Jeg er en feilvare

[Anonym bruker]

Tror rett og slett jeg burde vært "en flekk på lakenet".

Jeg får liksom ikke til noe. Jeg har en, på papiret, solid utdannelse. Middelmådig i jobben. Tykk, singel. Hvem vil vel være sammen med en middelmådig, tykk kjerring på nesten 50. Har forsøkt ett par år nå, men selvtilliten får bare knekk på knekk. Renslig, ordentlig i klærne. Grei dame. Men ingen vil ha noen som er sånn, rastløs, stressa. Skulle ønske jeg endte som en flekk på lakenet.

Orker man dette da. Har unger, barnebarn. Men konstant ensom.

Anonymkode: 848cf...831

[Lovemelikeyoudo]

Tinder?

[Anonym bruker]

Du er bra nok. Du har bare ikke truffet noen som klikker totalt med deg. Det er vanlig. Du har standarder - det skal du ha videre også. Du tar heller ikke noen som ikke er den som faktisk gjør livet ditt rikere. Du har jo et bra og fullt etablert liv allerede, du er ikke nitten år og formbar, det er klart at de mennene som er i samme alder er på samme sted. Slapp av.

Anonymkode: be47a...98d

[Anonym bruker]

Nei, ikke tinder, ikke noe. Orker ikke. Har ikke tillit. Har blitt utnytta på det groveste x2. Alle vil bare bruke og kaste. Ikke om sex nei, det kommer jeg aldri til å tørre.

Anonymkode: 848cf...831

[Anonym bruker]

Du behøver ikke ha en kjæreste eller mann for å være bra nok, du er helt bra nok i deg selv. Du behøver ikke å gjøre det supert på jobben heller, sånn helt OK er bra nok. 

Du ville ikke tenkt at noen andre ikke var bra nok på grunn av disse tingene, ville du vel? Da behøver du ikke tenke sånn om deg selv heller. Du er like viktig som alle andre.

Anonymkode: 32f89...dd1

[Anonym bruker]

Du undervurderer deg selv. Se rundt deg! Se alle andre damer på din alder, ingen ser ut som supermodeller når tyngdekraften kommer. Å gå ut på en pub kommer du lett i kontakt med menn. 

Anonymkode: 93bbb...16f

[Anonym bruker]

Du er sikkert kjekk, grei og har humor!  Dessuten har du god utdannelse og grei jobb! Se deg rundt, ikke mange kan skilte med det samme. Vær stolt av deg selv du!

Anonymkode: cb2e3...a10

[Anonym bruker]

En mann bekrefter absolutt ikke hva du er verdt! 

 

Anonymkode: a3e83...341

[Anonym bruker]

Det første du bør jobbe med er innstillingen din til deg selv. For jeg vedder på at folk rundt ser deg som vellykket. Men det hjelper lite om du går og snakker deg selv ned hele tiden. Når du våkner i morgen så finn nummeret til en coach. Bestill time. Når du har funnet (igjen) deg selv og utstråler selvtillit og trygghet tipper jeg kjærligheten vil løse seg av seg selv. Men du må komme ut av den destruktive tankegangen din og bli glad i deg selv og begynne å leve først ❤️ 

PS: hadde du vært en flekk på lakenet hadde verken barna dine eller barnebarna dine eksistert, så slutt å si det. 

Anonymkode: a7e36...e27

[Anonym bruker]

Du trenger en coach ja. Aller helst tar du den jobben selv. Det er holdningen din som ikke er populær. Vær offensiv og positiv heller, fokuser på det som er bra med deg. La det være utgangspunktet for å forbedre ting som ikke er bra nok, etter din standard. 

Anonymkode: 6a8de...ff4

[Anonym bruker]

Ja, det er nok over for deg. Bare å grave seg ned. 

Anonymkode: 7601e...149

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Ja, det er nok over for deg. Bare å grave seg ned. 

Anonymkode: 7601e...149

Jepp, jobber med saken. Målbevist og sikkert.

