Savner da barna var små..

[Anonym bruker]

Å ha barn som straks er myndig og en som er myndig er tøft. Tøft fordi man ikke har kontroll lengre. Det er bilkjøring, fester osv. Jada, det er helt normalt at de løsriver seg og alt det der. Men det å ikke være like viktig i livet deres mer er vanskelig. Jeg savner da de kom krypende opp i senga, det var mamma mamma hele tiden. Fjellturer, skiturer og kose kvelder. De la seg og vi satt i stua og såg på tv mens de sov trygt i senga. Nå er det vi som legger oss, ligger våken og venter på at de skal komme hjem fra fest eller ute med venner. 
Føler det er en kritisk fase i denne alderen.  For kort tid siden døde en venn av barna våre. Tullekjøring på moped. Ukentlig skjer det ulykker i trafikken. Det er så vanskelig å leve i frykt for at noe skal skje egne barn. 
Jeg er fullstendig klar over at dette er noe jeg må jobbe med, derfor har jeg også skaffet meg en psykolog. Midt i denne tiden får vi også foreldre som blir eldre. 
flere som kjenner på livskrise i forbindelse med barn som blir voksne ? 
takker for svar 

Anonymkode: ceeae...b01

[Anonym bruker]

Helt ærlig - nei. Ja det er litt andre bekymringer enn da de var små, men nå får jeg stole på at jeg har oppdratt dem til å gjøre kloke valg. 5-åringen krøp opp i sengen og ville leses til, men det er ganske artig å sitte rundt middagsbordet og diskutere politikk og samfunnsspørsmål med tenåringene.

Jeg gleder meg til friheten som kommer om noen år når minstemor også flytter ut. Barna mine vil alltid være barna mine og forhåpentligvis ønsker de å være sammen med meg også etter at de flytter ut. Heldigvis har jeg masse annet i livet mitt jeg også vil bruke tid på.

Anonymkode: c686c...37d

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 minutter siden):

Helt ærlig - nei. Ja det er litt andre bekymringer enn da de var små, men nå får jeg stole på at jeg har oppdratt dem til å gjøre kloke valg. 5-åringen krøp opp i sengen og ville leses til, men det er ganske artig å sitte rundt middagsbordet og diskutere politikk og samfunnsspørsmål med tenåringene.

Jeg gleder meg til friheten som kommer om noen år når minstemor også flytter ut. Barna mine vil alltid være barna mine og forhåpentligvis ønsker de å være sammen med meg også etter at de flytter ut. Heldigvis har jeg masse annet i livet mitt jeg også vil bruke tid på.

Anonymkode: c686c...37d

I vår storfamilie så er vi veldig familie - familie. Barna har vært hele livet mitt, og alt har sirkulert rundt barna. Vet ikke hvem jeg er lenger uten å være mamma. Er jo mamma fremdeles, men jeg har ikke noe liv uten barna. Jeg har jobb, mann osv. men barna er alt. 

Anonymkode: ceeae...b01

[Anonym bruker]

Åja. Jeg er en bekymrer meg mye, ser alltid potensielle farer. Så jeg kjenner godt igjen det du skriver. Må jobbe med meg selv å gi slipp på kontrollen. Overlate til livets tilfeldigheter og håpe at det går bra. Det er ikke lett. 

Anonymkode: 3481f...f0b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Åja. Jeg er en bekymrer meg mye, ser alltid potensielle farer. Så jeg kjenner godt igjen det du skriver. Må jobbe med meg selv å gi slipp på kontrollen. Overlate til livets tilfeldigheter og håpe at det går bra. Det er ikke lett. 

Anonymkode: 3481f...f0b

Det er ikke lett nei. Har man noen dårlige erfaringer, er det lett man blir engstelig også. 

Anonymkode: ceeae...b01

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Å ha barn som straks er myndig og en som er myndig er tøft. Tøft fordi man ikke har kontroll lengre. Det er bilkjøring, fester osv. Jada, det er helt normalt at de løsriver seg og alt det der. Men det å ikke være like viktig i livet deres mer er vanskelig. Jeg savner da de kom krypende opp i senga, det var mamma mamma hele tiden. Fjellturer, skiturer og kose kvelder. De la seg og vi satt i stua og såg på tv mens de sov trygt i senga. Nå er det vi som legger oss, ligger våken og venter på at de skal komme hjem fra fest eller ute med venner. 
Føler det er en kritisk fase i denne alderen.  For kort tid siden døde en venn av barna våre. Tullekjøring på moped. Ukentlig skjer det ulykker i trafikken. Det er så vanskelig å leve i frykt for at noe skal skje egne barn. 
Jeg er fullstendig klar over at dette er noe jeg må jobbe med, derfor har jeg også skaffet meg en psykolog. Midt i denne tiden får vi også foreldre som blir eldre. 
flere som kjenner på livskrise i forbindelse med barn som blir voksne ? 
takker for svar 

Anonymkode: ceeae...b01

Ja har det akkurat likt som deg. Eldste jenta ble 18 år tidligere i år og ett halvt år før hun ble 18 så begynte hun å være med feil gjeng.. og dagen hun ble 18 år så ble det verre å holde kontroll på henne. Jeg fikk heldigvis henne ut av gjengen men hun var sen med å henge ute med folk. Hun ble ofte mobbet og slet med venner. Når hun fikk de så kjørte hun løpet ut. Og så typisk at det ble når hun ble 18. savner også når hun var mindre og alt var morsomt og koselig og ville være med meg. Laget dans og fremførte med musikk foran oss og livet var ikke så vanskelig. De lå trygt og godt i senga på kvelden. På dagtid gikk barne-TV, barbie filmer og Fiffi som var stor favoritten. Noen ganger setter jeg på barne tv  for savner å høre og se på. Minste jenta er 14 så hun vokser også alt for mye men heldigvis liker hun mamma kos enda❤️

Anonymkode: 133d6...214

[Anonym bruker]

Det er på tide du skaffer deg egne venner og et nettverk sammen med andre. Ikke end opp med å gi barna dårlig samvittighet fordi de ikke sitter hjemme med dere. 

Anonymkode: 53a9f...f5e

[Anonym bruker]

Både ja og nei. Som mor til store tenåringer hadde det vært rart om jeg ikke var bekymret. Selv om jentene mine er det vi kaller godt oppdratt og godt møblert, skoleflinke, idrettsjenter osv. så har de, som alle andre tenåringer, en hjerne under ommøblering der både impulskontroll og konsekvenstenkning ikke alltid er helt på plass. Så ja, jeg har noen bekymringer, som de fleste andre. 

Samtidig er det deilig å ta store barn  Det er andre aktiviteter, samtaler, et annet samspill (som kler meg bedre), det er litt mer fritid osv. Det er et mer voksenliv, på godt og vondt. 

Kan godt ta meg i å savne tiden da de var små, men jeg setter også veldig mye pris på tiden som er nå. Men jeg forstår deg godt ❤️

Anonymkode: 0ee62...1d8