Anonym bruker Skrevet 10. november #1 Skrevet 10. november Jeg gjør det noen ganger. Jeg har kronisk migrene, bechtrews, psoriasis og gen for cøliaki. Jeg visste ikke disse tingene da jeg fikk barna. Det er kommet etterpå. Men jeg tror ikke det hadde gjort noen forskjell egentlig. Når jentene mine ligger og gråter av smerte fordi de har migrene, så tenker jeg «det er min feil at du sliter med dette» eller når sønnen kaster opp og har smerter fordi han fikk i seg gluten, så tenker jeg «hadde det ikke vært for meg, så hadde du sluppet dette» Er det flere som kjenner på det når det står på? Anonymkode: ab62d...34d
Anonym bruker Skrevet 10. november #2 Skrevet 10. november Nei virkelig ikke. Da skulle ingen hatt barn, fordi det er alltid noe arvelig. Anonymkode: c15d1...662
Anonym bruker Skrevet 10. november #3 Skrevet 10. november Ja. Redd han arver de kjipe tingene fra min side. Redd han arver de kjipe tingene fra mannens side. Anonymkode: 52202...85f
Anonym bruker Skrevet 10. november #4 Skrevet 10. november Nei. Uten meg hadde de ikke vært her. Så alternativene er være her slik som du er eller ikke være her. Anonymkode: 77ba2...6f7
Anonym bruker Skrevet 10. november #5 Skrevet 10. november Jeg har ikke dårlig samvittighet, men tenker av og til på at om jeg hadde vært en hest hadde jeg blitt avlivet, og ihvertfall ikke avlet på 🙈 Men dårlig samvittighet kan jeg jo ikke ha, jeg visste heller ikke hva slags gener jeg videreførte da jeg fikk barn. Heldigvis tenker man ikke så mye på sånt heller når man er ung. Anonymkode: 02d0d...827
Anonym bruker Skrevet 10. november #7 Skrevet 10. november Tenker det er verre hvis barna arver homofobi, snakker stygt om andre, mobber osv. Migrene går ikke alltid i arv. Snu på det... Siden du har det også, kan du støtte og hjelpe barna dine. Vise forståelse og gi omsorg fordi du vet hvordan det er. Jeg fikk migrene etter en bilulykke. Datter på 13 viser noen tegn av og til, og jeg får klump i magen. Håper hun ikke får det like tøft som meg. Det er vanskelig å ha migrene. Jeg er født prematur, og begge barna mine er født premature. Jeg visste ikke at det var større sjanse for at mine barn ble født premature. Hadde jeg visst det jeg vet nå, hadde jeg nok likevel tatt sjansen. Nå har du barn. Du kan ikke gå tilbake i tid. Eller angre. Dårlig samvittighet og negative tanker får du legge vekk. ❤️ Det tjener ingen noe på. Du har erfaring, det hjelper dine barn. Anonymkode: 027ce...b1c
prekæs Skrevet 11. november #8 Skrevet 11. november Ikke vondt ment, men det får være måte på til dårlig samvittighet. Tror alle opplever litt slikt i sine familier og som hun sier over her. Har du erfaring, kan det hjelpe ungene. Tror heller ikke ungene dine er lei livet fordi det er noen helseutfordringer.
Anonym bruker Skrevet 11. november #9 Skrevet 11. november Ja, av og til. Selv om jeg er fullt klar over at det er irrasjonelt. Det ene barnet mitt ønsker ofte ikke å leve mer og har omfattende funksjonsnedsettelse på grunn av en arvelig tilstand. Det preger hele familien enormt og jeg ville ikke fått barnet hvis jeg hadde visst hvordan det ville bli. jeg var ikke kjent med risikoen da vi fikk barn, og det ville uansett vært umulig å forutse at skulle slå ut i så alvorlig grad som hos dette barnet. Anonymkode: 857e0...5ce
Anonym bruker Skrevet 12. november #10 Skrevet 12. november Vi har to barn som har arvet adhd fra far. Jeg kan kjenne på dårlig samvittighet noen ganger og tenke at vi burde adoptert. Men da hadde vi jo ikke fått de nydelige ungene våre. De fleste arver vel noe, man avler jo ikke frem barn med ren stamtavle. Anonymkode: d1331...335
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå