Så sliten og lei av livet

[Anonym bruker]

Jeg er konstant trist og nedstemt, i den grad at jeg på kvelden dagdrømmer om å ta mitt eget liv for å få sove. Jeg er egentlig ufør, men står i jobb for barnet mitt sin del, både det økonomiske og at hen skal slippe å skjemmes over en mor som bare er hjemme. Jeg er så sliten og lei av kollegaer, arbeidsoppgaver og krav at jeg ofte gråter av utmattelse på torsdager. Jeg har ingenting annet å se fram til annet enn lørdager og søndager, når jeg kan gjemme meg hjemme og ikke måtte forholde meg til andre mennesker. Jeg føler meg som en komplett fadese, og føler at jeg ikke vet hvem jeg selv er. Jeg får ikke hjelp fra VPP, da jeg er for «oppegående». Jul for meg er bare arbeid og ensomhet. Jeg klarer snart ikke mer med noe som helst! Måtte bare få det ut, vet ikke egentlig om jeg lurer på noe.

Anonymkode: 84c11...f01

[MissSaigon]

Stor klem til deg! Så vondt det må være å ha det så tungt.

Det er jo tøft av deg å klare å stå i jobb, men jeg syns kanskje at du skal ta opp det til revurdering om det er slik at jobben gjør det utmattet og deprimert. Det er bra at du vil være et godt forbilde for barnet ditt, men du må huske at det ikke er noen skam å være syk. Hva skjer med helsen og psyken din om du ikke jobber, tror du? 

De fleste (alle?) kommuner har et lavterskeltilbud for psykisk helse, kanskje du kan få litt hjelp til å sortere tanker og følelser der?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Jeg er konstant trist og nedstemt, i den grad at jeg på kvelden dagdrømmer om å ta mitt eget liv for å få sove. Jeg er egentlig ufør, men står i jobb for barnet mitt sin del, både det økonomiske og at hen skal slippe å skjemmes over en mor som bare er hjemme. Jeg er så sliten og lei av kollegaer, arbeidsoppgaver og krav at jeg ofte gråter av utmattelse på torsdager. Jeg har ingenting annet å se fram til annet enn lørdager og søndager, når jeg kan gjemme meg hjemme og ikke måtte forholde meg til andre mennesker. Jeg føler meg som en komplett fadese, og føler at jeg ikke vet hvem jeg selv er. Jeg får ikke hjelp fra VPP, da jeg er for «oppegående». Jul for meg er bare arbeid og ensomhet. Jeg klarer snart ikke mer med noe som helst! Måtte bare få det ut, vet ikke egentlig om jeg lurer på noe.

Anonymkode: 84c11...f01

Jeg kan kjenne meg litt igjen! Bare jeg ikke vil ta litt liv, jeg vil leve. Er bare at som er så tiltak, kjenner også på lite glede generelt. Sliter litt økonomisk men jobber hver dag og er tidlig oppe om morgenen. 

Er det ingen råd å få fra lege? Jeg håper vi kun er i en periode av livet som er litt mørk, men at vi kommer sterkere tilbake..

Prøv å snu tankegangen og tenk på hvor heldige vi egentlig er? Som hsr barn, ikke kreftsyk/ALS som en de verste sykdommene. Alle er lei av og til, aksepter det og tenk at du skal overvinne dritt i livet (som det faktisk er). 

Jeg gleder meg til å bli pensjonist enda jeg bare er i 30årene. 

Hold ut og snakk med folk. Det skal være hjelp å få.❤️❤️ 

Anonymkode: 6d6cc...b23

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Jeg er konstant trist og nedstemt, i den grad at jeg på kvelden dagdrømmer om å ta mitt eget liv for å få sove. Jeg er egentlig ufør, men står i jobb for barnet mitt sin del, både det økonomiske og at hen skal slippe å skjemmes over en mor som bare er hjemme. Jeg er så sliten og lei av kollegaer, arbeidsoppgaver og krav at jeg ofte gråter av utmattelse på torsdager. Jeg har ingenting annet å se fram til annet enn lørdager og søndager, når jeg kan gjemme meg hjemme og ikke måtte forholde meg til andre mennesker. Jeg føler meg som en komplett fadese, og føler at jeg ikke vet hvem jeg selv er. Jeg får ikke hjelp fra VPP, da jeg er for «oppegående». Jul for meg er bare arbeid og ensomhet. Jeg klarer snart ikke mer med noe som helst! Måtte bare få det ut, vet ikke egentlig om jeg lurer på noe.

