Jeg snakker her om reproduksjon av fattigdom. Altså om ungdom som faller ut av skolen, som ikke tar høyere utdanning og som reprodusere fattigdommen de vokste opp i. Jeg snakker ikke om barn som har vokst opp i fattigdom på generell basis, men akkurat denne undergruppen. Barn fra fattige faller ikke ofte ut av skolen, men de som faller fra faller gjerne fra allerede på videregående. 

Anonymkode: 9ddc6...564

[Anonym bruker]

Jeg tenker at en løsning er at det må bli enklere å få jobb selv uten utdannelse. 

Man må innføre aktivitetes plikt/oppmøte plikt for de som får sosialstøtte og arbeidsledighetstrygd. 

Jeg tenker dette vil være en gullrot og motivere både foreldre og barna til å ta grep. 

Anonymkode: 7597f...2d3