Åssen ble livet deres når barna ble store?

[Anonym bruker]

Mine er 17 og 10år. Minsten begynner å bli stor også, å jeg som er singel lurer på hvordan livet blir når han da blir 16-17. Håper jeg har fått meg kjæreste. Livet blir jo total forandret når barn ikke lengre er barn, ser mange lever på tiden med små barn. Nå har ikke jeg så mange men bruker all tid jeg kan med han minste som jeg har 75% av tiden. Litt vemodig når de blir store men håper jeg deler livet mitt med en mann da💐☺️

Anonymkode: dca71...5d6

[Anonym bruker]

Hvorfor er det så viktig for deg med en mann?

Anonymkode: 17264...523

[Himmel og hav]

Etter at ungene ble store så bruker jeg mer tid på egne fritidsinteresser og mer tid sammen med mannen min. Jeg husker at jeg gruet meg til hvordan det ville bli uten barna som midtpunkt i hverdagen, men det endret seg så gradvis at det knapt var merkbart. Dessuten så slutter ikke barna å trenge foreldrene sine selv om de er store. Det blir bare til andre ting og på en annen måte. 

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (53 minutter siden):

Hvorfor er det så viktig for deg med en mann?

Anonymkode: 17264...523

Jeg vil helst finne en mann å dele livet med i all oppturer og nedturer. Gjerne i god tid før pensjonisttilværelsen. Jeg liker best selskap. Syntes du det er så rart? 

Anonymkode: dca71...5d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (46 minutter siden):

Jeg vil helst finne en mann å dele livet med i all oppturer og nedturer. Gjerne i god tid før pensjonisttilværelsen. Jeg liker best selskap. Syntes du det er så rart? 

Anonymkode: dca71...5d6

Ikke så veldig rart, men jeg synes det er litt merkelig at det virker til å være hovedfokuset ditt. Jeg tror folk får det best, og har mer å gå i et eventuelt fremtidig forhold, om de stabler et eget liv på beina, pleier sine relasjoner og dyrker de tingene de selv interesserer seg for og liker å bruke tid på. Slike mennersker blir gjerne mer interessante for andre.

Anonymkode: 17264...523

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ikke så veldig rart, men jeg synes det er litt merkelig at det virker til å være hovedfokuset ditt. Jeg tror folk får det best, og har mer å gå i et eventuelt fremtidig forhold, om de stabler et eget liv på beina, pleier sine relasjoner og dyrker de tingene de selv interesserer seg for og liker å bruke tid på. Slike mennersker blir gjerne mer interessante for andre.

Anonymkode: 17264...523

Det jeg lurer på da er hvorfor det er så viktig å pleie egne relasjoner nå kontra før? Da jeg fant mannen jeg var sammen med i 12 år så gjorde jeg ingenting. Trengte ikke å elske meg selv. Som det idag sies at man må gjøre før man finner andre. Jeg har aldri elsket meg selv på den måten, men forhold fikk jeg. Så hva er greia? Og kan folk merke at man blir "på"? 

Anonymkode: dca71...5d6

[Anonym bruker]

Livet er skikkelig fint! Det er en tid for alt, og nå er det tid for meg og mitt, mine ønsker og interesser og behov. 

Anonymkode: a86d6...a12

[Anonym bruker]

Livet går i faser tenker jeg, og nå er vi i fasen med store barn (yngste er 16). Den mest slitsomme fasen var da vi hadde fire barn i grunnskolen, da var det trave uker.

Nå har vi en helt annen frihet, men det er rart også, bare det å skulle lage middag til ofte bare oss to når barna er ute og farter (de eldste har flyttet hjemmefra).

Jeg er gift med pappaen til ungene da, så noe mannejakt er ikke en del av mitt liv, men vi har mer tid til hobbyer, mer tid til venner, og mer tid til hverandre.

Jeg synes denne perioden av livet er fin, vi er voksne, men ikke haug-gamle. Vi har store barn, men ikke barnebarn enda.

Anonymkode: 811fb...d1f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 timer siden):

Ikke så veldig rart, men jeg synes det er litt merkelig at det virker til å være hovedfokuset ditt. Jeg tror folk får det best, og har mer å gå i et eventuelt fremtidig forhold, om de stabler et eget liv på beina, pleier sine relasjoner og dyrker de tingene de selv interesserer seg for og liker å bruke tid på. Slike mennersker blir gjerne mer interessante for andre.

