Voksne barn som invaderer heimen

[Anonym bruker]

Har nådd bunnpunktet denne uka og er på tur og få et nervesammenbrudd tror jeg. Sønnen på 19 har flyttet hjem etter to år på videregående. Han har droppet ut av skolen men fått seg jobb. Problemet er at han har også fått seg kjæreste som også automatisk har flyttet inn hos oss. Kjæresten er supersøt og hyggelig men vi bor i lite hus med to barn til og det er rett og slett for mange mennesker her til enhver tid. De okkuperer sofa, tv og bad og jeg føler meg som gjest i mitt eget hjem plutselig. Kjenner at sånn her klarer jeg ikke å ha det. Mannen blir sur og sint når jeg tar det opp, men jeg føler at hvis de skal være kjærester døgnet rundt så må de finne seg noe eget (de er i full jobb begge to). Er jeg unormal som blir gal av å ha det sånn her? Kan legge til at de som regel ligger på sofaen og venter på at vi kommer hjem fra jobb og lager middag til dem og oppvaskmaskinen er like full som da vi dro på jobb...De jobber skift og har mye fri. Mannen er helt uenig med meg i plikter hjemme og mener jeg ikke kan forlange at de flytter for seg selv så nå snakker han ikke til meg men er bare superhyggelig med de og varter de opp til alle døgnets tider. Det er bare jeg som gjør husarbeid og jeg har lange dager på jobb, han ser ikke hvor sliten jeg er. Merker at jeg blir sur hjemme og det liker jeg ikke...

Anonymkode: c7b97...1b5

[Anonym bruker]

Å snakke med ungdommene burde jo ikke være så vrient, men en mann som oppfører seg slik gjør jo løsninger som finne ditt eget sted vesentlig mer aktuelle...

Anonymkode: 55fc8...dd3

[Anonym bruker]

La dem bo der, men ha en plan. Hvem hjelper til med hva. Tenk langsiktig. Er du jævelig nå, kan det få konsekvenser mtp fremtidige barnebarn du sikkert vil se. 

Sønnen er bare 19 år. Man er ikke automatisk voksen fordi man har fylt 18.

Anonymkode: 001d4...b51

[Anonym bruker]

Ts her. Jeg har tatt opp med sønnen at de kan ta ut av oppvaskmaskinen og kanskje lage middag av og til når de er hjemme, men han blir da sur og mannen er enig i at de ikke skal trenge det. Det hadde vært lettere hvis de kunne bodd hos hennes foreldre som bare er to i et stort hus, men jeg tror grunnen til at de bare er hos oss er fordi mannen gjør alt for dem så de bor nærmest på hotell. Misforstå meg rett; vil gjerne ha de her av og til men ikke hele tida. Det er kø på badet hver morgen og jeg kommer av og til for sent på jobb fordi badet aldri blir ledig. 

Jeg er overhodet ikke jævlig, er alltid hyggelig mot dem, blir bare frustrert over mannen som ikke deler mitt synspunkt i det hele tatt. Men det er vel fordi han ikke hjelper til med husarbeid og andre ting etter jobb. Han har heller ikke pendlervei til jobb sånn som jeg har.

Kjæresten til sønnen er gravid så de er tydeligvis voksne nok til å stifte familie. Vi skal stille opp for dem som besteforeldre med barnepass men det er helt uaktuelt for meg at de skal bo her når barnet kommer. Mener de må lære seg voksenlivet når de har tatt dette valget. De sier bare at de sparer penger med å bo hjemme og har ikke hastverk med å flytte og mannen mener også her at de ikke nødvendigvis må flytte selv om de får barn. Blir helt matt!

Jeg er ferdig med småbarn i hus, ville jeg hatt flere år hadde jeg fått flere selv. Skal passe så mye de trenger men vil ikke ha småbarn her på fulltid.

