Så sliten av å være tenåringsmor!

[Anonym bruker]

Barnet har alltid vært krevende og har en adhdiagnose. Ønsker ikke medisinering. Barnet roter overalt, blir sint når det får beskjed om å rydde, klarer ikke rekke bussen til skolen, forlanger å hentes, nekter å dra på trening lengere, forlanger retter til middag og får ikke barnet dette nekter det å spise, på det lengste gikk barnet tre dager uten mat. Bruker to timer på å påbegynne lekser, og når lekser er påbegynt er det gråting, stygge ord og kjeft. Barnet er sint fra kl 0645-2030 om kvelden, etter 2030 er det strålende fornøyd og ønsker å sitte å skravle. Hvor lenge skal dette vare? Jeg er utslitt. Vet ikke lengere hva mer jeg skal gjøre. Barnet ønsker ikke å være hos far og har svært gode grunner, men til tider presser jeg barnet allikevel, fordi det sliter meg så inn i …. ut. 

Anonymkode: d6be0...77c

[Anonym bruker]

La barnet begynne å hjelpe til med middagen, så kan dere skarvle og ha det hyggelig samtidig. 

Dump alt rot på barnets rom....ligger det skitne klær på stua så dump det på rommet. 

På ett eller annet tidspunkt blir det uholdbart og sørg for å overse det fullsetendig, men du kan gi beskjed om at klær som ligger i skittentøyskurven blir vasket. 

Sliter barnet med å stå opp om morgonen eller bare det å rekke bussen? 

Anonymkode: d19ca...47d

[Anonym bruker]

Barnet må ikke på trening, om det ikke finner glede i å gå der. Man må ikke på død og liv gå på fritidsaktiviteter, når det kommer i en hverdag som allerede er kaotisk og stressende. Når lekser fører til så mye bråk, så hadde jeg også droppet det. Jeg hadde gitt beskjed til skolen at dere ikke kommer til å gjøre lekser lenger, for det ødelegger forholdet i familien. Du må ikke hente, det går an å si nei.

La barnet få bestemme mellom to ting til middag, slik man gjør med små barn. Da får barnet et valg, men ikke full kontroll.

Når hverdagen blir så slitsom som det du beskriver nå, så må du rett og slett senke kravene, slik at dere kan få det ok hjemme. Barnet har en diagnose som gjør det vanskelig å leve et A4 liv og en fullpakket hverdag, så du må velge dine kamper og starte med det grunnleggende.

 

Anonymkode: 1cc53...201

[Anonym bruker]

ADHD-hjerner er slitsomme, for oss rundt, men kanskje mest for tenåringen selv...

Dårlig oppførsel derimot, har lite med diagnosen å gjøre.

Datteren min har også ADHD, og det sliter henne jo ut, og jeg kan rive meg i håret av frustrasjon over hvor vanskelig hun kan gjøre selv den enkleste lille ting. 

Eksempel på samtale forrige dagen etter middag:

Jeg må dusje sier hun, må vaske håret. Ja, da får du gå i dusjen da sier jeg. Og for meg er det liksom streken under svaret, trenger ikke dvele mer med det, men sånn er det ikke for henne.

Hun pleier ikke dele tankekjøret med meg, men denne dagen gjorde hun det. Hva skal jeg ha på meg etterpå? En pysjbukse og t-skjorte foreslår jeg. Nei, hun har lovet å stikke innom naboen en tur, en eldre dame hun pleier hjelpe litt med småting, og da kan hun ikke ha på seg en ren pysjbukse og sitte i sofaen der for så å hjem i senga, da er ikke pysjbuksa ren lenger.... Nei, da får du ta på deg buksa du har tenkt å bruke i morgen da, sier jeg. Men nei, hun har tenkt å ha på samme dongeribuksa som i dag, så den er ikke ren, hun kan ikke putte en ren kropp i en møkkete bukse før hun skal legge seg, for hun har tenkt å skifte på senga og vil være helt ren. Ja, da får du vente til i morgen med å skifte på senga da sier jeg. Men nei, i morgen hadde hun ikke tenkt til å dusje, hun hadde tenkt å vente til i overimorgen. Det går an å dusje hver dag sier og begynner bli litt frustrert av hele samtalen. Joda, men hun hadde ikke tenkt til det akkurat i morgen...

Altså, hvordan er det mulig å lage et sånt tankekjør av å ta en dusj?

Hun blir også helt overveldet om det skjer mye på en uke. Å lese på en matteprøve til i morgen er nesten umulig når hun vet at hun har en engelsklekse til torsdag og et foredrag i naturfag som skal være ferdig til fredag. Da begynner hun å gråte og klarer ikke konsentrere seg om matten i dag.

