Foreldre i barnevern saker

[Anonym bruker]

Jeg forstår hundre prosent at foreldre føler avmakt og mange har blitt både feilbehandlet og utsatt for feil. 
Men… når mødrene sitter på TikTok og legger ut om barnet, barnevernet og leser opp vedtak og navngir ansatte. Det er ikke bra! Ikke fordi Bv ikke fortjener kritikk, det gjør de ofte i mange saker. Men fordi disse mødrene utleverer barna sine, og det vil ikke hjelpe saken deres. Heller motsatt. 
Hvem er de som plukker opp disse foreldrene i systemet? Hjelper de både mentalt og juridisk? Dette er jo tydelig foreldre i en bunnløst fortvilt situasjon??! 
Det er jo helt manglende dømmekraft når en deler det mest sensitive og sårbare man har offentlig?! 

Anonymkode: 1952e...836

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (19 timer siden):

Jeg forstår hundre prosent at foreldre føler avmakt og mange har blitt både feilbehandlet og utsatt for feil. 
Men… når mødrene sitter på TikTok og legger ut om barnet, barnevernet og leser opp vedtak og navngir ansatte. Det er ikke bra! Ikke fordi Bv ikke fortjener kritikk, det gjør de ofte i mange saker. Men fordi disse mødrene utleverer barna sine, og det vil ikke hjelpe saken deres. Heller motsatt. 
Hvem er de som plukker opp disse foreldrene i systemet? Hjelper de både mentalt og juridisk? Dette er jo tydelig foreldre i en bunnløst fortvilt situasjon??! 
Det er jo helt manglende dømmekraft når en deler det mest sensitive og sårbare man har offentlig?! 

Anonymkode: 1952e...836

Jeg tenker heller motsatt, hvem er det som hjelper foreldrene oppi denne alvorlige og inngripende situasjonen de er blitt utsatt for? Mor værste mareritt og man står helt alene. Hvor er støtten og hjelpen til foreldrene i en slik sak? At de velger å konfrontere og angi bv på tiktok viser jo bare hvor fortvilet de er. De trenger å bli hørt og de trenger støtten de søker etter. Og det får de på TikTok.

Anonymkode: a8caf...993

[Anonym bruker]

Det er fastlegen sin jobb å ivareta mennesker i livskriser.

Men, det burde være et team av bla Psykologer som står klare om man mister barnet sitt.

 

Presten kan også bistå ved sjelesorg, mange tenker nok ikke over at det kan være fint å snakke med en prest.. Man trenger ikke være kristen.

Anonymkode: 456ae...b75

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Jeg tenker heller motsatt, hvem er det som hjelper foreldrene oppi denne alvorlige og inngripende situasjonen de er blitt utsatt for? Mor værste mareritt og man står helt alene. Hvor er støtten og hjelpen til foreldrene i en slik sak? At de velger å konfrontere og angi bv på tiktok viser jo bare hvor fortvilet de er. De trenger å bli hørt og de trenger støtten de søker etter. Og det får de på TikTok.

Anonymkode: a8caf...993

Jeg forstår de. Barnevernet skal jo ivareta foreldre i en slik situasjon, men gjør de det? Det er kanskje ikke barnevernet foreldre har mest tillitt til. 
De trenger å bli hørt, støttet og hjulpet. Det er jo tydelig at systemet ikke fungerer når TikTok er der man får støtte. 
Jeg har sett flere videoer der folk forteller om barnevernet. Ikke som er dirkete berørt selv, men som hjelper foreldrene. Jeg blir mørkredd på lyse dag. I dag leste jeg bare overskriften mens jeg scrollet på fb, der en fagperson er svært bekymret da akuttvedtak i barnevernssaker har gått ned. Er det noe å bli bekymret for? Det er jo bare et tegn på at barn og familier har det bra? 

Anonymkode: 1952e...836

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Det er fastlegen sin jobb å ivareta mennesker i livskriser.

Men, det burde være et team av bla Psykologer som står klare om man mister barnet sitt.

 

Presten kan også bistå ved sjelesorg, mange tenker nok ikke over at det kan være fint å snakke med en prest.. Man trenger ikke være kristen.

Anonymkode: 456ae...b75

Fastlegen er ofte ikke der 24/7. når foreldre går fra vettet i fortvilelse på TikTok er det tydelig at de ikke får den hjelpen de trenger. Ofte føler de seg urettferdig behandlet og lurt av barnevernet. Ofte er det ikke bedre for et barn å bo på institusjon 

Anonymkode: 1952e...836

[Anonym bruker]

Foreldrene burde vært fulgt opp bedre av barnevernet etter at de har mistet sine barn. Det er en stor tomhet å plutselig ikke ha noen barn hjemme. Det kunne kanskje hjulpet flere til å akseptere at det er det beste for barnet at de selv ikke har omsorgen nå. Det hadde da kanskje blitt mindre støy i andre kanaler og mindre utlevering av barna. Det kunne også ha hjulpet dem med verktøy overfor lokalsamfunnet og hvordan de skal klare å forholde seg til barnas venner sine foreldre, naboer, egen familie etc. 

I de aller fleste tilfeller der barna hentes ut er det bedre at de hentes ut enn at de blir. Foreldre generelt har ikke blitt bedre. Da er det bekymringsverdig at det er færre akuttvedtak. Det vil da som regel bety at barna hentes ut senere enn de burde og bor for lenge med omsorgssvikt. 

Det er bedre for barn og ungdom å havne i forsterfamilie enn på institusjon. På institusjon treffer de gjerne andre ungdom som sliter og det er kortere vei til rus og risiko-oppførsel. Det er likevel ikke slik at om det ikke går så bra med et barn på institusjon, så hadde det gått supert om de fikk bo hjemme. Vi har enda ikke knekt koden for behandling av ungdom med sammensatte problem (som psykiatri og selvmedisinering med rus). Vi har ikke klart det med voksne heller. Dette er en pasientgruppe der det ofte ikke finnes en god behandling.

Anonymkode: e3071...68a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Foreldrene burde vært fulgt opp bedre av barnevernet etter at de har mistet sine barn. Det er en stor tomhet å plutselig ikke ha noen barn hjemme. Det kunne kanskje hjulpet flere til å akseptere at det er det beste for barnet at de selv ikke har omsorgen nå. Det hadde da kanskje blitt mindre støy i andre kanaler og mindre utlevering av barna. Det kunne også ha hjulpet dem med verktøy overfor lokalsamfunnet og hvordan de skal klare å forholde seg til barnas venner sine foreldre, naboer, egen familie etc. 

I de aller fleste tilfeller der barna hentes ut er det bedre at de hentes ut enn at de blir. Foreldre generelt har ikke blitt bedre. Da er det bekymringsverdig at det er færre akuttvedtak. Det vil da som regel bety at barna hentes ut senere enn de burde og bor for lenge med omsorgssvikt. 

Det er bedre for barn og ungdom å havne i forsterfamilie enn på institusjon. På institusjon treffer de gjerne andre ungdom som sliter og det er kortere vei til rus og risiko-oppførsel. Det er likevel ikke slik at om det ikke går så bra med et barn på institusjon, så hadde det gått supert om de fikk bo hjemme. Vi har enda ikke knekt koden for behandling av ungdom med sammensatte problem (som psykiatri og selvmedisinering med rus). Vi har ikke klart det med voksne heller. Dette er en pasientgruppe der det ofte ikke finnes en god behandling.

Anonymkode: e3071...68a

Hva mener du med at foreldre ikke har blitt bedre? 
det er mye mer foreldrekurs og fokus nå i dag enn for 30 år siden. Jeg har jobbet i barnehage i snart 20 år, og jeg ser jevnt over gode ressurssterke foreldre. For noen ungdommer kan institusjon være en redning, men ofte blir de sittende der med andre som har større problemer. Ungdom må lære takle livet i samfunnet. Å bo på institusjon over tid gjør de institusjonaliserte, og da blir det vanskelig å komme tilbake i samfunnet igjen. Ang barn i fosterhjem så kommer det jo an på hvor ille det er med biologiske foreldre. Å kutte bånd med foreldre kan gi dype traumer resten av livet. Så da skal det være ganske ille før det bør være aktuelt. Vet om ei dame som fikk 5 barn til sammen. Barna ble hentet ut etter hvert som de kom. Hun ruset seg, fikk ungdommer til å sitte barnevakt og var borte på fest hele helgen. Jeg var den ungdommen som skulle sitte barnevakt en kveld, og endte med å passe den 10 mnd gamle babyen en hel helg. Jeg var bare 15 år selv. Heldigvis tok min mor ansvaret. Så er det jo også en trist historie som ligger bak denne moren som ruser seg. Hun skjønte godt selv at hun ikke var i stand til å ha omsorg for barna sine. 

Anonymkode: 1952e...836

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (12 minutter siden):

Hva mener du med at foreldre ikke har blitt bedre? 
det er mye mer foreldrekurs og fokus nå i dag enn for 30 år siden. Jeg har jobbet i barnehage i snart 20 år, og jeg ser jevnt over gode ressurssterke foreldre. For noen ungdommer kan institusjon være en redning, men ofte blir de sittende der med andre som har større problemer. Ungdom må lære takle livet i samfunnet. Å bo på institusjon over tid gjør de institusjonaliserte, og da blir det vanskelig å komme tilbake i samfunnet igjen. Ang barn i fosterhjem så kommer det jo an på hvor ille det er med biologiske foreldre. Å kutte bånd med foreldre kan gi dype traumer resten av livet. Så da skal det være ganske ille før det bør være aktuelt. Vet om ei dame som fikk 5 barn til sammen. Barna ble hentet ut etter hvert som de kom. Hun ruset seg, fikk ungdommer til å sitte barnevakt og var borte på fest hele helgen. Jeg var den ungdommen som skulle sitte barnevakt en kveld, og endte med å passe den 10 mnd gamle babyen en hel helg. Jeg var bare 15 år selv. Heldigvis tok min mor ansvaret. Så er det jo også en trist historie som ligger bak denne moren som ruser seg. Hun skjønte godt selv at hun ikke var i stand til å ha omsorg for barna sine. 

Anonymkode: 1952e...836

Jeg antok at det her var en sammenligning mot kun et år tilbake i tid. Da er vi samme generasjons foreldre som har god kunnskap. Om det fra i år til i fjor eller forfjor er den relativt stor endring, kan vi ikke anta at det er endret kunnskap hos foreldre med tanke på foreldrerollen. Jeg antar at ekspertene er redd for at barn som burde vært hentet ut da ikke har blitt det. Uavhengig av hvor god kunnskap man har, så vil det alltid være noen mennesker som ikke evner å være foreldre. 

Anonymkode: e3071...68a

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (23 minutter siden):

Jeg antok at det her var en sammenligning mot kun et år tilbake i tid. Da er vi samme generasjons foreldre som har god kunnskap. Om det fra i år til i fjor eller forfjor er den relativt stor endring, kan vi ikke anta at det er endret kunnskap hos foreldre med tanke på foreldrerollen. Jeg antar at ekspertene er redd for at barn som burde vært hentet ut da ikke har blitt det. Uavhengig av hvor god kunnskap man har, så vil det alltid være noen mennesker som ikke evner å være foreldre. 

Anonymkode: e3071...68a

Det er det. I mitt yrke skal vi kun melde fra til barnevernet om det er mistanke alvorlig omsorgssvikt, vold og seksuelle overgrep. Alt annet er brudd på taushetsplikt. 
Målet skal jo være at foreldre forvalter sin omsorgsrolle, og at familier får bo sammen. Det er ikke alltid det er foreldre det er galt med når et barn sliter. Hørte nettopp siste episode med peder kjøs - podcast. Den handlet om barn som blir utsatt for mobbing, og utviklet skolevegring. Barn som blir syke av å gå på skolen. Dette er en forferdelig vanskelig situasjon for både barn og foreldre. Mange foreldre er ressurssterke men over tid med skolevegring ender de opp sykmeldt og syke. Det blir press fra skolene, av samfunnet. Foreldre blir stemplet som dårlige foreldre når de ikke får barna sine på skolen. Barn skjuler ofte mobbing og det kan ta tid før foreldrene får vite det. Spesielt ungdommer vil reagere med sinne, isolere seg på rommet og vanskelig å komme i dialog med. Det er mange situasjoner der omgivelsene kan tenke dårlige foreldre, men det er ikke alltid det er det som er tilfelle 

Anonymkode: 1952e...836

[Anonym bruker]

Foreldre skal etter plassering følges opp, dersom foreldrene selv ønsker det. Min erfaring, med 12 års fartstid i barnevernstjenesten, er at mange foreldre takker nei til oppfølging. Oppfølging kan være: Samtaler på familievernkontoret (som har et særskilt ansvar for å følge opp foreldre som har mistet omsorgen for barna sine), det kan være fastlege og/eller psykolog, det kan være familieveileder i kommunens tiltaksteam, vi har noen ganger tilbudt innleid veileder/terapeut, det kan være NKS Veiledningssenter etc. 

Jeg har hatt flere saker der foreldrene også har lagt ut innlegg og filmer på nett med påstander om at de aldri har fått noe hjelp og ikke får noe hjelp. Det stemmer faktisk ikke. De har både fått hjelp og fått tilbud de har takket nei til. 

Vi har lovkrav om oppfølging til foreldre og vi har en aktiv plikt til å følge det opp. Jeg får avvik og feil i mitt system dersom jeg ikke gjør dette. Men når foreldre takker nei så har jeg likevel fulgt opp min aktivitet og kan ikke gjøre annet enn å tilby jevnlig, høre om det er noe annet de ønsker (stort sett ønsker de da penger, mer penger og andre økonomiske krav) som vi kan tilby og innfri. 

Når fylkesnemnda, tingrett og i noen tilfeller også lagmannsretten har besluttet, etter å ha lest og hørt alle sider av saken, at barna ikke kan bo hjemme så er det slik det blir. Det er ikke barnevernstjenesten som beslutter, bestemmer og bare henter barn. Det er jurister og dommere som bestemmer dette. 

 

Anonymkode: 95026...834