Anonymkode: c7b97...1b5

[Pobie]

Hvis mannen mener de skal vartes opp, så får han varte opp da. Slutt å gjøre alt husarbeidet og krev at mannen din tar mesteparten siden han mener dette er helt greit. 

Og nei, det er overhodet ikke urimelig at voksne folk i full jobb med to inntekter som venter barn skal bo for seg selv. 

[Anonym bruker]

Pobie skrev (8 minutter siden):

Hvis mannen mener de skal vartes opp, så får han varte opp da. Slutt å gjøre alt husarbeidet og krev at mannen din tar mesteparten siden han mener dette er helt greit. 

Og nei, det er overhodet ikke urimelig at voksne folk i full jobb med to inntekter som venter barn skal bo for seg selv. 

Han gjør jo det allerede, det er derfor de ikke haster med å finne noe eget.

Husarbeid må jeg gjøre da vi har to barn til med alt som hører med, og jeg liker å ha et ryddig hjem. Det er ikke så viktig for ham så det er lettere sagt enn gjort.

Barnet er visstnok planlagt så da forventer jeg at de også har tenkt å få seg et sted å bo og ta de ansvarsoppgaver dette medfører (ja, jeg hadde en realitetssamtale med dem da de fortale dette).

Anonymkode: c7b97...1b5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Han gjør jo det allerede, det er derfor de ikke haster med å finne noe eget.

Husarbeid må jeg gjøre da vi har to barn til med alt som hører med, og jeg liker å ha et ryddig hjem. Det er ikke så viktig for ham så det er lettere sagt enn gjort.

Barnet er visstnok planlagt så da forventer jeg at de også har tenkt å få seg et sted å bo og ta de ansvarsoppgaver dette medfører (ja, jeg hadde en realitetssamtale med dem da de fortale dette).

Anonymkode: c7b97...1b5

Men da må de bidra økonomisk, vet om flere store barn som må betale månedskostnader, da det fort blir dyrt med dtrøm/vann/mat osv . Jeg mener det er rett og rimelig med store barn, og hvertfall når kjæresten og bor der

Anonymkode: 0021c...d81

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Ts her. Jeg har tatt opp med sønnen at de kan ta ut av oppvaskmaskinen og kanskje lage middag av og til når de er hjemme, men han blir da sur og mannen er enig i at de ikke skal trenge det. Det hadde vært lettere hvis de kunne bodd hos hennes foreldre som bare er to i et stort hus, men jeg tror grunnen til at de bare er hos oss er fordi mannen gjør alt for dem så de bor nærmest på hotell. Misforstå meg rett; vil gjerne ha de her av og til men ikke hele tida. Det er kø på badet hver morgen og jeg kommer av og til for sent på jobb fordi badet aldri blir ledig. 

Jeg er overhodet ikke jævlig, er alltid hyggelig mot dem, blir bare frustrert over mannen som ikke deler mitt synspunkt i det hele tatt. Men det er vel fordi han ikke hjelper til med husarbeid og andre ting etter jobb. Han har heller ikke pendlervei til jobb sånn som jeg har.

Kjæresten til sønnen er gravid så de er tydeligvis voksne nok til å stifte familie. Vi skal stille opp for dem som besteforeldre med barnepass men det er helt uaktuelt for meg at de skal bo her når barnet kommer. Mener de må lære seg voksenlivet når de har tatt dette valget. De sier bare at de sparer penger med å bo hjemme og har ikke hastverk med å flytte og mannen mener også her at de ikke nødvendigvis må flytte selv om de får barn. Blir helt matt!

Jeg er ferdig med småbarn i hus, ville jeg hatt flere år hadde jeg fått flere selv. Skal passe så mye de trenger men vil ikke ha småbarn her på fulltid.

Anonymkode: c7b97...1b5

Det faktum at han flyttet hjemifra når han var 17 og skal bli far som 19 åring er jo noe onaturlig og uvanlig. Han er fortsatt tenåring!
 