Anonymkode: 84c11...f01

Egentlig ufør? Er du eller ikke? Har nav sagt det? 

Skjemmes over en mor som går hjemme? Barna mine skjemmes ikke over meg. 

Har du sjekket opp blodprøver? Jeg begynte med b12 infeksjoner, humøret endret seg. 

Jeg er 41, hormonene har begynt å tulle. Før mens var jeg så deprimert at jeg ville bare gi opp alt. Så det kan være hormoner. ❤️ begyn med å gå en liten tur hver dag. ❤️

Anonymkode: 5b30f...841

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Egentlig ufør? Er du eller ikke? Har nav sagt det? 

Skjemmes over en mor som går hjemme? Barna mine skjemmes ikke over meg. 

Har du sjekket opp blodprøver? Jeg begynte med b12 infeksjoner, humøret endret seg. 

Jeg er 41, hormonene har begynt å tulle. Før mens var jeg så deprimert at jeg ville bare gi opp alt. Så det kan være hormoner. ❤️ begyn med å gå en liten tur hver dag. ❤️

Anonymkode: 5b30f...841

Kan det være hormoner? Sorry at jeg trenger meg på. Men merker selv at alt bare er kjedelig, lite ork og om morgenen er det en kamp å komme ut av senga. Jeg har hormonspiral da. 

Anonymkode: 6d6cc...b23

[Anonym bruker]

Jeg er egentlig ufør ja, og det vedtaket er skrevet av Nav. Det er jo ikke slik at man ikke får lov å jobbe mer dersom man er ufør, man kan jobbe men må si ifra seg uføretrygden, så etter fem år må man søke om å få beholde den dersom man ønsker å fortsette å jobbe. Det er fint at barna dine ikke skjemmes over deg 😊 mitt barn likte ikke da jeg var ufør og sa det var flaut å fortelle dette når andre foreldre spurte hva jeg jobbet med. I tillegg ønsker jeg så inderlig å være en rollemodell ift oppmøte på skole/jobb. En tur hver dag har jeg ikke sjans til, jeg klarer såvidt mine vanlige plikter. 🥹 

ts

Anonymkode: 84c11...f01

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (44 minutter siden):

Jeg er egentlig ufør ja, og det vedtaket er skrevet av Nav. Det er jo ikke slik at man ikke får lov å jobbe mer dersom man er ufør, man kan jobbe men må si ifra seg uføretrygden, så etter fem år må man søke om å få beholde den dersom man ønsker å fortsette å jobbe. Det er fint at barna dine ikke skjemmes over deg 😊 mitt barn likte ikke da jeg var ufør og sa det var flaut å fortelle dette når andre foreldre spurte hva jeg jobbet med. I tillegg ønsker jeg så inderlig å være en rollemodell ift oppmøte på skole/jobb. En tur hver dag har jeg ikke sjans til, jeg klarer såvidt mine vanlige plikter. 🥹 

ts

Anonymkode: 84c11...f01

Men da er du jo ikke 100% ufør. Kan du velge å jobbe er du ikke 100% ufør. Og å holde tak i en del av arbeidslivet er ikke dumt. 

Anonymkode: 6c170...8df

[Anonym bruker]

Alle kan nok jobbe litt i deler av livet selv om man er 100% ufør, men livet består jo av mer enn dager og måneder. 

Anonymkode: 84c11...f01

[Anonym bruker]

Jeg er 100% ufør, men jobber ca bittelitt i firmaet til et familiemedlem. Det er en jobb som er opprettet som en vennetjeneste, hvor jeg kan styre bidraget mitt selv, men er faktisk til god hjelp for han som driver et verksted også. Han sier ifra på søndag hva han trenger å få gjort i løpet av uka, det kan være alt fra papirarbeid til ting som skal sendes på posten, hentes hos en leverandør o.l. Så gjør jeg tingene når jeg har overskudd til det, og får 4.000 kr i måneden for det. 

Alle har godt av å bidra litt, kjenne at de har litt verdi for noen. Men at du skal jobbe 100% fordi sønnen din synes det er flaut å ha en ufør mor er jo hinnsides da.

Jeg er helt for at du skal bruke restarbeidsevnen din, men at du skal bruke deg helt opp på å jobbe 100% når du egentlig er syk høres ikke bra ut. Du presser deg til randen av selvmord for å tekkes andre enn deg selv?

Anonymkode: dac4c...2d4