Anonym bruker Skrevet 11. oktober #1 Skrevet 11. oktober Jeg er i full jobb, såvidt, og har et barn i tenårene. Barnet er hos far kun noen helger når barnet ønsker. Jeg ser imidlertid livet mitt bare glir forbi, da alt jeg ønsker å gjøre er å sove! Dette har vart nå i to år, og først tenkte jeg at jeg var deprimert, og lot meg selv slappe av. Men nå er det blitt en vane; alt jeg gleder meg til er å sove, og benytter enhver anledning til å gjøre det. Jeg sover etter jobb, og sover til vanlig tid på kvelden. I helga sover jeg gjerne fra 21:00-11:00 neste dag, og ofte igjen fra 15:00-18:00. Jeg får rett og slett ikke gjort noe annet enn å sove! Jeg har ikke kjæreste, noe jeg jo gjerne skulle hatt; men når man foretrekker å sove framfor å oppleve noe annet er det selvfølgelig vanskelig å finne noen. Hva skal jeg gjøre? I dag vurderer jeg å presse meg selv på besøk, selv om det jeg har aller mest lyst til er å ligge i senga og se på serier og sove. Hva er galt med meg? Anonymkode: d0fdf...d33
Anonym bruker Skrevet 11. oktober #2 Skrevet 11. oktober Kjenner meg igjen. Du høres deprimert ut. Anonymkode: b00ea...441
Anonym bruker Skrevet 11. oktober #3 Skrevet 11. oktober Kan være depresjon, vane, blitt passiv av Netflix, telefon. Bør og sjekke vitamin status, vet ikke alderen din men kanskje begynnende overgangsalder og? Jeg kan bli slik i perioder, for meg handler det om unngåelse, frys tilstand. Opplevd overgrep i barndom og jeg kan bli helt nummen i perioder og vil da bare sove. Da har jeg lært av psykolog over mange år å bruke teknikker for å rett og slett våkne nervesystemet, komme i gang. Må da aktivt legge planer og unngå helt å sove på dagtid. Anonymkode: 50911...41d
Anonym bruker Skrevet 11. oktober #4 Skrevet 11. oktober Du blir jo ikke noe bedre av å bare fortsette med denne sovingen. Du må ta tak, komme deg ut i frisk luft, trene og bevege deg. Anonymkode: b7ae1...ef4
Anonym bruker Skrevet 11. oktober #5 Skrevet 11. oktober Anonym bruker skrev (8 timer siden): Jeg er i full jobb, såvidt, og har et barn i tenårene. Barnet er hos far kun noen helger når barnet ønsker. Jeg ser imidlertid livet mitt bare glir forbi, da alt jeg ønsker å gjøre er å sove! Dette har vart nå i to år, og først tenkte jeg at jeg var deprimert, og lot meg selv slappe av. Men nå er det blitt en vane; alt jeg gleder meg til er å sove, og benytter enhver anledning til å gjøre det. Jeg sover etter jobb, og sover til vanlig tid på kvelden. I helga sover jeg gjerne fra 21:00-11:00 neste dag, og ofte igjen fra 15:00-18:00. Jeg får rett og slett ikke gjort noe annet enn å sove! Jeg har ikke kjæreste, noe jeg jo gjerne skulle hatt; men når man foretrekker å sove framfor å oppleve noe annet er det selvfølgelig vanskelig å finne noen. Hva skal jeg gjøre? I dag vurderer jeg å presse meg selv på besøk, selv om det jeg har aller mest lyst til er å ligge i senga og se på serier og sove. Hva er galt med meg? Anonymkode: d0fdf...d33 Lege Anonymkode: 2d78e...5f9
Anonym bruker Skrevet 11. oktober #6 Skrevet 11. oktober Hvordan har barnet det med det? At du bare sover? Skaff deg selv hjelp så du kan bli bedre, dette er ikke normalt. Og samme om det er fysisk eller psykisk så trenger du hjelp. Regner med at du har sjekket alt av vitaminer osv hos legen? Anonymkode: 368d0...ad8
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå