Prioriterer dere barnebursdag i familien?

[Anonym bruker]

Min sønn blir nå åtte år. Vi har ikke veldig stor familie. 
I fjor ble bursdagen en trist affære da bare ett sett besteforeldre (de andre er døde) og en tante og onkel kunne komme. 
Barnet har tre tanter og onkler med ektefelle og barn. Kommer alle er vi 12, i fjor var vi fire pluss familien. Sønnen var veldig lei seg. Etter bursdag har de som ikke kom sagt til sønnen «jeg skylder deg en bursdagsgave» men han har aldri sett noe til den. 
Nå er det bursdag igjen og to tanter har sagt de ikke kan. En er bortreist og den andre er på cup med eget barn. 
Nå er jeg lei meg på sønnens vegne. 
Jeg har alltid prioritert barnebursdag og endret planer for å kunne gå. Og nå som disse barna er tenåringer og har et aktivt liv så ser det ut som alle kun er opptatt av eget liv. 
Jeg sier ikke noe selvsagt men jeg gruer meg til bursdag. Sønnen gleder seg og håper kusiner og fettere kommer. 
Jeg gav to dager å velge mellom så vi er fleksible. 
Hva tenker dere? Er jeg helt på jordet når jeg blir lei meg fordi familie ikke kommer?

Bursdag er en stor ting for barn. Være med familie og spise kake og ha det fint. 
Dette med gaven de lover som aldri kommer er en annen ting. Hvorfor sier de at gave skal komme når den ikke gjør det? Da er det jo bedre å ikke si noe. 

 

Anonymkode: 41c26...6d9

[mamma til adhd gutt<3]

Vi kommer når vi kan, men i min bok er både cup og det å være bortreist gode grunner for å ikke komme i barnebursdag. Vi gir dog alltid gave. Ofte kan vi voksne stille selv om gutta ikke kommer. Sjelden det passer for dem med selskap på dagtid i helgene. 

[Anonym bruker]

Bor de langt unna? Prioriterer ikke barnebursdager hvis det er lang reisevei 

Anonymkode: e7389...86c

[Anonym bruker]

Prioriterer det ikke som i form av at vi dropper kamper og cuper, men vi drar om vi ikke har andre planer 

Anonymkode: e9f3a...1d0

[Anonym bruker]

Ungene mine har ikke droppet kamper og cuper for å gå i bursdag, da har de meldt avbud. Men vi reiser ikke hele familien på cup om det er bursdag, da reiser noen på cup og noen i bursdag. Så noen kommer som regel alltid, selv om ikke alle kommer.

Er vi bortreist får vi selvfølgelig ikke kommet i bursdag, men det har aldri skjedd tror jeg.

Jeg har tantebarn som bor 4 timer i bil unna, de reiser jeg ikke i familieselskap til. De møter jeg når vi er i samme landsdel. Men jeg sender alltid pakke i posten, så de tantebarna gleder seg alltid til pakke i posten fra meg.

Anonymkode: 032f7...e38

[Anonym bruker]

De bor fra 30 til 60 min unna. 

Anonymkode: 41c26...6d9

[Gladjente00]

Jeg hadde prioritert selskap i forhold til kamper osv. Man fyller kun en gang 6 år men man har drøssevis av kamper man kan gå på. 

[Anonym bruker]

Gladjente00 skrev (8 minutter siden):

Jeg hadde prioritert selskap i forhold til kamper osv. Man fyller kun en gang 6 år men man har drøssevis av kamper man kan gå på. 

Kjipt for resten av laget om 8 stk skal i bursdag da. 

Anonymkode: e9f3a...1d0

[Anonym bruker]

10 minutes ago, Gladjente00 said:

Jeg hadde prioritert selskap i forhold til kamper osv. Man fyller kun en gang 6 år men man har drøssevis av kamper man kan gå på. 

Alle bursdager fyller man kun en gang

Anonymkode: e7389...86c

[Anonym bruker]

Når en gutt er 17 år. Må da både mamma og pappa bli med på kamp?

Wow!

Anonymkode: 41c26...6d9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (5 minutter siden):

Når en gutt er 17 år. Må da både mamma og pappa bli med på kamp?

Wow!

Anonymkode: 41c26...6d9

Hvor står det at noen er 17? 

