Jeg er så sliten og alene i verden, og aner ikke hvordan jeg skal klare å gjøre noe med det.

[Anonym bruker]

jeg er singel, mitt eneste barn mistet jeg før det ble født., og jeg har akkurat mistet min nærmeste ppårørende og min eneste støttespiller. Jeg er kronisk syk, og mitt nettverk viste seg å ikke være så mye verdt når jeg ble syk (for endel år siden )dessverre, så jeg har ingen venner igjen heller.

Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg ikke er arbeidsfør lenger, og som gjør at jeg egentlig ikke kan planlegge noe særlig pga jeg aldri vet hvordan formen min er før jeg skal det jeg skal. Så det ble mye avlysninger og folk gidder ikke det (noe jeg har stor forståelse for) og forsvant ut av livet mitt. Noe som gjør at jeg tør nesten ikke engang prøve å innlede nye vennskap, jeg orker ikke å få så mye kjeft for ting jeg ikke rår over. Det er vanskelig å prøve å innlede nye vennskap når man mest er hjemme, jeg har  jeg har egentlig heller ikke så mye å gi noen andre, å det er ikke fair mot noen.

Så nå er jeg helt alene i livet, og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. det er skremmende å være så alene. Så alene at jeg kan dø uten at noen engang vet det.  Det å ikke ha noen lenger som jeg kan snakke med, jeg snakket med min pårørende hver eneste dag, og nå er telefonen min helt stille. Dette er så mye tøffere enn jeg noengang ante at det kunne bli når min pårørende ble borte.

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, engang, trengte kanskje å bare lufte litt. Kanskje noen har noen gode selvhjelpsråd til meg  eller bare noen positive ord.

Har du bare syrlige og slemme kommentarer å komme med, så kan du spare dere for det, vær så snill.

Før noen kommenterer på hvorfor jeg er her siden jeg ikke har barn, så er det fordi jeg prøvde å få barn i mange år før jeg ble syk, uten å lykkes, men har blitt hengendes her siden.

Anonymkode: b0318...5b0

[Anonym bruker]

Huff, så tungt du har det💔jammen har du ditt å stri med. 
 

Men det finnes hjelp å få, men da må du jo ha overskudd til å finne det. Bor du i by eller bygd? Jeg bor i en småby og her er Mental helse svært aktive. De har forskjellige treff og møter, og der er takhøyden stor og med stor forståelse for at formen bestemmer hvordan dagen blir. Kan det være noe du kan tenke deg å sjekke ut? Røde kors og kommunen har muligens også noe lavterskel du kan sjekke ut?

Anonymkode: 2b3c2...31f

[Anonym bruker]

Jeg føler med deg❤️

Jeg synes du fikk gode tips i innlegget over her. 

Krysser fingrene for at du finner noen. 

Anonymkode: ac530...0c8

[Anonym bruker]

Kontakte Frivillighetssentralen og søke om besøksvenn? 

Anonymkode: ef359...18c

[Anonym bruker]

Kondolerer ❤️ høres vondt ut for deg. Jeg har venninne som er kronisk syk. Jeg spør henne sjelden om å møtes fordi hun sjelden tar tlf eller orker å åpne meld grunnet sykdommen hennes. Men om hun tar kontakt og vil møtes prioriterer jeg henne 100% hun har mistet mange venner fordi hun snakker mye om sykdommen sin. De om det. Vi er 2-3 venninner som er her for henne uansett. Ikke rart hun snakker om sykdom når hun er så mye dårlig. Enig med de over, ta kontakt de frivillighetssentralen og spør om det er noen som vil være besøksvenn. Da kan du få nye vennskap ❤️ kanskje har de ulike ting som møteplassen for flere i lignende situasjon. 

Anonymkode: b072c...64b

[oslofrk]

Å - jeg føler sånn med deg!

Selv har jeg blitt syk og ufør like etter at jeg flyttet fra hjemstedet - og gått fra supersosialt liv, til tung ensomhet. Det har vært så utrolig vondt. 

Men: Jeg fant et kurs på nett innenfor en hobby jeg aldri fikk drevet med som yrkesaktiv. I løpet av ett par års tid har jeg fått meg et stort nettverk. Det har endret livet mitt fullstendig! Det har bygget seg sakte opp og i begynnelsen var det bare digitalt. Så ble jeg med i en gruppe som var helt ok, men deretter i en kjempefin «kollokvier»gruppe. Det viste seg at en av de andre bor i samme kommune, så vi har møttes et par ganger. På nett slipper jeg å reise ut av huset og kan delta når jeg kan helsemessig. Jeg får så mye glede av det, selv om jeg ikke kan hver gang. 

