Hvorfor er jeg slik? Synes alt er urelevant

[Anonym bruker]

I hverdagen sliter jeg så enormt med småprat og historier angående hverdagsliv, jeg synes alt er så utrolig urelevant! Jeg klarer rett og slett ikke å forstå hva folk synes er interessant, og blir noengang helt sjokkert over hva folk bruker tiden på å prate og le om. Javel, så har du brukt 30 min på å finne en ny vinterjakke, fordi det var så vanskelig og så lite å velge i, hvorfor tenker mennesker at dette er interessant å fortelle? Dette medfører jo at jeg har svært lite selv å prate om, da jeg synes det kun er det aller viktigste som fortjener oppmerksomhet. Er det feil på meg?!

Anonymkode: 59407...45e

[Anonym bruker]

Ja.

Anonymkode: cb477...0ef

[Anonym bruker]

Det er vel ingenting som er feil eller rett. Det vanlige er jo slike samtaler der vi får små innblikk i hverandres liv. Hva mener du en samtale skal være relevant i forhold til?

Små innblikk i hverandres liv er bare koselig synes jeg. Man blir bedre kjent med hverandre og de aller fleste henger med i samtalen og har mulighet til å bidra med en liten anekdote fra eget liv. Og i ditt tilfelle - kanskje en av de andre også skulle ha ny vinterjakke og dermed kunne få tips om hvor man skal gå? 

Er du ikke interessert i å bli kjent med menneskene rundt deg? Og hvorfor er det eventuelt irrelevant hva andre opplever? Skal man prate om dype analyser av makroøkonomien så faller nok mange av. Det er vanskelig med så dype diskusjoner i forsamlinger der andre er ulike både i kunnskapsnivå og interesser. Vitenskapelige diskusjoner passer i spissede fora der folk kommer dit for slike diskusjoner.  Rundt lunsjbordet er det mer fokus på å bli kjent med hverandre på det menneskelige planet og da er det mindre interessant å prate fag. Dessuten er det jo stor variasjon i hva folk interesserer seg for. De fleste har likevel en felles interesse av å bli kjente med hverandre og da er det koselige med litt hverdagsøyeblikk i hverandres liv. 

Anonymkode: b1c3c...ea7

[Anonym bruker]

Det er sikkert ikke noe galt med deg. Men tenker at du ikke er så god til å finne gullet i hverdagen eller følge opp historier på en måte som gjør det morsommere å snakke sammen. 

Anonymkode: 6499c...c56

[Anonym bruker]

Irrelevant.

Anonymkode: c9893...118

[Sommerkroppen 2029]

Jeg kjenner meg litt igjen. Jeg finner også mye av det min kolleger for eksempel prater om, som veldig uinteressant. Men det kan jo være de gjør det for å ha noe å prate om. Så da får man bare lytte og smile de gangene man må det 😉 Selv gjør jeg ikke det på jobb. 

Endret mandag kl 12:43 av Sommerkroppen 2029

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

I hverdagen sliter jeg så enormt med småprat og historier angående hverdagsliv, jeg synes alt er så utrolig urelevant! Jeg klarer rett og slett ikke å forstå hva folk synes er interessant, og blir noengang helt sjokkert over hva folk bruker tiden på å prate og le om. Javel, så har du brukt 30 min på å finne en ny vinterjakke, fordi det var så vanskelig og så lite å velge i, hvorfor tenker mennesker at dette er interessant å fortelle? Dette medfører jo at jeg har svært lite selv å prate om, da jeg synes det kun er det aller viktigste som fortjener oppmerksomhet. Er det feil på meg?!

Anonymkode: 59407...45e

Det er nesten bare noe man må gjennom i livet. Det er mye som er kjedelig. Jeg syntes noe er helt ille, det er å henge opp tøy. Så får du tenke at når du er i en kjedelig prat med noen, så henger andre opp tøy. Eller gjør lekser med ungene. Det er så kjedelig at jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. 

Prøv å snu tankegangen litt eller finn på noe gøy å prate om da? 

Anonymkode: 1484b...082

[Anonym bruker]

Feil og feil. Hva er riktig? 
 

For min del en pine å sitte med mennesker som ikke evner å snakke om «ingenting», blir bare pinlig taushet. Et hvert tema kan bli festlig om den som formidler evner å dra inn litt humor og selvironi. Det går andre veien også, til og med noe spennende kan bli dørgende kjedelig om den som formidler er for detaljorientert.  

Anonymkode: fc48b...d3b

[Anonym bruker]

jeg skulle virkelig ønske jeg hadde den evnen til å småprate om ingenting, i stedet for at det blir pinlig taushet

Anonymkode: 1f69a...6ef

[Anonym bruker]

Det heter irrelevant. 

Anonymkode: 7b270...0e3

[Anonym bruker]

He he he kjenner meg veldig igjen. Men jeg har lært meg selv å kjenne at noen ting interesserer meg overhode ikke, men helt greit at andre gjør det, da kjenner jeg at jeg bare lar tankene gå til helt andre ting. 

Men det betyr ikke at jeg er likegyldig, f.eks. så bryr jeg meg om politikk og lokalpolitikk. 

Anonymkode: bdc59...c77

[Anonym bruker]

Smalltalk er jo limet i det sosiale samværet med mennesker rundt seg da, så selv om ikke alt er interessant så er det viktig.

