Prioriterer dere barnebursdag i familien?

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 8.10.2025 den 17.03):

Min sønn blir nå åtte år. Vi har ikke veldig stor familie. 
I fjor ble bursdagen en trist affære da bare ett sett besteforeldre (de andre er døde) og en tante og onkel kunne komme. 
Barnet har tre tanter og onkler med ektefelle og barn. Kommer alle er vi 12, i fjor var vi fire pluss familien. Sønnen var veldig lei seg. Etter bursdag har de som ikke kom sagt til sønnen «jeg skylder deg en bursdagsgave» men han har aldri sett noe til den. 
Nå er det bursdag igjen og to tanter har sagt de ikke kan. En er bortreist og den andre er på cup med eget barn. 
Nå er jeg lei meg på sønnens vegne. 
Jeg har alltid prioritert barnebursdag og endret planer for å kunne gå. Og nå som disse barna er tenåringer og har et aktivt liv så ser det ut som alle kun er opptatt av eget liv. 
Jeg sier ikke noe selvsagt men jeg gruer meg til bursdag. Sønnen gleder seg og håper kusiner og fettere kommer. 
Jeg gav to dager å velge mellom så vi er fleksible. 
Hva tenker dere? Er jeg helt på jordet når jeg blir lei meg fordi familie ikke kommer?

Bursdag er en stor ting for barn. Være med familie og spise kake og ha det fint. 
Dette med gaven de lover som aldri kommer er en annen ting. Hvorfor sier de at gave skal komme når den ikke gjør det? Da er det jo bedre å ikke si noe. 

 

Anonymkode: 41c26...6d9

Vi og andre familiene, har sendt mld om når de har planer og bursdagsselskap, og spurt om vi kan, er det flere som ikke kan, byttes dato. 
Vi har vært i alle tante/onkel barn sine bursdager fra 1-10 år ( sluttet å feire med alle da de blei 10 år, grunnet stor familie, da vi hadde feiringer for våre barn, var vi rett rundt 30 stk hver gang). 

Desse dagene prioriteres da vi ønsker det beste for barna.

Anonymkode: af932...fbb

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (På 8.10.2025 den 17.03):

Min sønn blir nå åtte år. Vi har ikke veldig stor familie. 
I fjor ble bursdagen en trist affære da bare ett sett besteforeldre (de andre er døde) og en tante og onkel kunne komme. 
Barnet har tre tanter og onkler med ektefelle og barn. Kommer alle er vi 12, i fjor var vi fire pluss familien. Sønnen var veldig lei seg. Etter bursdag har de som ikke kom sagt til sønnen «jeg skylder deg en bursdagsgave» men han har aldri sett noe til den. 
Nå er det bursdag igjen og to tanter har sagt de ikke kan. En er bortreist og den andre er på cup med eget barn. 
Nå er jeg lei meg på sønnens vegne. 
Jeg har alltid prioritert barnebursdag og endret planer for å kunne gå. Og nå som disse barna er tenåringer og har et aktivt liv så ser det ut som alle kun er opptatt av eget liv. 
Jeg sier ikke noe selvsagt men jeg gruer meg til bursdag. Sønnen gleder seg og håper kusiner og fettere kommer. 
Jeg gav to dager å velge mellom så vi er fleksible. 
Hva tenker dere? Er jeg helt på jordet når jeg blir lei meg fordi familie ikke kommer?

Bursdag er en stor ting for barn. Være med familie og spise kake og ha det fint. 
Dette med gaven de lover som aldri kommer er en annen ting. Hvorfor sier de at gave skal komme når den ikke gjør det? Da er det jo bedre å ikke si noe. 

 

Anonymkode: 41c26...6d9

Ja, jeg synes du er «på jordet». Jeg mener det er helt urealistisk å forvente at voksne mennesker eller tenåringer skal forandre sine allerede inngåtte forpliktelser for å komme bursdagen til din 8-åring. Her er det snakk om en som er bortreist og en som skal på cup. Mener du virkelig at de skal avlyse sine planer for dere?

vi prioriterer alle slags familieselskaper der som vi har anledning. Har vi ikke andre planer så kommer vi selvsagt. Men jeg avlyser ikke en planlagt tur eller forventer at min 14-åring skal melde avbud til kamp kor å gå i bursdag til nevøen på 8 år. 
 

Det er fryktelig stusslig at du kaller forårets bursdag for en «trist affære» besteforeldre og to tanter/onkler kom. selv er dere 3?? Altså var 7 av 12 tilstede? Hvorfor mener du det er trist?

og hvorfor skal vennepar stille opp på »kort varsel»? Når dere er en liten familie er det uansett lurt å ha et større nettverk. Knytt dere gjerne til venner forbi utvide den nærmeste kretsen. Inviter de i bursdag, men ikke som reserve-gjester som kun kommer dersom de andre ikke kan. 