Har du noen hobbyer? Noe du har lyst til å lære, eller er litt nysgjerrig på? Å finne andre med felles interesse har også gjort at jeg slipper å snakke om helse og heller kan fokusere på hobbyen 😁 Depresjonen har letnet og jeg har fått en flokk og et nytt liv. 

Unner deg så innmari å finne din flokk!

[Anonym bruker]

Det er supert at du deler litt om din situasjon, og det er også en måte å mestre på, å se seg selv utenfra. Hva ville du anbefalt hvis en av vennene dine eller naboen beskrev akkurat det samme som du gjør?

Mange gode forslag, og jeg vil legge til at du bør sterkt vurdere å skaffe deg en hund. Se litt hva som finns, hvis du aldri vært opptatt av hunder, plutselig kan det være noen raser du liker )) Det er en fin måte å småprate med andre hundeeiere, og omsorg for hunden vil ta litt av tiden og tankene dine på en positiv måte, og det er  muligheter for å bli kjent med andre. 

Anonymkode: c6c95...212

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Det er supert at du deler litt om din situasjon, og det er også en måte å mestre på, å se seg selv utenfra. Hva ville du anbefalt hvis en av vennene dine eller naboen beskrev akkurat det samme som du gjør?

Mange gode forslag, og jeg vil legge til at du bør sterkt vurdere å skaffe deg en hund. Se litt hva som finns, hvis du aldri vært opptatt av hunder, plutselig kan det være noen raser du liker )) Det er en fin måte å småprate med andre hundeeiere, og omsorg for hunden vil ta litt av tiden og tankene dine på en positiv måte, og det er  muligheter for å bli kjent med andre. 

Anonymkode: c6c95...212

Hund er jo en dårlig idé om helsen er skral. Det er mye ansvar å ha helt alene, hunden må ha sitt uansett hvor dårlig formen til eier er. 
 

Men det går an å søke etter en turvenn. Det er nok mange hunder som hadde satt pris på en luftetur mens eier er på jobb. 

Anonymkode: 2b3c2...31f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (13 timer siden):

jeg er singel, mitt eneste barn mistet jeg før det ble født., og jeg har akkurat mistet min nærmeste ppårørende og min eneste støttespiller. Jeg er kronisk syk, og mitt nettverk viste seg å ikke være så mye verdt når jeg ble syk (for endel år siden )dessverre, så jeg har ingen venner igjen heller.

Jeg har en kronisk sykdom som gjør at jeg ikke er arbeidsfør lenger, og som gjør at jeg egentlig ikke kan planlegge noe særlig pga jeg aldri vet hvordan formen min er før jeg skal det jeg skal. Så det ble mye avlysninger og folk gidder ikke det (noe jeg har stor forståelse for) og forsvant ut av livet mitt. Noe som gjør at jeg tør nesten ikke engang prøve å innlede nye vennskap, jeg orker ikke å få så mye kjeft for ting jeg ikke rår over. Det er vanskelig å prøve å innlede nye vennskap når man mest er hjemme, jeg har  jeg har egentlig heller ikke så mye å gi noen andre, å det er ikke fair mot noen.

Så nå er jeg helt alene i livet, og vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. det er skremmende å være så alene. Så alene at jeg kan dø uten at noen engang vet det.  Det å ikke ha noen lenger som jeg kan snakke med, jeg snakket med min pårørende hver eneste dag, og nå er telefonen min helt stille. Dette er så mye tøffere enn jeg noengang ante at det kunne bli når min pårørende ble borte.

Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, engang, trengte kanskje å bare lufte litt. Kanskje noen har noen gode selvhjelpsråd til meg  eller bare noen positive ord.

Har du bare syrlige og slemme kommentarer å komme med, så kan du spare dere for det, vær så snill.

Før noen kommenterer på hvorfor jeg er her siden jeg ikke har barn, så er det fordi jeg prøvde å få barn i mange år før jeg ble syk, uten å lykkes, men har blitt hengendes her siden.

Anonymkode: b0318...5b0

En god klem ❤️

Anonymkode: f88cb...6b9

[Anonym bruker]

Jeg ville og tenke at støttekontakt og/eller turvenn vil være en plass å begynne. Og finnes det en møteplass i kommunen du kan bli med på når formen er god? Kanskje får du ikke bestevenner der men det vil hjelpe for den vonde ensomheten.

Sender gode klemmer til deg💜

Anonymkode: 7cd38...ed4

[Anonym bruker]

Tusen takk for alle gode ord, klemmer og hjerter. Selv om dere er fremmede på nett, så varmer det, takk ❤️ jeg leser alle innlegg og har notert ned alle tips og gode råd. Har googlet litt rundt for å sjekke ting ut, for å se om det kanskje kan være noe for meg. 

