Hvem sparer man egentlig for, seg selv, eller barna?

[Anonym bruker]

Kort fortalt.
Lider av kroniske ryggsmerter, men ikke verre enn at jeg klarer å holde meg i full jobb.
Er nå i begynnelsen av 50 årene, og merker at alderen gjør at smertene blir verre.

Har i en rekke år spart i fond.
Jeg har regnet litt på det, dersom jeg fortsetter å spare slik jeg gjøre i dag, regner med halvparten av den avkastningen jeg har hatt de siste årene (man vet jo aldri hvordan det går) og utbytteskatt ved uttak så kan jeg gå av med pensjon når jeg er 62 uten å få en dårligere økonomi.
Ved å gå av så tidlig kan jeg kanskje ha noen få gode år som pensjonist å nyte livet etter et langt arbeidsliv.

Nevnte disse tankene for min samboer.
Han syns ikke dette var en god idé. 
Han mener at vår generasjon må forvente å jobbe frem til vi er 70, og dessuten, vi har 4 barn (bare felles barn), og jeg kan ikke planlegge å bruke opp arven deres. Dersom det eneste de arver er verdien av huset blir det veldig lite på hver av dem.
Jeg må tenke mer på deres fremtid enn hva som vil være komfortabelt for meg.

Selvfølgelig, dette er helt opp til meg, men hva tenker dere.
Hvem sparer men for, sin egen, eller barnas fremtid?

 

Anonymkode: f479d...0ab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (33 minutter siden):

Kort fortalt.
Lider av kroniske ryggsmerter, men ikke verre enn at jeg klarer å holde meg i full jobb.
Er nå i begynnelsen av 50 årene, og merker at alderen gjør at smertene blir verre.

Har i en rekke år spart i fond.
Jeg har regnet litt på det, dersom jeg fortsetter å spare slik jeg gjøre i dag, regner med halvparten av den avkastningen jeg har hatt de siste årene (man vet jo aldri hvordan det går) og utbytteskatt ved uttak så kan jeg gå av med pensjon når jeg er 62 uten å få en dårligere økonomi.
Ved å gå av så tidlig kan jeg kanskje ha noen få gode år som pensjonist å nyte livet etter et langt arbeidsliv.

Nevnte disse tankene for min samboer.
Han syns ikke dette var en god idé. 
Han mener at vår generasjon må forvente å jobbe frem til vi er 70, og dessuten, vi har 4 barn (bare felles barn), og jeg kan ikke planlegge å bruke opp arven deres. Dersom det eneste de arver er verdien av huset blir det veldig lite på hver av dem.
Jeg må tenke mer på deres fremtid enn hva som vil være komfortabelt for meg.

Selvfølgelig, dette er helt opp til meg, men hva tenker dere.
Hvem sparer men for, sin egen, eller barnas fremtid?

 

Anonymkode: f479d...0ab

Jeg hadde blitt fryktelig lei meg om min mor hadde ødelagt seg på jobb og ikke hatt en god alderdom for at jeg skulle arve. De fleste barn er økonomisk selvstendige som voksen. De setter mye mer pris på kvalitetstid med familie enn de pengene de eventuelt kan få ved at foreldre sliter seg ut. Er det ett av barna som sliter med helse og dermed med økonomien kunne jeg skjevfordelt litt (vært åpen om det og forventet at det var greit for de andre). Du sparer dem også for omsorgsoppgaver ved at du har bedre helse til å klare mye selv mens barnebarn er små.  

Anonymkode: 6d403...806

[Anonym bruker]

For meg er det viktig å sikre barna mest mulig, man vet aldri hva fremtiden bringer.

Anonymkode: ba5fa...e81

[Anonym bruker]

Her synes jeg mannen din er helt på jordet, det er mye viktigere for barna å ha mamma/bestemor i livet sitt så lenge som mulig enn å arve masse. Jeg selv har dårlig økonomi, men hadde foreldrene mine pressa seg til å jobbe med smerter for at jeg skulle arve hadde jeg syntes det var fryktelig trist. Du skal ha et så bra liv som mulig, man sparer for seg selv, arv er en bonus ❤️ Jeg ville heller hatt foreldrene mine fram til jeg selv døde framfor å arve. Vær heller raus med dem mens dere lever, både sosialt og økonomisk 🥰

Anonymkode: 5a167...1e0

[the amazing spidermamma]

Hva tror du barna dine ville ha tenkt? Tror du ikke heller de vil ha en relativt frisk mamma og evt bestemor enn en som jobber seg syk? 

