Anonym bruker Skrevet 25. oktober #1 Skrevet 25. oktober Sitter nå i bilen. På vei til sykehus for å besøke et familiemedlem som har blitt akutt syk. Legene vet ikke om h*n vil overleve. H*n er redd. Jeg har ikke sett vedkommende på to uker og personen er ugjenkjennelig. Jeg gruer meg. Er så redd for egen reaksjon. Vil ikke gråte eller se skremt ut, da jeg vil fremstå beroligende og støttende og gi personen håp og glede. er ikke så god på slike ting. Anonymkode: dbde8...2e9
Anonym bruker Skrevet 25. oktober #2 Skrevet 25. oktober Så trist. Skjønner godt at du synes det er ubehagelig og vanskelig. Det tror jeg de fleste vil føle på i en slit situasjon, uansett om man har vært i situasjonen før eller ikke. Men heldigvis er vi mennesker laget slik at det er utrolig hva vi får til når vi bare må. Det er nesten sånn at vi har en innebygd autopilot som skrur seg selv på. Ikke glem å puste. Klem. Anonymkode: de8e8...bb0
Anonym bruker Skrevet 25. oktober #3 Skrevet 25. oktober Anonym bruker skrev (7 minutter siden): Så trist. Skjønner godt at du synes det er ubehagelig og vanskelig. Det tror jeg de fleste vil føle på i en slit situasjon, uansett om man har vært i situasjonen før eller ikke. Men heldigvis er vi mennesker laget slik at det er utrolig hva vi får til når vi bare må. Det er nesten sånn at vi har en innebygd autopilot som skrur seg selv på. Ikke glem å puste. Klem. Anonymkode: de8e8...bb0 Personen har vært svært viktig i livet mitt. Er bare redd for hvordan jeg reagerer når jeg ser h*n. Blir tøft. Men om jeg kjenner det blir overveldende har jeg bestemt meg for å gå ut i gangen å puste. Jeg vil ikke påføre vedkommende mine følelser da h*n er veldig redd for å dø. Vi klarer når vi må. Det er helt sant. Vi er hele familien samlet. Jeg har hatt så mye belastninger i det siste året, og nok punktet er jeg langt forbi. Men jeg skal klare dette. Takk Anonymkode: dbde8...2e9
Anonym bruker Skrevet 25. oktober #4 Skrevet 25. oktober Er det nødvendigvis feil om du viser følelser da? Hvis personen er redd, er den vel klar i hodet, og da skjønner den at du er trist og også bekymret på dens vegne? Ville vel være verre om du ser helt uberørt ut og personen kanskje dør? Det er tøft, men det viktigste er å være der sammen. Lykke til❤️ Anonymkode: d6d84...3c5
Anonym bruker Skrevet 25. oktober #5 Skrevet 25. oktober Vær deg selv. Personen som har bedt deg om å være der, eller inviterer deg med, gjør det fordi du er den du er. Vær deg selv. Ikke hold tilbake. Ikke prøv å legge lokk på den du er. Delt sorg er halv sorg, delt glede er dobbelt glede. Noen ganger er det godt å ha noen som gråter med en. Anonymkode: ed660...be1
Anonym bruker Skrevet 25. oktober #6 Skrevet 25. oktober Det er bedre å være redd og fortvilet sammen med noen enn alene, så personen vil sette pris først og fremst på ditt nærvær - om det er ro eller fortvilelse og engstelse er mindre viktig. Anonymkode: 5e3f9...e36
Anonym bruker Skrevet 25. oktober #7 Skrevet 25. oktober En oppdatering. Det gikk veldig fint. Personen er en tøff person med mye humor. Vi i familien vet hvor ille det er, men det vet ikke h*n selv fullt ut. H*n trenger håp og motivasjon, og det er opp til h*n hvor fort H*n tar seg på tak og samarbeider. Gjør h*n ikke det så kan det gå feil vei. Derfor så viktig å gi motivasjon og vise trygghet. Det klarte vi. Anonymkode: dbde8...2e9
Anonym bruker Skrevet 25. oktober #8 Skrevet 25. oktober Anonym bruker skrev (4 timer siden): Vær deg selv. Personen som har bedt deg om å være der, eller inviterer deg med, gjør det fordi du er den du er. Vær deg selv. Ikke hold tilbake. Ikke prøv å legge lokk på den du er. Delt sorg er halv sorg, delt glede er dobbelt glede. Noen ganger er det godt å ha noen som gråter med en. Anonymkode: ed660...be1 Dette. Ærlighet er bedre enn skuespill i livets sluttfase. Anonymkode: 0a7cd...ffa
Anonym bruker Skrevet 25. oktober #9 Skrevet 25. oktober Anonym bruker skrev (6 timer siden): En oppdatering. Det gikk veldig fint. Personen er en tøff person med mye humor. Vi i familien vet hvor ille det er, men det vet ikke h*n selv fullt ut. H*n trenger håp og motivasjon, og det er opp til h*n hvor fort H*n tar seg på tak og samarbeider. Gjør h*n ikke det så kan det gå feil vei. Derfor så viktig å gi motivasjon og vise trygghet. Det klarte vi. Anonymkode: dbde8...2e9 Så bra at det gikk bra. Hvorfor vet ikke personen selv hvor alvorlig det er? Anonymkode: 27963...169
Anonym bruker Skrevet 26. oktober #10 Skrevet 26. oktober Anonym bruker skrev (23 timer siden): Så bra at det gikk bra. Hvorfor vet ikke personen selv hvor alvorlig det er? Anonymkode: 27963...169 H*n vet det, men det kan gå begge veier. Derfor viktig å holde motet oppe og roen. Hvis vi synker sammen å gråter blir det en belastning for h*n. Anonymkode: dbde8...2e9
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå