I dag var jeg barnslig

[Anonym bruker]

Kjenner jeg er litt flau over egen oppførsel. Har hatt en dag med pms og væer nært overstimulert hele dagen. Det har vært ekstremt mye sutring fra barnet som favoriserer far og har gjort det lenge. 
 

Vi har gjort alt etter barnets behov og ønsker hele dagen. Vi skulle hygge oss med en julegateåpning, som ble sabotert med « JEG skal, jeg vil, ikke mamma» og dermed endte vi opp med å gå til lekeplassen, men nei, det var feil. Så skulle vi skjemme hen bort med en deilig og stor pepperkake, men nei. Det var vafler som gjaldt, så kjørte vi til butikken for å handle det vi trengte til å lage røre, og da vi kom hjem var heller ikke vafler godt nok. Jeg fikk ikke gjort noe av det jeg ønsket hele dagen. Alt vi gjorde var å føye oss etter trass, mas og sutring. Og siden jeg ikke er noe favoritt i utgangspunktet, syns jeg det er feil når jeg er den strengeste hver gang.

Så kommer kvelden og kun pappa er god nok. Vi sitter i sofaen, pappa kommer og barnet flytter seg til til pappa. Til slutt ble jeg så irritert at jeg sa « dette gidder jeg ikke. Nå går jeg, så får dere si fra når jeg er god nok til å ta legging og kveldsstellet». Jeg ble faktisk sjalu på far og fryktelig irritert på mitt eget barn. Har alltid klart å være voksen, alltid vært der i tilfelle han tester meg, hevet meg over og sørget i stillhet, men nå tenkte jeg « nok er nok, hvis barnet er så likegyldig til meg, så kan jeg like greit trekke meg unna, trene, shoppe og leva livet, så får de sitte der. De har det tydeligvis bedre uten meg uansett.  Og jeg, jeg orker ikke mer utakknemlig drittunge for i dag» Pappen kunne fint latt oss ha litt alenetid, men syns det er behagelig å komme når det er stille og rolig og mottar gjerne kos. Så nå er det jeg som furter, for en gangs skyld.

Anonymkode: 22e5a...7f7

[Anonym bruker]

Pms er noe dritt.. Synes ikke du skal være flau, heller takknemlig for sånne situasjoner - det er god erfaring med å kjenne på separasjonsfølelse mellom deg som mor og barnet ditt. Det kommer uansett, så synes det er bare sunt at det kommer i små drypp gjennom hele oppveksten istedenfor en «bombe» ved 16-18 års alder 

Anonymkode: e9092...574

[Anonym bruker]

Du er voksen og trasser som et lite barn. Sjarmerende 

Anonymkode: 7cae9...484

[Anonym bruker]

Hvor gammel er barnet? 

Anonymkode: e35e0...31f

[Anonym bruker]

Du trenger ikke føye barnet i ett og alt. Om han ikke vil ha pepperkaker så er det greit, ikke nødvendig å dra i butikken for å handle alternativ. Ta litt tid for deg selv, gå en tur eller gjør noe hyggelig. Og prøv å ikke være sjalu på ditt eget barn. Det kommer det ikke noe godt ut av, og realiteten er at barnet elsker deg mye høyere enn du tror akkurat nå. 

Anonymkode: 391d6...9e9

[Anonym bruker]

Hvor gammelt er barnet? 

Uansett, pms er ikke noen unnskyldning for å si det du sa til barnet (og far) i kveld. Når du oppfører deg slik, så er det ikke rart at barnet søker far.

Det er forøvrig helt naturlig at barn i perioder i oppveksten har en favoritt hos foreldrene, men det kan bytte på hvem som er favoritten, selv etter år med én som favoritt. At barnet akkurat nå søker mest far, det betyr jo ikke at barnet ikke er like glad i deg som mor.

Tenker du trenger å snakke med noen når det så lett bikker over for deg. Og du og far bør i en eller form for Cos-kurs eller lignende, for dere må kunne kommunisere bedre enn dere gjør nå. 

Og en ting til - det virker som om du hadde sett for deg at dere skulle ha en "perfekt" dag, at du hadde store forventninger til den om hvordan den skulle være. Da legger du opp til at du blir skuffet, i hvert fall når du på forhånd har sett for deg hvordan ditt barn skulle reagere, hva det skulle like osv. 

Anonymkode: e83d0...ba7

[Anonym bruker]

Ikke ditt beste øyeblikk, antakelig. Vi har alle noen kollapser. Be better tomorrow 🤷🏼‍♀️

Anonymkode: 11827...600

[Anonym bruker]

Hvorfor driver dere og skjemmer bort barnet på denne måten?

Anonymkode: 76884...960