[Anonym bruker]

Vi ba svigers bruke opp pengene sine på seg, når de begynte å snakke om at de måtte betale ned huslån etc for at barna skulle arve. De hadde det godt økonomisk med gode jobber, men sparte seg til fant fordi «ungene må jo få». Bare tull. De jobber og sliter og fortjener å bruke hver eneste krone. Alle barna er i gode jobber, har partnere med gode jobber, alle har hus, bil osv. Ingen av oss trenger den arven. En av de gikk bort tidlig og da var det godt at huslån var lavt for den som satt igjen selvsagt. Men jeg skal aldri spare penger for at ungene mine skal få mye den dagen jeg dør. De kan få hjelp mens jeg lever 

Anonymkode: 733f7...ab6

[Anonym bruker]

Å arve 1/4 hus er en ganske grei arv det. At man arver sparepenger som foreldre har spart opp kan man rett og slett ikke forvente. Sparepenger skal man bruke på seg selv.

Anonymkode: 978a7...a64

[Anonym bruker]

Seg selv, uten tvil.

Anonymkode: f95ac...1a9

[Anonym bruker]

For deres egen tenker jeg. Jeg har akkurat mistet min mor, og det viste seg at hun hadde spart en del penger, en god del i forhold til hvor lite hun hadde inn hver måned. Det gjorde meg egentlig bare trist, skulle ønske at hun hadde brukt de på seg selv og gjort de tingene i sin bolig som hun ofte snakket om å gjøre. 

Anonymkode: f5c72...a7d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Kort fortalt.
Lider av kroniske ryggsmerter, men ikke verre enn at jeg klarer å holde meg i full jobb.
Er nå i begynnelsen av 50 årene, og merker at alderen gjør at smertene blir verre.

Har i en rekke år spart i fond.
Jeg har regnet litt på det, dersom jeg fortsetter å spare slik jeg gjøre i dag, regner med halvparten av den avkastningen jeg har hatt de siste årene (man vet jo aldri hvordan det går) og utbytteskatt ved uttak så kan jeg gå av med pensjon når jeg er 62 uten å få en dårligere økonomi.
Ved å gå av så tidlig kan jeg kanskje ha noen få gode år som pensjonist å nyte livet etter et langt arbeidsliv.

Nevnte disse tankene for min samboer.
Han syns ikke dette var en god idé. 
Han mener at vår generasjon må forvente å jobbe frem til vi er 70, og dessuten, vi har 4 barn (bare felles barn), og jeg kan ikke planlegge å bruke opp arven deres. Dersom det eneste de arver er verdien av huset blir det veldig lite på hver av dem.
Jeg må tenke mer på deres fremtid enn hva som vil være komfortabelt for meg.

Selvfølgelig, dette er helt opp til meg, men hva tenker dere.
Hvem sparer men for, sin egen, eller barnas fremtid?

 

Anonymkode: f479d...0ab

En skal ikke spare til barna, en kan hjelpe barna. En skal ikke slite seg ut for at barna skal få mye i arv, de aller fleste barn vil heller ha friske foreldre!

Her mener jeg din samboer heller må tenke seg om. Har du dårlig rygg nå, kan du bli helt ødelagt av å jobbe 20 år til.

Jeg har aldri forventet at mine foreldre skal jobbe seg i hel, for at vi barna skal få arv, vi er voksne å må klare å stå i livet selv, har bedt min far pensjonere seg da han ikke har god helse og har en tøff jobb( er 68 år), hører endelig på meg nå og pensjonerer seg!

 

Anonymkode: 1fb75...1a2

[Anonym bruker]

Dine penger, du gjør som du vil. Men om du er så dårlig bør du heller bli ufør.