De fleste av oss har tenåringer boende hjemme og tenker ikke at de er voksne og burde ha flyttet ut for lengst. 

Men skjønner at du har blitt godt vandt til å slippe tenke på «barn» i hus, (altfor tidlig), og at det er forstyrrende at han + 1 flytter hjem igjen.

Du får vel heller tenke på at han trass alt «bare» er 19 år.

Anonymkode: 225b3...ff1

[Anonym bruker]

Dette høres helt utholdelig ut. Jeg var i litt samme situasjon med eksens barn. De var 20, 23 og 27 og kom hjem på hotell i alle ferier. Skitten oppvask, skitne klær og tomme brusflasker overalt. Venner overnattende på sofaen, tomt for frokost, for de hadde laget nattmat, men selvsagt ikke ryddet etter seg. Det var grusomt. Jeg er veldig glad i dem, men ikke interesser i å drive hotell. Etter mye om og men tok vi en felles prat og fikk i hvert fall måltidene på stell. To laget mat og to vasket opp. Helt ubeskrivelig digg når det endelig ble en vane. 

Ønsker deg masse lykke til! 

Anonymkode: 0bc4f...43b

[Anonym bruker]

Er han din sønn? Skjønner ikke at mannen må gi deg lov til å ta det opp da? Og hvordan bidrar de til kø på badet hver morgen om de jobber skift?

Anonymkode: 9aa53...b58

[Anonym bruker]

Når de velger å få barn mens de er så unge har de også valgt å klarer seg selv. Da må de bo for seg selv, klare seg selv og bevise at det var rett valg.

Men slapp av, de går fra hverandre i løpet av et år eller to uansett.

Anonymkode: 16f56...b6d

[Anonym bruker]

Jeg skjønner ikke de foreldre som lar kjærestene til barn flytte inn hos en. Og som ihvertfall ikke hjelper til med det dagligdagse og evt evt betaler noe. Vi har 3 barn, der eldste er 17 og har kjæreste, kommer aldri til å skje at han får flytte inn her. Har nok med mine egne barn og det som følger med der.

Var aldri i mine tanker som ung at min kjæreste skulle flytte innmed meg og mine foreldre, vi flyttet ut sammen. Vi ble sammen som 16 og 17 åring og er fortsatt sammen. Var aldri spørsmål om dette da.

Hvis det er sånn at dere skal ha de boende må de ihvertfall hjelpe til med alt i huset, de bor ikke på hotell, så må de finne seg et sted å bo før barnet er født, jeg er som deg, ferdig med små barn og det er ikke aktuelt å ha en baby i hus for å si det sånn.

Så må du prate med mannen din igjen, han kan ikke holde på sånn.

Lykke til

Anonymkode: f70c2...bff

[Anonym bruker]

Jeg hadde faktisk avsluttet eller tatt en laaang pause i forholdet til en mann som ikke støtter MEG i en sånn eller liknende situasjon, men skjønner at du ikke vil lage en stor konflikt når det er to barn til. 

Som mild reaksjon hadde jeg sluttet å gjøre ting på kjøkkenet og bestilt ferdig pizza til middag hver dag fram til både tenåringene og mannen tar seg sammen

Som middels hadde jeg booka meg heldags turer og/helg til hvor som helst - hytte, spa, storby osv sånn at mannen kan ta ansvar for alle 4 barn 

Det smarteste er allikevel å reklamere for løsningen der de to voksne skal bo for seg selv - finn et sted de kan leie, foreslå at dere hjelper til med husleie eller nye møbler eller noe, sånn at de blir motivert. Snakk varmt om hvor hyggelig de skal ha som familie når babyen kommer, «frame» deres nye situasjon i konkrete visjoner og handlinger 

Anonymkode: c4642...f9c

[Anonym bruker]

Kan du leie deg en hybel? Jeg hadde rømt.