Anonymkode: 17264...523

De aller fleste ønsker en partner å dele livet med, er vel mer unaturlig om man ikke ønsker seg en partner. HI har jo et eget liv på beina, hva får deg til å tro at hun ikke har det? Det hun spør om er hvordan det blir når barna vokser ut av hjemmet, helt naturlig å kjenne på det når man har barn. 
Våre barn er 17 og 20 og selv om jeg har vært gift i over 20 år og har mann så synes jeg det er vanskelig når barna ikke trenger oss like mye som før. Med ungdommer så kommer det også med bekymringer. Som er mye verre enn da de var små. 
på toppen av denne fasen får man også eldre foreldre. Mannen min er det viktigste menneske i livet mitt og min beste venn. Også barna. 
Jeg har venninner, kollegaer og søstre og familie ellers. En partner i livets opp og nedturer burde alle hatt 

Anonymkode: f0774...939

[Anonym bruker]

Jeg synes det er fantastisk at barna blir frigjorte og ikke trenger oss så mye! Jeg jobber mye mer, er nok arbeidsnarkoman (er kunstner og akademiker, begge jobbene er jeg ekstremt motivert for og arbeid er lystbetont). Kjenner for første gang på mange år hva og når jeg liker å spise selv, trener mye mer. Går masse på konserter, dans, opera, teater. Leser. Er mer med venner. 

Forstår godt du ønsker en mann. Jeg er heldigvis gift med en utrolig fin mann, men om jeg ikke hadde partner hadde jeg helt klart ønsket det. Full forståelse! 

Lykke til med alt!

Anonymkode: bfb86...944

[Anonym bruker]

Yngste er 15 nå, har vært alene med dem siden han var 3. nå som de alle klarer seg selv og noen har flyttet ut, så nyter jeg tiden alene

Anonymkode: aecc1...954

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 1.11.2025 den 0.35):

De aller fleste ønsker en partner å dele livet med, er vel mer unaturlig om man ikke ønsker seg en partner. HI har jo et eget liv på beina, hva får deg til å tro at hun ikke har det? Det hun spør om er hvordan det blir når barna vokser ut av hjemmet, helt naturlig å kjenne på det når man har barn. 
Våre barn er 17 og 20 og selv om jeg har vært gift i over 20 år og har mann så synes jeg det er vanskelig når barna ikke trenger oss like mye som før. Med ungdommer så kommer det også med bekymringer. Som er mye verre enn da de var små. 
på toppen av denne fasen får man også eldre foreldre. Mannen min er det viktigste menneske i livet mitt og min beste venn. Også barna. 
Jeg har venninner, kollegaer og søstre og familie ellers. En partner i livets opp og nedturer burde alle hatt 

Anonymkode: f0774...939

Det er så sant.😃❤️ Ungdomstiden er tid med mye redsel iforhold til at de reiser mer, drar på lange turer, bilturer og festliv som de skal få venne seg til. Hun er 17 hun eldste, gått fint til nå, men det er mange år igjen der jeg trenger å følge henne. 

Ja det er en tid for alt, har også tenkt på det med mine foreldre som er i 70årene nå. Heldigvis friske og raske. Om ti -15år er de kanskje ikke like raske men barna mine er vokst til. Så det er en tid med alt, og jeg håper klart at den tiden når mine foreldre begynner å eldes så at de trenger min hjelp at jeg da har en fin mann jeg kan støtte meg på. Det å ha en livspratner som er der på kjipe dager, en å trøste seg på. Burde ikke være så vanskelig å forstå at det trengs etterhvert fordi om jeg ikke higer etter det nå. Såklart det er noen som vil være evige singel, men de må respektere at ikke alle vil det. 

Anonymkode: dca71...5d6

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 1.11.2025 den 8.51):

Jeg synes det er fantastisk at barna blir frigjorte og ikke trenger oss så mye! Jeg jobber mye mer, er nok arbeidsnarkoman (er kunstner og akademiker, begge jobbene er jeg ekstremt motivert for og arbeid er lystbetont). Kjenner for første gang på mange år hva og når jeg liker å spise selv, trener mye mer. Går masse på konserter, dans, opera, teater. Leser. Er mer med venner. 

Forstår godt du ønsker en mann. Jeg er heldigvis gift med en utrolig fin mann, men om jeg ikke hadde partner hadde jeg helt klart ønsket det. Full forståelse! 

Lykke til med alt!

Anonymkode: bfb86...944

Høres fint ut ❤️ tusen takk 🥰

Anonymkode: dca71...5d6