Om vi mennesker bare skulle prate med hverandre om viktige ting så hadde mye av det sosiale samholdet forsvunnet.

Anonymkode: 0d5a3...52f

[Anonym bruker]

Enig med deg hi. Tørrprat er helt greit i små doser med bekjente på butikken. Men ikke ellers. Jeg faller helt ut når noen snakker om slike ting, blir irritert og klarer ikke konsentrere eller engasjere meg. Mulig fordi jeg har stått i mye over tid. Jeg liker heller dybde på samtaler der det er interessant fremfor smalltalk. Det er nok smalltalk på jobb. 

Anonymkode: fa37f...7e1

[Anonym bruker]

Småprat om forholdsvis nøytrale og overfladiske tema er viktigere og mer nyttig enn man gjerne tror.  De aller fleste av oss vil før eller siden komme i situasjoner hvor det rett og slett kan være småprat som "redder dagen".  Man flytter en plass man ikke kjenner noen, er på reise på egenhånd eller "må" tilbringe tid med folk man ikke kjenner.   Jeg var kjempedårlig til sånne ting, og det føltes gjerne ubehagelig å bli sittende en plass sammen med helt ukjente som man av en eller annen grunn måtte tilbringe tiden med.  Jeg måtte øve meg.  Jeg havnet i en situasjon hvor det var meg som fikk ansvar for å ta i mot mennesker i forskjellige situasjoner på jobb, og få den til å slappe av og føle seg i varetatt før det skulle "videre" i systemet.  (For å si det enkelt)  Jeg sleit skikkelig, men lærte meg teknikker,  I begynnelsen følte jeg at det var veldig kunstig og rart og tenkte at det hadde sikkert vært bedre om jeg holdt kjeft.   I dag ville nok de som kjente meg for noen år siden, bli forskrekka om det så hvor lett jeg snakker med hvem som helst.

Det er en grunn til at man ofte snakker om været (først) når man treffet nye folk...   Det er et trygt tema som alle kan forholde seg til.  Jeg øvde på / tenkte over temaer å snakke om, lærte meg å stille spørsmål, ikke bare snakke i vei om jeg selv.   Min erfaring er at en small-talk-samtale ofte kan føre til videre samtaler om det trengs.  Og om det så bare blir den værpraten, så kan det i noen tilfeller være nyttig for seg selv eller den andre det også.  

 

Anonymkode: 682be...3a5

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 minutter siden):

Småprat om forholdsvis nøytrale og overfladiske tema er viktigere og mer nyttig enn man gjerne tror.  De aller fleste av oss vil før eller siden komme i situasjoner hvor det rett og slett kan være småprat som "redder dagen".  Man flytter en plass man ikke kjenner noen, er på reise på egenhånd eller "må" tilbringe tid med folk man ikke kjenner.   Jeg var kjempedårlig til sånne ting, og det føltes gjerne ubehagelig å bli sittende en plass sammen med helt ukjente som man av en eller annen grunn måtte tilbringe tiden med.  Jeg måtte øve meg.  Jeg havnet i en situasjon hvor det var meg som fikk ansvar for å ta i mot mennesker i forskjellige situasjoner på jobb, og få den til å slappe av og føle seg i varetatt før det skulle "videre" i systemet.  (For å si det enkelt)  Jeg sleit skikkelig, men lærte meg teknikker,  I begynnelsen følte jeg at det var veldig kunstig og rart og tenkte at det hadde sikkert vært bedre om jeg holdt kjeft.   I dag ville nok de som kjente meg for noen år siden, bli forskrekka om det så hvor lett jeg snakker med hvem som helst.

Det er en grunn til at man ofte snakker om været (først) når man treffet nye folk...   Det er et trygt tema som alle kan forholde seg til.  Jeg øvde på / tenkte over temaer å snakke om, lærte meg å stille spørsmål, ikke bare snakke i vei om jeg selv.   Min erfaring er at en small-talk-samtale ofte kan føre til videre samtaler om det trengs.  Og om det så bare blir den værpraten, så kan det i noen tilfeller være nyttig for seg selv eller den andre det også.  

 

Anonymkode: 682be...3a5

Jeg er helt enig. Det er en undervurdert egenskap. 
 

Kan legge til at da det stormet som verst i mitt liv, var det noe behagelig med kollegaer som kunne prate om alt annet på jobb. Liten pause fra elendigheten, jeg var på nippet til å bryte helt sammen. Da trengte jeg noen som bare holdt den litt trivielle hverdagen rundt i gang. 

Anonymkode: fc48b...d3b

[Anonym bruker]

Kommer helt an på egen livssituasjon. Er du i full jobb og jobber med mennesker hele dagen, har barn selv, og kanskje står i ting som opptar tankene kan det være slitsomt. Er man litt ensom og snakker med få folk er det gull verdt. Kommer helt an på hvem man er, hvor man er og hva en har behov for. Ingen er like 

Anonymkode: fa37f...7e1

[Anonym bruker]

Er ganske enig med deg HI

Anonymkode: 3f1ba...668

[Anonym bruker]

Det er jo bare å ta opp de dypere temaene når du samtaler med folk da. Ta ansvar i samtalen og velg tema. Veldig ofte er det rom for det. Det er enkelt å klage på hva andre folk snakker om, men du har selv et ansvar for dine samtaler skal være.

Anonymkode: 53298...7ad