Anonymkode: 57f39...d98

[Anonym bruker]

Jeg må smile litt av at du tenker dere bor for trNgt når jeg vet hvordan det car vanlig å bo i Norge for 50-100 år siden i Norge, og fortsatt er vanlig mange steder i verden, men jeg er enig med deg I at dere kan kreve at alle bidrar hjemme, både praktisk og økonomisk.

Anonymkode: 750c3...ee9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (14 timer siden):

Er han din sønn? Skjønner ikke at mannen må gi deg lov til å ta det opp da? Og hvordan bidrar de til kø på badet hver morgen om de jobber skift?

Anonymkode: 9aa53...b58

Ja det er han, og vi har to til på 13 og 15. Jeg tar opp hva jeg vil men han tåler ingen kritikk av eldstemann, har alltid vært sånn og han behandler han annerledes enn de to andre som han godt kan være strengere mot. Eldste skal ikke ha tilsnakk. Jeg vil nesten si at mannen endrer personlighet med en gang eldste er hjemme, da er det de to på lag og han bryr seg egentlig ikke om noe av det jeg sier.

Det er kø på badet pga en av de ofte har dagskift.

Anonymkode: c7b97...1b5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

Jeg skjønner ikke de foreldre som lar kjærestene til barn flytte inn hos en. Og som ihvertfall ikke hjelper til med det dagligdagse og evt evt betaler noe. Vi har 3 barn, der eldste er 17 og har kjæreste, kommer aldri til å skje at han får flytte inn her. Har nok med mine egne barn og det som følger med der.

Var aldri i mine tanker som ung at min kjæreste skulle flytte innmed meg og mine foreldre, vi flyttet ut sammen. Vi ble sammen som 16 og 17 åring og er fortsatt sammen. Var aldri spørsmål om dette da.

Hvis det er sånn at dere skal ha de boende må de ihvertfall hjelpe til med alt i huset, de bor ikke på hotell, så må de finne seg et sted å bo før barnet er født, jeg er som deg, ferdig med små barn og det er ikke aktuelt å ha en baby i hus for å si det sånn.

Så må du prate med mannen din igjen, han kan ikke holde på sånn.

Lykke til

Anonymkode: f70c2...bff

Takk og helt enig med deg.

Anonymkode: c7b97...1b5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 timer siden):

Ja det er han, og vi har to til på 13 og 15. Jeg tar opp hva jeg vil men han tåler ingen kritikk av eldstemann, har alltid vært sånn og han behandler han annerledes enn de to andre som han godt kan være strengere mot. Eldste skal ikke ha tilsnakk. Jeg vil nesten si at mannen endrer personlighet med en gang eldste er hjemme, da er det de to på lag og han bryr seg egentlig ikke om noe av det jeg sier.

Det er kø på badet pga en av de ofte har dagskift.

Anonymkode: c7b97...1b5

Da jeg var rundt 18 år, flyttet min søster og hennes kjæreste tilbake til mine foreldres hus. Vi var 5 stk i familien utenom kjæresten.

Og dette var et gammelt og trangt hus.

De to var ca 22 år da.

De to trodde de bodde på hotell, gjorde ingen ting, og bidro ikke noe. 
Da sa jeg til min far, at dette går ikke, JEG flytter ut.

Endte med at de to fikk beskjed om å se etter leilighet og flyttet ut…

En må gi beskjed om hvordan din husholdning virker, og at viss de vil bo der, MÅ de bidra.

Ellers hadde jeg sagt til mannen, at du og eventuelt guttene flytter ut.

Anonymkode: 0021c...d81

[prekæs]

De må faktisk flytte ut. At en voksen mann mener at hjemmet fint kan fungere som "all inclusive" for voksne barn er jo helt på tryne. Hadde ikke giddet å ta det pedagogisk en gang og i hvert fall ikke overfor mannen. Forlang husleie og gi ikke ved dørene. Det dere bidrar med ved å fungere som hotell er dyrt.