Jeg har blitt nesten litt mennesky av å være så mye alene, mennesky og usikker, selv om jeg ikke har hatt noe ønske om å være alene. Det å ikke ha noen å snakke med, gjør meg helt tullete. Jeg har mista meg selv helt på veien av å være så mye syk, jeg vet nesten ikke hvem jeg er lenger.

Hi

Anonymkode: b0318...5b0

[Anonym bruker]

Her i kommunen har vi et lavterskeltilbud for de som strever litt. Der er det bare å møte opp de dagene man klarer. Man treffer andre, kan ta en kopp kaffe, prate med noen eller bare være der. Kanskje det er noe slikt i din kommune? Mange menigheter har også ulike tilbud som kanskje kan være et sted der du kan knytte noen nye kontakter. Jeg vet ikke om telefonvenn fortsatt er en ting, men det kunne jo ha vært noe du kunne undersøkt? Enten for å få eller for å bli? 

En annen ting...ikke tenk at du ikke har noe å tilby andre i et vennskap. Det er helt sikkert ikke sant. Kanskje det er en interesseforening for noen med samme sykdom som deg? Der vil antagelig forståelsen for svingende dagsform være stor. Jeg har et par kroniske sykdommer jeg også og her har lokallagene jevnlige møter, turer, julebord, bassengtrening osv. 

Anonymkode: 62995...505

[Anonym bruker]

Meld deg inn i en menighet eller noe slik. Kanskje er det ok å få noen ekstra hender til å hjelpe uansett om du melder din ankomst eller ikke. De kan være rause slik, men forklar situasjonen. 
 

Besøksvenn var et godt tips også.

Liker du dyr? En hund eller katt hjelper.

Benytt sos telefon for psykisk helse

 

Anonymkode: 78613...259

[Anonym bruker]

Et annet tips. Du er en ressurs for alle som mister. Kanskje ikke lystbetont, men du vil gjøre en forskjell for de som føler ingen bryr seg. Amatea heter støttetelfon

Anonymkode: 78613...259

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 17.10.2025 den 6.59):

Et annet tips. Du er en ressurs for alle som mister. Kanskje ikke lystbetont, men du vil gjøre en forskjell for de som føler ingen bryr seg. Amatea heter støttetelfon

Anonymkode: 78613...259

Amatea, er ikke det støttetelefonen for gravide?

Hi

Anonymkode: b0318...5b0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 16.10.2025 den 22.52):

Her i kommunen har vi et lavterskeltilbud for de som strever litt. Der er det bare å møte opp de dagene man klarer. Man treffer andre, kan ta en kopp kaffe, prate med noen eller bare være der. Kanskje det er noe slikt i din kommune? Mange menigheter har også ulike tilbud som kanskje kan være et sted der du kan knytte noen nye kontakter. Jeg vet ikke om telefonvenn fortsatt er en ting, men det kunne jo ha vært noe du kunne undersøkt? Enten for å få eller for å bli? 

En annen ting...ikke tenk at du ikke har noe å tilby andre i et vennskap. Det er helt sikkert ikke sant. Kanskje det er en interesseforening for noen med samme sykdom som deg? Der vil antagelig forståelsen for svingende dagsform være stor. Jeg har et par kroniske sykdommer jeg også og her har lokallagene jevnlige møter, turer, julebord, bassengtrening osv. 

Anonymkode: 62995...505

Takk for tips. Lokallaget for min sykdom er desverre mer eller minde inaktiv i mitt fylke, noe som er veldig synd.

Hi

Anonymkode: b0318...5b0

[Anonym bruker]

Finnes det en koordinator e.l. i kommunen som har litt oversikt over hva som finnes i distriktet?

Det er helt umulig for hvermannsen å ha oversikt over alt sånt, men her i kommunen er det f.eks en ganske stor bruktbutikk som drives ideelt. Er bare et par ansatte der som hever lønn, resten er uføre eller pensjonister som jobber litt på dugnad. Det er et miljø, et sted å møte mennesker. Det blir levert inn masse varer som skal ryddes i, gås gjennom, prises osv før det skal ut i butikken, og det må være folk i butikken som kan hjelpe kundene. De som jobber der har pauserom og kaffemaskin. Veldig høy trivselsfaktor for de som bidrar. Overskuddet fra butikken deles hvert år ut til hjelpetiltak i kommunen.

Det finnes så mange slike ting som man ikke vet om.

Anonymkode: 1172a...c6a