Anonymkode: a9218...cb7

[Anonym bruker]

Nei, ikke over stevner eller reise, nei.

Men om gutten din er "voldsomt skuffa" over "bare" åtte i bursdagen sin har du jo føkka ham opp.

Anonymkode: b51ce...d85

[Anonym bruker]

Det ble trist fordi barnet var lei seg. Han hadde gledet seg til kusiner og fettere skulle komme. De hadde sagt det kom og så kom de ikke. 
Jeg synes det er dårlig gjort å skuffe barn, si de skal komme, love gave senere og glemme det. 
Jeg har alltid prioritert bursdager og særlig de minste, det er en viktig sosial arena når de er såpass små. 
 

Anonymkode: 41c26...6d9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (18 minutter siden):

Det ble trist fordi barnet var lei seg. Han hadde gledet seg til kusiner og fettere skulle komme. De hadde sagt det kom og så kom de ikke. 
Jeg synes det er dårlig gjort å skuffe barn, si de skal komme, love gave senere og glemme det. 
Jeg har alltid prioritert bursdager og særlig de minste, det er en viktig sosial arena når de er såpass små. 
 

Anonymkode: 41c26...6d9

Det er feil å først si ja og så trekke seg, men det var ikke det du skreiv i hi. Kan det være at du legger til litt når du ikke får støtte?

Anonymkode: fe042...715

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (Akkurat nå):

Det er feil å først si ja og så trekke seg, men det var ikke det du skreiv i hi. Kan det være at du legger til litt når du ikke får støtte?

Anonymkode: fe042...715

Kusiner og fettere sa de gledet seg til bursdagen hans tidligere den høsten. Det var for å forklare hvorfor han ble lei seg siden folk ikke skjønte hvorfor det ble en trist bursdag. Men nå er det jo ikke ungene som bestemmer om de kommer det skjønner jeg. Men for barnet så hadde de jo sagt de skulle komme, og så kom de ikke. 
Det var ment som forklaring. 

Anonymkode: 41c26...6d9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (22 minutter siden):

Det ble trist fordi barnet var lei seg. Han hadde gledet seg til kusiner og fettere skulle komme. De hadde sagt det kom og så kom de ikke. 
Jeg synes det er dårlig gjort å skuffe barn, si de skal komme, love gave senere og glemme det. 
Jeg har alltid prioritert bursdager og særlig de minste, det er en viktig sosial arena når de er såpass små. 
 

Anonymkode: 41c26...6d9

Her er det jo mye som kan ha skjedd:
1. Inviterte du til bursdag en spesifikk dag (f.eks. 10.04) og de sa de skulle komme, for deretter å melde avbud rett før? 
2. Inviterte du til bursdag en spesifikk dag (f.eks. 10.04) og de sa de skulle komme, for deretter å melde avbud i god tid før? 
3. Sa de at de skulle komme i bursdag, men måtte melde avbud da dere valgte en dag de allerede hadde forpliktelser?
4. Annet

Det er forskjell på disse alternativene. Jeg mistenker at det er nummer tre. Jeg tror ikke du ser din rolle i dette. Jeg tror dine forventninger om at alle kommer og deretter skuffelse, smitter over på barnet ditt. Og om dere vil at alle skal komme, må de få være med på planleggingen. Om du bare sender ut fastlagt dag eller to dager så setter dere dere selv opp for failure. Jeg tror du har litt liten forståelse for hva andre forpliktelser betyr og forventer at de skal melde avbud for bursdagen. Hvor lett tror du det vill være å delta på cup om man er få på laget og om bursdag til venner, familie, bekjente skal få spillere til å melde avbud?  

Dere må sette dere ned sammen og se når de kan - gjerne med en tentativ dag først og deretter når det nærmer seg spikre denne, men først etter at dere sammen sjekker i kalenderen og velger en dag der alle kan. Det er jo kanskje vanskelig å få alle til å kunne komme, da må dere velge en dag der de dere synes er viktigst kan. Er dette fettere og kusiner, så velg en dag de ikke har andre forpliktelser. Noen ungdommer har ikke forpliktelser, men det høres ut som disse har det. Du kan ikke velge en dag og forvente at de skal melde avbud til forpliktelser de allerede har. Sett dere ned sammen, spikr dagen like før og velg denne.

Anonymkode: 32b4b...38f

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (10 minutter siden):

Kusiner og fettere sa de gledet seg til bursdagen hans tidligere den høsten. Det var for å forklare hvorfor han ble lei seg siden folk ikke skjønte hvorfor det ble en trist bursdag. Men nå er det jo ikke ungene som bestemmer om de kommer det skjønner jeg. Men for barnet så hadde de jo sagt de skulle komme, og så kom de ikke. 
Det var ment som forklaring. 