Til dere andre, takk for fine ord, det er det folk sier til meg (kun noen få som vet om hbordan jeg tenker). God som gull og bla bla bla. Men det er ikke så lett å tro på etter mange års ekteskap og behandla som en dritt. Jeg tror ikke på når folk sier noe bra til meg. Det er høflighetsfraser fra ende til annen. Jeg er så sliten av å late som at alt er bra, at livet er lyst og lett. For det er ikke det.

Treffer en kar, og det er så tydelig at jeg har helt andre behov enn han, så kommer til å feide det ut, for jeg blir bare enda mer nedtrykt av det. For jeg forstår ikke relasjonen. Kan ikke small talk, tørr ikke åpne meg, rastløs og stressa. Ingen ro. Likevel får jeg ingenting gjort.

Anonymkode: 848cf...831

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (3 timer siden):

Jepp, jobber med saken. Målbevist og sikkert.

Til dere andre, takk for fine ord, det er det folk sier til meg (kun noen få som vet om hbordan jeg tenker). God som gull og bla bla bla. Men det er ikke så lett å tro på etter mange års ekteskap og behandla som en dritt. Jeg tror ikke på når folk sier noe bra til meg. Det er høflighetsfraser fra ende til annen. Jeg er så sliten av å late som at alt er bra, at livet er lyst og lett. For det er ikke det.

Treffer en kar, og det er så tydelig at jeg har helt andre behov enn han, så kommer til å feide det ut, for jeg blir bare enda mer nedtrykt av det. For jeg forstår ikke relasjonen. Kan ikke small talk, tørr ikke åpne meg, rastløs og stressa. Ingen ro. Likevel får jeg ingenting gjort.

Anonymkode: 848cf...831

Ikke mål din egen verdi etter hva en mann gjør/sier. De er ikke høflige, de mener det. 
 

Legg mannfolk på hyllen for en stund, bli kjent med deg selv. Start med å ikke snakke ned deg selv og din egen verdi, da viderefører du kun det han gjorde mot deg. 

Anonymkode: 8e810...651

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (20 minutter siden):

Ikke mål din egen verdi etter hva en mann gjør/sier. De er ikke høflige, de mener det. 
 

Legg mannfolk på hyllen for en stund, bli kjent med deg selv. Start med å ikke snakke ned deg selv og din egen verdi, da viderefører du kun det han gjorde mot deg. 

Anonymkode: 8e810...651

Ikke menn jeg mener her altså😊 venninner. Hva menn mener vet jeg vel. Jeg er ikke attraktiv pga hele vesenet mitt, at kroppen er stygg er bare prikken over i'en. Jeg har innsikt nok til å forstå det.

Anonymkode: 848cf...831

[Anonym bruker]

Jeg tror du må slutte å måle verdien din i om du har/ klarer å få en mann, og hvordan du har blitt behandlet tidligere.

Du må bygge deg det livet du vil ha, med venner og hobbyer. Du må gjøre de tingene som gjør deg glad. Drit i hva andre måtte mene om det, du er gammel nok til å bestemme selv hva du vil.

Anonymkode: 08422...7fb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (6 timer siden):

Ikke menn jeg mener her altså😊 venninner. Hva menn mener vet jeg vel. Jeg er ikke attraktiv pga hele vesenet mitt, at kroppen er stygg er bare prikken over i'en. Jeg har innsikt nok til å forstå det.

Anonymkode: 848cf...831

Da misforstod jeg, trodde det var eksmannen som hadde behandlet deg dårlig og vanskelig å finne noen der ute. 
 

Venninner gir blanke i hvordan du ser ut. Så lenge du bryr deg om de, er hyggelig og grei, er det mer en nok. Det trenger man hverken perfekt kropp eller fantastisk karriere for å få til, det er bare å oppriktig bry seg om andre. 

Anonymkode: 8e810...651

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (37 minutter siden):

Da misforstod jeg, trodde det var eksmannen som hadde behandlet deg dårlig og vanskelig å finne noen der ute. 
 

Venninner gir blanke i hvordan du ser ut. Så lenge du bryr deg om de, er hyggelig og grei, er det mer en nok. Det trenger man hverken perfekt kropp eller fantastisk karriere for å få til, det er bare å oppriktig bry seg om andre. 

Anonymkode: 8e810...651

Haha, da misforsto jeg. Jo han behandla meg som ett null.

Men det går bra, jeg klare meg. 

Takk for svar og gode råd alle. Det finnes en vei for oss alle.

Anonymkode: 848cf...831

[Anonym bruker]

Er det kun en mann som gir en verdi? Er ikke livet verdt å leve dersom man er singel? Da er det ikke statusen som er problemet, men innstillingen. Du har barn og barnebarn? Hva mer trenger du? Reis, finn på ting med barn og barnebarn, gå ut, ta kurs, gå i fjellet, inviter venninner på pizza og film. Herlighet - livet er mye mer enn en mann. 

Anonymkode: 2944f...7e0

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 13.10.2025 den 11.08):

Jepp, jobber med saken. Målbevist og sikkert.

Til dere andre, takk for fine ord, det er det folk sier til meg (kun noen få som vet om hbordan jeg tenker). God som gull og bla bla bla. Men det er ikke så lett å tro på etter mange års ekteskap og behandla som en dritt. Jeg tror ikke på når folk sier noe bra til meg. Det er høflighetsfraser fra ende til annen. Jeg er så sliten av å late som at alt er bra, at livet er lyst og lett. For det er ikke det.

Treffer en kar, og det er så tydelig at jeg har helt andre behov enn han, så kommer til å feide det ut, for jeg blir bare enda mer nedtrykt av det. For jeg forstår ikke relasjonen. Kan ikke small talk, tørr ikke åpne meg, rastløs og stressa. Ingen ro. Likevel får jeg ingenting gjort.

Anonymkode: 848cf...831

Det er godt at du vet hvor du står. At du er forberedt på en måte. 

Anonymkode: 7601e...149

[Anonym bruker]

Folk flest er nokså middelmådig og alminnelig.  

Jeg har en helt alminnelig jobb i staten, er alenemor med to barn og overvektig.  Jeg var singel i mange år fordi jeg ville prioritere barna.  Jeg føler ikke at jeg er mislykket.  Jeg har sørget for en god og trygg oppvekst for barna mine.  Jeg har nære og gode venner.  Jeg trives godt alene, både på fjellet og i sofaen med en god bok.  

Nå har jeg kjæreste.  Han er nok også ganske alminnelig, men for meg er han verdens beste.  Han er ikke opptatt av de negative egenskapene mine, han ser det beste i meg.  Vi er opptatt av at vi har det gøy sammen, at vi har felles interesser, at vi føler oss komfortable sammen. 

Jeg anbefaler deg å kontakte en eller annen slags terapeut for å prøve å snu tankesettet ditt.  Meld deg som frivillig, de fleste blir gladere av å være til nytte for andre.  Gå en tur i dagslys hver dag, det setter i gang lykkehormoner.  Lykke til!  

Anonymkode: 489b2...0f0

[Anonym bruker]

Du har barn og barnebarn, du ha familie, så nei du er ikke feilvare.

Anonymkode: 44d07...ae2

[Anonym bruker]

Neida, jeg teller ikke livets verdi bare etter en mann. Det er så mye mer enn bare det, ting som jeg ALDRI kommer å fortelle en sjel.

Da jeg skrev innlegget var jeg frustrert over en mann ja. Men det kunne vært like mye vært skrevet pga avvisning av f.eks de nevnte barnebarna. Jeg er med dem jevnlig, de overnatter og koser seg da. Men i hverdagen kan jeg like gjerne bli avvist. Det er enda vondere å skrive om. 

Jeg har vært veldig syk ganske lenge, og ikke hatt overskudd til noe. Det er i bedring, men jobben tar så mye energi fra meg. Jeg er ikke den lekne bestemora de fortjener. Jeg kan ikke gi barna mine den avlastningen de fortjener. Andre har barnebarna over flere dager, jeg greier ikke det. Har ikke sjans. Det gjør vondt inn i margen. De har i det store og hele, kun meg for sånt og. De spør sjelden og aldri om overnatting. Så de maser ikke. Jeg skulle så gjerne vært den bestemora mi mor var/er for mine barn. Min bestemor var for meg

Anonymkode: 848cf...831