Udugelig ex, barnefar

[Anonym bruker]

Hvordan håndterer dere udugelige exer som er far til barna deres? Samarbeid er ikke eksisterende her, han evner ikke ha oversikt eller planlegge og legger alt over på meg. Hvis ikke jeg følger opp og svarer og minner på ting så blir de jo ikke noe av, eller det blir tull.

Han oppfører seg som om han er den rimelige og jeg er supervanskelig og motvillig. Motvillig har jeg nok blitt, men det er jo en grunn til det.

Hvor mange kameler må man svelge for barnas del? Han lærer jo heller aldri når ting alltid blir ordnet opp i. Men synes også det er vanskelig å ka ham lære når det betyr at barnet mitt ikke får vært med på noe de vil være med på feks. 

Det er så tungt å prøve å være forelder sammen med dette mannebarnet så jeg blir helt utmattet. Var jo værre å bo sammen, men jammen vanskelig fortsatt i hvert vårt hjem. Er det hjelp å få noe sted? Han hører jo ikke på meg, for jeg er bare vrang og vanskelig mener han. 

Anonymkode: 1c68f...4b7

[Anonym bruker]

Det er det vanskelig å svare på uten å vite hvor gamle barna er, og hvor mye han har dem

Anonymkode: 591be...fce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Det er det vanskelig å svare på uten å vite hvor gamle barna er, og hvor mye han har dem

Anonymkode: 591be...fce

10 og 12 og han har dem ca 25%

Anonymkode: 1c68f...4b7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (17 minutter siden):

10 og 12 og han har dem ca 25%

Anonymkode: 1c68f...4b7

Når de er så store hadde jeg bedt dem gi beskjed til pappaen når de kom til han.

"Husk at jeg skal i bursdag til xxx da og da", "husk at du må kjøre meg til cup da og da" og så videre. Så lenge du holder han i ørene vil det aldri bli bedre

Anonymkode: 591be...fce

[Anonym bruker]

Her ville far ha 50/50, og evnet ikke.

Barnehage og skole kontaktet jo meg først, men jeg sendte de konsekvent til far når det gjaldt ting i hans uker. Til slutt syntes han det ble så mye mas om alt fra manglende regntøy til turdager og lekser som ikke var gjort at han "orket ikke" ha det i hverdagen. 

Alt ble mye lettere da jeg fikk alle hverdager og han bare annenhver helg. Jeg følger opp noe i hans helger fremdeles, bursdager, cup'er ol. Men jeg velger å se det som ting jeg gjør for barna, ikke for å hjelpe han...

Anonymkode: e9f40...687

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Når de er så store hadde jeg bedt dem gi beskjed til pappaen når de kom til han.

"Husk at jeg skal i bursdag til xxx da og da", "husk at du må kjøre meg til cup da og da" og så videre. Så lenge du holder han i ørene vil det aldri bli bedre

Anonymkode: 591be...fce

Vi prøver å unngå at de skal være sendebud mellom oss da for det gjør han hele tiden. Si til mamma ditt, be mamma datt og når dere er hos mamma finn den og den tingen og ta med hit osv. 

Men de begynner jo å bli store nok til å huske litt selv, men hsn er jo fortsatt liksom den voksne da. Han sender mld til meg og spør når og hvor ting er istedenfor å slå opp i spend eller på mld på Facebook. Jeg har begynt å henvise ham til samme kilde jeg må slå opp i for å kunne svare, og får da sånne spydige du kunne jo bare svart da mld tilbake, for da er jeg jo så vanskelig. 

Han snakker også masse dritt om meg til barna, og de forteller at han himler med øynene og kommenterer oppgitt hver gang jeg sender en mld. Disse mld er jo som regel for å svare ham eller prøve å få et konkret svar ut av ham. Når jeg feks spør når han leverer barna kan han svare "litt senere". Eller "etterpå", og det sier jo ikke megen dritt. Men i hodet hans er det jo klart og tydelig info.

Anonymkode: 1c68f...4b7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 minutter siden):

Her ville far ha 50/50, og evnet ikke.

Barnehage og skole kontaktet jo meg først, men jeg sendte de konsekvent til far når det gjaldt ting i hans uker. Til slutt syntes han det ble så mye mas om alt fra manglende regntøy til turdager og lekser som ikke var gjort at han "orket ikke" ha det i hverdagen. 

Alt ble mye lettere da jeg fikk alle hverdager og han bare annenhver helg. Jeg følger opp noe i hans helger fremdeles, bursdager, cup'er ol. Men jeg velger å se det som ting jeg gjør for barna, ikke for å hjelpe han...

Anonymkode: e9f40...687

Ja, han driver og vil ha mer samvær her også, for å slippe bidrag, men det går jo bare ikke, han greier det ikke, og skjønner heller ikke hvor mye jobb det er. Per i dag har han dem ikke så mye på skoledager og han har fri hver dag han har dem så han kjenner jo heller ikke på stresset.

Når de skal på overnatting på hans dag mener han feks det er best at jeg ordner med utstyr og leverer det der de skal overnatte. Og best er det sikkert, men det er jo ikke mitt ansvar å hjelpe ham på hans dager.

Jeg også ser på det som å gjøre derfor dem, men det utmatter meg for jeg får aldri "fri". Selv når de er hos ham ringer de meg for å spørre om ting han burde kunne hjulpet med, så jeg føler jeg må være "stand by" natt og dag når de er der som nesten er mer pes enn når de er her.

Jeg må vel bare la ham feile og se det ikke går, men går jo ikke ut over ham, bare barna, han bryr seg jo ikke om de misset noe. Og han greier alltid til å vri det til at det var min skyld...hvertfall er det storyen barna og de andre involverte får servert 😔

Anonymkode: 1c68f...4b7