Anonymkode: 41c26...6d9

Da har de jo bare sagt at de ønsker å komme. Det hadde de sikkert et genuint ønske om. Da er det opp til deg som arrangør å legge til rette for at de kan den dagen du arrangerer bursdagen. Arrangerer du bursdag en dag de er bortreist eller har forpliktelser, så har jo DU valgt at de ikke skal komme. 

Anonymkode: 32b4b...38f

[Anonym bruker]

9Altså, vi vet da når barna (og de voksne) i familien har bursdag, det er jo ikke sånn at datoen endrer seg fra år til år. Kommuniserer dere aldri utenom når det nærmer seg et selskap? Ser jeg at jeg eller sønnen er opptatt den helgen det er naturlig at en bursdag blir feiret, gir jeg beskjed om det. Det samme gjør andre i familien. Vi gir også tidlig beskjed om når vi tenker å feire, så folk kan se på kalenderen sin.

Vi snakker jevnlig sammen i vår store familie og har egne messengergrupper for ulike ting. Én for bursdager, én for bilder og videoer, én for felles bakedag før jul, én for andre aktiviteter. I den sistnevnte gruppen legges det ut når barna har ting man kan komme å se på; teater, kor, håndball, kunst. Eller om noen skal finne på noe og gir de andre mulighet til å slenge seg på. 

Vi prioriterer alltid bursdager, da vi vet hvor viktig det for barna at de andre barna kommer. De er 6 søskenbarn som er nær i alder og bosted og vi ønsker at de skal få muligheter til å danne sterke bånd. Da må familie faktisk prioriteres. 

Anonymkode: 69f5e...b4b

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 timer siden):

Kusiner og fettere sa de gledet seg til bursdagen hans tidligere den høsten. Det var for å forklare hvorfor han ble lei seg siden folk ikke skjønte hvorfor det ble en trist bursdag. Men nå er det jo ikke ungene som bestemmer om de kommer det skjønner jeg. Men for barnet så hadde de jo sagt de skulle komme, og så kom de ikke. 
Det var ment som forklaring. 

Anonymkode: 41c26...6d9

At de tidligere i høst sa de gledet seg til bursdagen hans er jo ikke det samme som at de har takket ja til et selskap på en spesifikk dato og klokkeslett! 
 

For å unngå at barnet ditt (og du) blir så utrolig skuffet bør du

1. samhandle bedre med familien om tidspunkt for selskapet. Vil du at alle skal komme må du velge et tidspunkt de ikke er bortreist eller har andre forpliktelser. 
2. Styrke barnet ditt i å tåle skuffelser. Barnet må lære seg at noen ikke kan, at noen har andre avtaler osv. 

3. skaff deg et større nettverk. La venner med barn bli din «utvidede familie». Da blir ikke fravær av enkeltpersoner like synlig. 

Anonymkode: a9218...cb7

[Anonym bruker]

Uansett hva folk her kverulerer om, så går det alltid ut over bursdagsbarnet! 
I min familie prioriterer vi barnebursdager, spør gjerne etter viss vi planlegger en tur, når de har tenkt å feire, og legger til rette deretter. Vi vet jo når de fyller året, det er bare normalt!

Det er lov å prate med hverandre, begge veier.

Men når det er sagt, er mange mennesker bare selvsentrerte og driter i andre, frem til det går ut over dem selv.

Anonymkode: af932...fbb

[Anonym bruker]

Vi har ikke mye familie her, og dermed ikke mange i selskap. Men det går helt fint, det altså. Her tror jeg det er mer du som bygger opp en forventning både hos deg og hos bursdagsbarnet som ikke kan innfries. 
Reise og cup/kamp går foran. Men prøver å jenke seg men ikke alltid det passer. Sånn er det bare. 

Anonymkode: 1f03a...5c2

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (2 timer siden):

Uansett hva folk her kverulerer om, så går det alltid ut over bursdagsbarnet! 
I min familie prioriterer vi barnebursdager, spør gjerne etter viss vi planlegger en tur, når de har tenkt å feire, og legger til rette deretter. Vi vet jo når de fyller året, det er bare normalt!

Det er lov å prate med hverandre, begge veier.

Men når det er sagt, er mange mennesker bare selvsentrerte og driter i andre, frem til det går ut over dem selv.

Anonymkode: af932...fbb

Det er da ikke snakk om perifere venner her. Familie er jo (som oftest) glade i hverandre og prøver å stille opp for hverandre og glede hverandre. Det var nok også derfor familien tidigere på året sa at de gledet seg og ville komme. Men når man ikke snakker samme og legger til rette for at dette skal gå så skjærer du seg. I familier med ungdom med forpliktelser så må man jo spørre om når de kan. Vil man ha dem i selskapet må man jo velge en dag de ikke er bortreist eller har andre forpliktelser. 

Anonymkode: 32b4b...38f