Hun kan få fullstendig melt-down over å ikke klare noe hun har sett for seg at hun skal klare. Hun kan energisk møte venner på fredag og lørdag, også er hun så utslitt på søndag at hun overhodet ikke virker og bare det å skulle bære skittentøyet til kurven på badet virker helt uoverkommelig.

Det er klart dette er mest slitsomt for henne. Men vi har pratet mye om at man har den kroppen man har, hun må lære seg å fungere i samfunnet rundt seg med det lille handikapet hun har, og sette pris på de tingene hun faktisk har også.

Men dårlig oppførsel er helt uaktuelt, jeg er et menneske jeg også, og jeg prøver å hjelpe henne alt jeg kan, ta hensyn til henne osv, det må hun også gjøre for meg. Utakknemlighet, ufinhet, krav om middagsretter, rot osv finner jeg meg ikke i. Hun må gjerne være med å bestemme middag da, jeg er bare glad for innspill der, men det må være gjennomførbart og rimelig sunt til hverdags. Hvor mye hun roter eller rydder på rommet sitt legger jeg meg ikke i, men fellesrommene som det stort sett er jeg som rydder og vasker kan hun ikke rote til uten å rydde etter seg.

Hun har ADHD, men trenger ikke være en "frekk jævel".

Anonymkode: 7883c...5bb

[Anonym bruker]

Oppdragelse og adhd er to forskjellige ting.

Anonymkode: 4b665...974

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Barnet har alltid vært krevende og har en adhdiagnose. Ønsker ikke medisinering. Barnet roter overalt, blir sint når det får beskjed om å rydde, klarer ikke rekke bussen til skolen, forlanger å hentes, nekter å dra på trening lengere, forlanger retter til middag og får ikke barnet dette nekter det å spise, på det lengste gikk barnet tre dager uten mat. Bruker to timer på å påbegynne lekser, og når lekser er påbegynt er det gråting, stygge ord og kjeft. Barnet er sint fra kl 0645-2030 om kvelden, etter 2030 er det strålende fornøyd og ønsker å sitte å skravle. Hvor lenge skal dette vare? Jeg er utslitt. Vet ikke lengere hva mer jeg skal gjøre. Barnet ønsker ikke å være hos far og har svært gode grunner, men til tider presser jeg barnet allikevel, fordi det sliter meg så inn i …. ut. 

Anonymkode: d6be0...77c

Foreldrekurs

Anonymkode: ea424...460

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Barnet må ikke på trening, om det ikke finner glede i å gå der. Man må ikke på død og liv gå på fritidsaktiviteter, når det kommer i en hverdag som allerede er kaotisk og stressende. Når lekser fører til så mye bråk, så hadde jeg også droppet det. Jeg hadde gitt beskjed til skolen at dere ikke kommer til å gjøre lekser lenger, for det ødelegger forholdet i familien. Du må ikke hente, det går an å si nei.

La barnet få bestemme mellom to ting til middag, slik man gjør med små barn. Da får barnet et valg, men ikke full kontroll.

Når hverdagen blir så slitsom som det du beskriver nå, så må du rett og slett senke kravene, slik at dere kan få det ok hjemme. Barnet har en diagnose som gjør det vanskelig å leve et A4 liv og en fullpakket hverdag, så du må velge dine kamper og starte med det grunnleggende.

 

Anonymkode: 1cc53...201

Er det EN eneste ting du bør tviholde på, er det trening. 

Anonymkode: 45218...7aa

[Anonym bruker]

"Det". It... 🤡

Anonymkode: a91b4...8dc

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (9 timer siden):

Er det EN eneste ting du bør tviholde på, er det trening. 

Anonymkode: 45218...7aa

Hvorfor det, når det skaper kaos? Det går an å være fysisk aktiv selv om man ikke får på organisert trening. Mine unger har alle gått på fotball og ski, men har fått slutte når de ikke synes det var gøy lenger. De er fremdeles fysisk aktive. Ikke alle passer inn i organisert idrett med kaotisk mye folk å forholde seg til og mange regler. 

Anonymkode: 1cc53...201

[Anonym bruker]

Hvem ønsker ikke medisinering, du eller barnet? 

Og er der gutt eller jente? Det har betydning både for hvordan pubertet og nevroutviklingsforstyrrelser ofte arter seg. Dersom jente blir jeg særlig nysgjerrig på om autisme også ble vurdert ved utredning. 

Anonymkode: 7ea4d...db3