[MissSaigon]

Jeg hadde ikke hatt noe problem med å huse 19 åringen min, jeg anser de ikke som voksne når de knapt er ferdig med videregående, men om de insisterer på å leke voksne samboere og foreldre så må de faktisk ta hele pakken. De kan ikke flytte inn og la mamma fungere som hushjelp og bank.

Ta en alvorsprat hvor du spør om  hva de mener er rettferdig fordeling av husarbeid og utgifter. Når de er i jobb skal de selvsagt bidra til husholdningen.

Mannen din kan bare sutre seg blå, det kan du ikke bry deg om. 

[Anonym bruker]

Jøss, for en merkelig familiedynamikk. Svarte du på om du er hans mamma eller om dette er en sønn mannen hadde fra før da dere ble et par?

Sønnen min bodde også hjemme et år etter læretiden, da han tok påbygg. Han hadde bodd ute et drøyt år og kom hjem igjen.

Det var helt uproblematisk egentlig, men både han og vi foreldre kjente på det av og til at han var voksen og klar for å leve sitt eget liv. Han var vel 20 år. Men tiden i kollektiv hadde ihvertfall lært han at det var fryktelig irriterende med gratispassasjerere som ikke gadd å vaske kjøkkenet og badet 😅 Så han bidro der det trengtes med husarbeid. Han klarte seg også selv økonomisk, han jobbet ved siden av skolen så de eneste utgiftene jeg hadde på han var strøm og litt mat.

At en 19 åring bor hjemme er ikke uhørt, veldig mange gjør det. Men at kjæresten flytter inn, og de lever som om de er på et all inclusive hotell er meget spesielt. De mener også at de skal sette et barn til verden i denne "generasjonsboligen" så du skal måtte ta ansvar for alt fra klesvask, pass og stell av barnebarnet også?

Jeg har faktisk også blitt bestemor i sommer, men sønnen min og samboeren bor 15 min unna så jeg ser barnet 1-2 ganger i uka, det er så koselig og jeg hjelper gjerne til. Men jeg er ferdig med å bo sammen med et spedbarn, jeg skal bare nyte "livets dessert" jeg, kose og skjemme bort, jeg skal ikke oppdra barnet.

Jeg mener seriøst at du må sette hardt mot hardt. Om mannen din vil fortsette å være tjeneren deres må de tre flytte. Du vil ikke lenger leve som dette. Det påvirker deg og din personlighet negativt, det påvirker forholdet til både sønnen og mannen negativt, og ikke minst vil det påvirke forholdet til det kommende barnebarnet negativt. Du vil at alt skal være positivt, og da kan dere ikke bo oppå hverandre og du fungere som hushjelp og minibank.

Skal det bos i generasjonsbolig må det diskuteres skikkelig, man må ha en bolig med to boenheter og alle må bidra økonomisk og praktisk.

Anonymkode: 6d889...7ea

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 timer siden):

Da jeg var rundt 18 år, flyttet min søster og hennes kjæreste tilbake til mine foreldres hus. Vi var 5 stk i familien utenom kjæresten.

Og dette var et gammelt og trangt hus.

De to var ca 22 år da.

De to trodde de bodde på hotell, gjorde ingen ting, og bidro ikke noe. 
Da sa jeg til min far, at dette går ikke, JEG flytter ut.

Endte med at de to fikk beskjed om å se etter leilighet og flyttet ut…

En må gi beskjed om hvordan din husholdning virker, og at viss de vil bo der, MÅ de bidra.

Ellers hadde jeg sagt til mannen, at du og eventuelt guttene flytter ut.

Anonymkode: 0021c...d81

Har sagt ganske tydelig at hvis han ikke endrer litt holdning og skjønner at vi er to som må få ha meninger her i huset og bli enig om hva som er greit, så flytter jeg ut.

Virker ikke som han bryr seg, men tenker at han gjør det hvis det blir et faktum og han ser alt jeg gjør her hjemme.

