Veninne som bare snakker om seg selv

[Anonym bruker]

For noen mnd siden gikk min venninne og hennes mann fra hverandre. Det var barn og hus involvert, og jeg brukte mye tid på å prate med henne og støtte henne igjennom dette. Problemet er at etter dette bruddet så er akkurat det alt hun prater om. Hver gang vi treffes har hun et ekstremt behov for å tømme seg og fortelle hva som foregår i hennes liv med unger, brudd, eksmann, skilsmisse osv. Jeg prøver å spore samtalen over på andre ting og hva som skjer med meg men det tar 5 min så snakker vi om henne igjen. Kaffe, lunsjer og vinkvelder, samtaleevnet er 90% av tiden henne.

Jeg merker at jeg har begynt å unngå å være sammen med henne i det siste, for det er så utrolig slitsomt å hele tiden måtte snakke om hennes liv og følelser. Ja hun har hatt det tøft. Men nå kjenner jeg at jeg begynner å bli lei av å ha et så ensidig vennskap, jeg føler hun bare bruker meg for å få tømt seg for dritt, uten å vise noen interesse for hvordan jeg har det.

Jeg har veldig lyst å ta dette opp med henne, men hun er deprimert og ganske skjør. Så jeg heller mot å bare unngå å tilbringe mye tid med henne. Hva ville dere gjort i en slin situasjon?

Anonymkode: 3a224...1f0

[Anonym bruker]

Det er bare noen mnd siden skilsmissen, gi henne tid. Det er nok en stor sorg og omveltning for henne

Anonymkode: 78227...156

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

For noen mnd siden gikk min venninne og hennes mann fra hverandre. Det var barn og hus involvert, og jeg brukte mye tid på å prate med henne og støtte henne igjennom dette. Problemet er at etter dette bruddet så er akkurat det alt hun prater om. Hver gang vi treffes har hun et ekstremt behov for å tømme seg og fortelle hva som foregår i hennes liv med unger, brudd, eksmann, skilsmisse osv. Jeg prøver å spore samtalen over på andre ting og hva som skjer med meg men det tar 5 min så snakker vi om henne igjen. Kaffe, lunsjer og vinkvelder, samtaleevnet er 90% av tiden henne.

Jeg merker at jeg har begynt å unngå å være sammen med henne i det siste, for det er så utrolig slitsomt å hele tiden måtte snakke om hennes liv og følelser. Ja hun har hatt det tøft. Men nå kjenner jeg at jeg begynner å bli lei av å ha et så ensidig vennskap, jeg føler hun bare bruker meg for å få tømt seg for dritt, uten å vise noen interesse for hvordan jeg har det.

Jeg har veldig lyst å ta dette opp med henne, men hun er deprimert og ganske skjør. Så jeg heller mot å bare unngå å tilbringe mye tid med henne. Hva ville dere gjort i en slin situasjon?

Anonymkode: 3a224...1f0

Noen måneder er kort tid. Sorg tar tid.

Spør i forkant på en fin måte om dere kan snakke om annet også

Anonymkode: 8e12d...3d1

[Anonym bruker]

Jeg hadde vært en god venninne og støttet henne. Hun opplever en krise i livet og trenger å ventilere. 
 

Det har bare gått noe måneder, gi henne litt tid. Dvs hvis vennskapet er verd å ta vare på, hvis ikke så er du voksen nok til å forklare hvorfor du trekker deg bort. 
 

Kanskje du trenger å øve deg på å tenke litt mindre på deg selv?

Anonymkode: 296a9...c65

[Anonym bruker]

Hun trenger mer tid enn noen måneder. Ikke svikt nå.

Anonymkode: fa3e8...3cf

[Anonym bruker]

Det er ganske mange mnd siden, og hun var den som valgte å gå fordi hun var ferdig med ekteskapet. Jeg fremstår kanskje som egoistisk, men jeg har brukt dageavis i strekk på å lytte til og støtte henne. Hun er til og med i et nytt forhold nå som jeg også får i full detalj. Beklager, men man må kunne sette strek en plass.

HI

Anonymkode: 3a224...1f0

[MissSaigon]

Alle tenker på seg selv, det er bare jeg som tenker på meg

Uansett hvor mange mnd det er siden, om hun oppleves som skjør pga dette er hun tydligvis fremdeles i en prosess for å bearbeide det. 

Om du vil trekke deg unna er det jo opp til deg, men da er dere nok ikke så gode venner i utgangspunktet. Jeg syns også at du skal være voksen nok til å si fra hvorfor du trekker deg og ikke bare ghoste henne. 

[Anonym bruker]

Jeg synes du skal fortelle henne om dine behov i deres vennskap. Hvis det ikke endrer seg etter dette eller hun blir veldig fornærmet, er det helt naturlig å være mindre sammen. Men, om du er glad i henne og dere hadde et mer balansert vennskap før, snakk til henne! Bruk jeg-perspektivet. Hva du også trenger av et vennskap selv om du selvsagt skal være der for henne

 

La oss høre da, hvordan det går!

Anonymkode: 432da...b3b

[Anonym bruker]

jeg er enig med de over som sier at hun står midt i en livskrise og har et behov for å snakke om det!! - men så er det jo deg oppi det her og...og du har absolutt lov å bli lei og si ifra at nå begynner det å bli litt mye?

Jeg tror jeg hadde forsøkt med en "vet du - jeg skjønner ditt behov for å tømme ut alle vanskeligheter - men kanskje denne ventileringen egentlig bidrar til en overfokusering på det som ikke er så bra? Skal vi forsøke at du får en pause fra alt det dramaet".

Og så må du får gudenes skyld komme deg ut av kun snakke-dates med henne - gjør aktiviteter - gå på trening sammen, gå på kino - les bøker som dere diskuterer, gå fjellturer++++ Det vil gi deg en enkel måte å heller finne andre måter å avlede henne på enn å sitte vis-a-vis hverandre i hver sin sofa over rødvinsglasset!

Anonymkode: 05da5...b5b

[Anonym bruker]

Jeg tok rådet her nede med en vri. Var sammen med henne i går og etter at hun hadde snakket på inn og utpust og avbrutt meg flere ganger når jeg forsøkte å si ting så sa at jeg merker at hun tenker veldig mye på det som foregår rundt henne, og at jeg føler det ikke er helt bra for henne å ha et så ensidig fokus. At kanskje vi burde forsøke å snakke om andre ting slik at hun får tankene over på noe mer positivt. Husker ikke helt ordlyden, men noe slikt.

Hun ble litt mutt først, men så begynte hun å snakke om noe annet. Jeg tror hun selv merket etterhvert at det var ganske ok å fokusere på andre ting, det virket i hvertfall slik. Ja jeg skal støtte henne, men det er jo ikke bra for noen å overtenke og være så obsessiv på det samme dag ut og dag inn. Er spent hvordan det går neste gang vi treffes.

HI

Anonymkode: 3a224...1f0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Jeg tok rådet her nede med en vri. Var sammen med henne i går og etter at hun hadde snakket på inn og utpust og avbrutt meg flere ganger når jeg forsøkte å si ting så sa at jeg merker at hun tenker veldig mye på det som foregår rundt henne, og at jeg føler det ikke er helt bra for henne å ha et så ensidig fokus. At kanskje vi burde forsøke å snakke om andre ting slik at hun får tankene over på noe mer positivt. Husker ikke helt ordlyden, men noe slikt.

Hun ble litt mutt først, men så begynte hun å snakke om noe annet. Jeg tror hun selv merket etterhvert at det var ganske ok å fokusere på andre ting, det virket i hvertfall slik. Ja jeg skal støtte henne, men det er jo ikke bra for noen å overtenke og være så obsessiv på det samme dag ut og dag inn. Er spent hvordan det går neste gang vi treffes.

HI

Anonymkode: 3a224...1f0

Det har ingenting med å obsesse eller overtenke å gjøre. Det er bare mnd siden skilsmisse, såklart hun har behov for å snakke om det. Beste måten å prosessere det på det. Du har lov å sifra at du blir lei, men gjør det med litt empati da i det minste. Neste gang kan det være du som trenger lufte en livskrise.

Anonymkode: 34879...9d7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 6.11.2025 den 16.10):

Det har ingenting med å obsesse eller overtenke å gjøre. Det er bare mnd siden skilsmisse, såklart hun har behov for å snakke om det. Beste måten å prosessere det på det. Du har lov å sifra at du blir lei, men gjør det med litt empati da i det minste. Neste gang kan det være du som trenger lufte en livskrise.

Anonymkode: 34879...9d7

Det er greit at man har et behov for å snakke om ting, men når det har pågått over et halvt år og hver eneste sosiale interaksjon dreier seg om henne og hennes liv så blir det faktisk ganske slitsomt. Jeg har selv vært i samme situasjon med brudd og unger og en kjip eks, og ja jeg snakket med de rundt meg. Men jeg klarte også å skjønne at jeg ikke bare kunne sitte å snakke om meg selv å avbryte folk når de prøvde å snakke om noe annet hver eneste gang jeg snakket med dem. Så fort jeg prøver å styre inn på noe annet griper hun tak og bruker det jeg sier til å fortelle noe om seg selv, FØR jeg har snakket ferdig.

I tillegg kommer hun innom arbeidsplassen min og skal prate mens jeg jobber (jobber i butikk)... på toppen av dette prøver hun å få meg til å arrangere sammenkomster og middager på grunnlag av at hun trenger å være sosial og komme seg ut.

Jeg er en veldig introvert person, noe hun vet. Jeg føler at dette går over stokk og stein, og ja. Jeg er i en alder der jeg faktisk er såpass egoistisk at jeg setter mitt eget vel og ve først om jeg kjenner det blir for mye. Dette er for mye!

HI

Anonymkode: 3a224...1f0