Anonymkode: b970b...3c8

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 minutter siden):

Dine penger, du gjør som du vil. Men om du er så dårlig bør du heller bli ufør.

Anonymkode: b970b...3c8

Så lenge jeg klarer å jobbe fult er det ikke aktuelt å tenke på uføre.
Ryggen kommer til å bli verre ettersom jeg blir eldre, og grunnen til at jeg ønsker å gå av tidlig er å få noen gode år som pensjonist før det blir for ille. Da er man ikke akkurat kvalifisert til uføre er man vel..

HI

Anonymkode: f479d...0ab

[Anonym bruker]

Her spares det ikke penger til ungene - det får de sørge for selv når de begynner å jobbe.  Vi sparer til vår egen framtid / alderdom.  Hvorfor i alle dager skal vi drive å spare til ungene våre?  Jeg ville ha blitt kjempelei meg om jeg oppdaget at foreldrene mine sparte penger som jeg skulle arve i stede for å kose seg med dem selv.  Huset vårt er nedbetalt om få år, så etter all sannsynlighet er det gjeldfritt når de skal arve det.  Men om jeg (vi) skulle trenge å låne penger på huset i framtiden, så kommer vi til å gjøre det. 

Anonymkode: 73b66...ff7

[Anonym bruker]

Med dine helseplager må du tenke på din pensjonsalder. At folk i vår generasjon skal jobbe til 70, vel.. så lenge man har helse til det. Men med dårlig rygg og smerter er jo saken annerledes. Tenker du bare kan la pengene stå så ser du hvordan du gjør det når den tid kommer. Om du klarer å stå i jobb eller trekker inn årene 

Anonymkode: 4e055...528

[Anonym bruker]

Jeg ønsker at mine foreldre skal bruke pengene sine på seg selv, ikke spare til meg. 

Det samme regner jeg da virkelig med at mine barn vil ønske for meg.

Å arve et nedbetalt hus med inventar er en god arv, at foreldre skal spinke og spare for at du skal arve sparepengene er ingen god arv. Det hadde jeg skammet meg over å få fra mine foreldre.

Jeg har blitt bestemor, og hjelper gjerne til litt. Vipser penger til en vinterdress, kjøper 10 pk kjøttdeig og kjører bort med når jeg kommer over et tilbud og slike ting som jeg satte veldig pris på fra mine foreldre og svigerforeldre da vi hadde små barn, var i etableringsfasen og ikke tjente så godt selv enda. Litt hjelp til klær og utstyr i overgangsfasene og full fryser var gull.

Nå er foreldrene våre pensjonister og vi tjener mye mer enn dem, selvfølgelig skal de bruke sparepengene sine på seg selv!

 

Anonymkode: f95ac...1a9

[Anonym bruker]

Jeg kommer ikke til å arvet annet enn små nips fra mamma. Og det er selvfølgelig greit. 😊 Man er sin egen lykkes smed.  Tenker ikke på det engang.

Klarer nesten ikke skrive det, men dengang svigers går, så drypper det endel penger på barnebarna og oss. Som ufør syns jeg det er fint at barna får noe, mannen arvet sin bestemor, og han kom seg tidlig inn på boligmarkedet. Og det gjorde det lettere for oss å få lån til hus senere,  noe som igjen ga barna våre en fin barndom sentralt og nærme skolen.  Så ja, det er positivt at det drypper litt nedover. Men man kan ikke forvente det. Det er ikke våre penger.  Man kan ikke bli sur fordi noen går av med pensjon. 

Anonymkode: c7cb0...837

[Anonym bruker]

HI her

Godt å lese at dere er enig med meg. Samboer sier seg egentlig litt i mot, på den ene siden snakker han om alt vi skal få tid til å gjøre når vi blir gamle, på den andre siden snakker han om at vi må stå lenge i jobb, og da vil ikke jeg ha helsen til drømmene hans (som egentlig også er mine drømmer)

Bare for å ha sagt det, hva jeg ender opp med å gjøre er helt og holdent mitt valg, og min samboer vil respektere det.

Anonymkode: f479d...0ab

[Anonym bruker]

Penger du selv sparer gjennom et liv med jobb og investering, synes jeg ingen bør forvente å rå over. Din barn må uansett legge opp en livsstil som gjør de selvforsørgende, akkurat som oss. Arv er tillegg i det regnestykket, ikke en del av det. Vi legger også opp til en tidligere pensjon basert på egne sparepenger. 
 

 

Anonymkode: 153d0...b97

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Seg selv, uten tvil.

Anonymkode: f95ac...1a9

Ja, enig der. Barna kan begynne å spare selv når de får seg jobb og sikker inntekt. Sparer ikke penger for ungene. 

Anonymkode: 19493...a29

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Ja, enig der. Barna kan begynne å spare selv når de får seg jobb og sikker inntekt. Sparer ikke penger for ungene. 

Anonymkode: 19493...a29

Sparer du virkelig ingenting til barna? Ikke til egenkapital, hvis de vil ta utdanning i utlandet eller noe annet?

Anonymkode: ba5fa...e81

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Sparer du virkelig ingenting til barna? Ikke til egenkapital, hvis de vil ta utdanning i utlandet eller noe annet?

Anonymkode: ba5fa...e81

Mine barn kan ta nesten all verdens utdanning her i Norge helt gratis. Hvis de vil på eventyr ut i verden er det noe de må finansiere selv. Hjelp til egenkapital skal de få når de trenger det, vi har gode lønninger og ingen gjeld.

Anonymkode: c5ea7...6ce

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Sparer du virkelig ingenting til barna? Ikke til egenkapital, hvis de vil ta utdanning i utlandet eller noe annet?

Anonymkode: ba5fa...e81

Nei, det gjør vi ikke. 

Anonymkode: 73b66...ff7

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (4 minutter siden):

Nei, det gjør vi ikke. 

Anonymkode: 73b66...ff7

Ok. Jeg trodde det var veldig vanlig å spare til barna.  Det er i hvert fall det inntrykket jeg har fått inne på dette forumet tidligere, når temaet har vært tatt opp før har de fleste svart at de SELVFØLGELIG sparer til barna, mange hundre tusenvis av kroner også.

Anonymkode: ba5fa...e81

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Sparer du virkelig ingenting til barna? Ikke til egenkapital, hvis de vil ta utdanning i utlandet eller noe annet?

Anonymkode: ba5fa...e81

 

Anonym bruker skrev (8 minutter siden):

Ok. Jeg trodde det var veldig vanlig å spare til barna.  Det er i hvert fall det inntrykket jeg har fått inne på dette forumet tidligere, når temaet har vært tatt opp før har de fleste svart at de SELVFØLGELIG sparer til barna, mange hundre tusenvis av kroner også.

Anonymkode: ba5fa...e81

Men dette er en helt annen diskusjon, og det ene utelater ikke det andre.

Det som diskuteres er om man skal legge opp til å bruke oppsparte midler i sin pensjonisttilværelsen, eller spare det som arv til barna.

På det tidspunktet barna vil arve deg bør de være etablerte og ferdig med utdanning 

HI

Anonymkode: f479d...0ab

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (7 minutter siden):

Ok. Jeg trodde det var veldig vanlig å spare til barna.  Det er i hvert fall det inntrykket jeg har fått inne på dette forumet tidligere, når temaet har vært tatt opp før har de fleste svart at de SELVFØLGELIG sparer til barna, mange hundre tusenvis av kroner også.

Anonymkode: ba5fa...e81

Mange gjør nok det, men slettes ikke alle.

Mine barn får det de trenger i oppveksten, de har fått bunad og førerkort til bil også. Men noen fet sparekonto får de ikke.

De får også bo gratis hjemme så lenge de er i utdanning, og de to eldste tok begge veien om yrkesfag og sparte ganske hardt når de var lærlinger så de hadde faktisk gode kontoer når læretiden var over. De har begge fortsatt på skole etterpå da, en tok påbygg og høyskole, den andre gikk rett på fagskolen. Tredje er lærling nå og sparer hardt mens han bor hjemme han også.

Vi har mulighet til å kausjonere på vår bolig om det trengs, men eldste har kjøpt bolig sammen med sin samboer uten å trenge det.

Anonymkode: f95ac...1a9