Anonymkode: c7b97...1b5

[Anonym bruker]

prekæs skrev (9 timer siden):

De må faktisk flytte ut. At en voksen mann mener at hjemmet fint kan fungere som "all inclusive" for voksne barn er jo helt på tryne. Hadde ikke giddet å ta det pedagogisk en gang og i hvert fall ikke overfor mannen. Forlang husleie og gi ikke ved dørene. Det dere bidrar med ved å fungere som hotell er dyrt.

Ja det merkes på økonomien med to voksne ekstra i hus til enhver tid.

Anonymkode: c7b97...1b5

[Anonym bruker]

MissSaigon skrev (8 timer siden):

Jeg hadde ikke hatt noe problem med å huse 19 åringen min, jeg anser de ikke som voksne når de knapt er ferdig med videregående, men om de insisterer på å leke voksne samboere og foreldre så må de faktisk ta hele pakken. De kan ikke flytte inn og la mamma fungere som hushjelp og bank.

Ta en alvorsprat hvor du spør om  hva de mener er rettferdig fordeling av husarbeid og utgifter. Når de er i jobb skal de selvsagt bidra til husholdningen.

Mannen din kan bare sutre seg blå, det kan du ikke bry deg om. 

Veldig enig. Hadde vært helt greit at sønnen vår flyttet hjem, men klarer ikke å hans kjæreste her med alle hennes ting i tillegg. Det er et salig kaos og ikke i orden noe sted i huset.

At de har valgt å få barn syns jeg er grunn til at de nå må være voksne og flytte ut.

Anonymkode: c7b97...1b5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 timer siden):

Jøss, for en merkelig familiedynamikk. Svarte du på om du er hans mamma eller om dette er en sønn mannen hadde fra før da dere ble et par?

Sønnen min bodde også hjemme et år etter læretiden, da han tok påbygg. Han hadde bodd ute et drøyt år og kom hjem igjen.

Det var helt uproblematisk egentlig, men både han og vi foreldre kjente på det av og til at han var voksen og klar for å leve sitt eget liv. Han var vel 20 år. Men tiden i kollektiv hadde ihvertfall lært han at det var fryktelig irriterende med gratispassasjerere som ikke gadd å vaske kjøkkenet og badet 😅 Så han bidro der det trengtes med husarbeid. Han klarte seg også selv økonomisk, han jobbet ved siden av skolen så de eneste utgiftene jeg hadde på han var strøm og litt mat.

At en 19 åring bor hjemme er ikke uhørt, veldig mange gjør det. Men at kjæresten flytter inn, og de lever som om de er på et all inclusive hotell er meget spesielt. De mener også at de skal sette et barn til verden i denne "generasjonsboligen" så du skal måtte ta ansvar for alt fra klesvask, pass og stell av barnebarnet også?

Jeg har faktisk også blitt bestemor i sommer, men sønnen min og samboeren bor 15 min unna så jeg ser barnet 1-2 ganger i uka, det er så koselig og jeg hjelper gjerne til. Men jeg er ferdig med å bo sammen med et spedbarn, jeg skal bare nyte "livets dessert" jeg, kose og skjemme bort, jeg skal ikke oppdra barnet.

Jeg mener seriøst at du må sette hardt mot hardt. Om mannen din vil fortsette å være tjeneren deres må de tre flytte. Du vil ikke lenger leve som dette. Det påvirker deg og din personlighet negativt, det påvirker forholdet til både sønnen og mannen negativt, og ikke minst vil det påvirke forholdet til det kommende barnebarnet negativt. Du vil at alt skal være positivt, og da kan dere ikke bo oppå hverandre og du fungere som hushjelp og minibank.

Skal det bos i generasjonsbolig må det diskuteres skikkelig, man må ha en bolig med to boenheter og alle må bidra økonomisk og praktisk.

Anonymkode: 6d889...7ea

Ja det er vår sønn.

Takk, det er akkurat sånn jeg også ønsker bestemortilværelsen!

Anonymkode: c7b97...1b5