Anonymkode: e9f3a...1d0

[Anonym bruker]

Jeg har 13 nevøer og nieser. Jeg kommer når jeg kan, kommer ikke når jeg ikke kan. Noen ganger er vi få i bursdag hos oss, jeg tror alle synes det er helt greit. Jeg tenker at barna våre farges veldig etter hvordan vi reagerer på det. Det viktigste er at vi som elsker barnet mest er der, så kan de komme som kommer. Dramatiserer vi det overfor barnet, synes barnet det er veldig leit. Jeg tenker det er din oppgave som forelder å behandle dette som en naturlig ting at folk har travle liv og ikke alltid kan komme. Vi lever også i en i-landsverden med ufattelig materiell overflod, så presanger er det faktisk nok av selv om noen glemmer å gi senere.

Sorry om jeg låter streng her altså, men dette er virkeligheten man må forholde seg til. Gjør barnet ditt så robust som mulig for hvordan det blir behandlet og lær det være takknemlig over det den får 🙂 

Gratulerer med dagen, forresten!

Anonymkode: ee688...b83

[Anonym bruker]

Vi prøver alltid å prioritere barnas bursdager i familien ja. Ikke alltid det går, men som oftest får vi det til. Har 1,5 time kjøretid hver vei. Gir alltid gave da! 

Anonymkode: 7d673...f48

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (28 minutter siden):

Jeg har 13 nevøer og nieser. Jeg kommer når jeg kan, kommer ikke når jeg ikke kan. Noen ganger er vi få i bursdag hos oss, jeg tror alle synes det er helt greit. Jeg tenker at barna våre farges veldig etter hvordan vi reagerer på det. Det viktigste er at vi som elsker barnet mest er der, så kan de komme som kommer. Dramatiserer vi det overfor barnet, synes barnet det er veldig leit. Jeg tenker det er din oppgave som forelder å behandle dette som en naturlig ting at folk har travle liv og ikke alltid kan komme. Vi lever også i en i-landsverden med ufattelig materiell overflod, så presanger er det faktisk nok av selv om noen glemmer å gi senere.

Sorry om jeg låter streng her altså, men dette er virkeligheten man må forholde seg til. Gjør barnet ditt så robust som mulig for hvordan det blir behandlet og lær det være takknemlig over det den får 🙂 

Gratulerer med dagen, forresten!

Anonymkode: ee688...b83

Som du skjønner av første innlegg har ikke vi så stor familie. Vi er 12 når vi teller alt. 
selvsagt sier jeg ikke noe ovenfor barnet. 
Han er nå så stor at han føler på det selv. Ingen kan komme i bursdagen min. 
Poenget er heller ikke mest mulig gaver, poenget er at de lover han en gave han aldri får. 
Ja det er virkeligheten, familien er ikke noen vi kan regne med. 
Vi skal gjøre dagen så fin som mulig og jeg har alliert meg med noen venner som stiller på kort varsel i år. For i år skal sønnen få slippe å være lei seg på bursdagen sin. 
Det handler jo ikke om gaver for han heller, det handler om at mennesker han er glad i vil feire at han har bursdag. 

Anonymkode: 41c26...6d9

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (40 minutter siden):

Som du skjønner av første innlegg har ikke vi så stor familie. Vi er 12 når vi teller alt. 
selvsagt sier jeg ikke noe ovenfor barnet. 
Han er nå så stor at han føler på det selv. Ingen kan komme i bursdagen min. 
Poenget er heller ikke mest mulig gaver, poenget er at de lover han en gave han aldri får. 
Ja det er virkeligheten, familien er ikke noen vi kan regne med. 
Vi skal gjøre dagen så fin som mulig og jeg har alliert meg med noen venner som stiller på kort varsel i år. For i år skal sønnen få slippe å være lei seg på bursdagen sin. 
Det handler jo ikke om gaver for han heller, det handler om at mennesker han er glad i vil feire at han har bursdag. 

Anonymkode: 41c26...6d9

Vi har ikke hatt familiebursdag i år for 12åringen, rett og slett fordi vi selv ikke hadde tid. Var ute å spiste på en dag som passa for søsknene (men ikke pappaen, han var på jobb). Storkosa oss! Blir hva man gjør det til 

Anonymkode: e9f3a...1d0

[Anonym bruker]

Kamper prioriteres før bursdag. Mine spiller serie og laget er avhengig av at alle stiller. De som ikke stiller på treninger og kamper blir innbyttere. Mine ungdommer vil ikke det og med lange avstander må vi voksne stille med biler og kjøre. 
 

De fleste barn gleder seg uansett mest til barneselskapet med ungene fra barnehagen eller skolen. Legg lista der, dropp familieselskap og fokuser på barneselskapet. Du trenger ikke skape forventninger som andere ikke kan innfri 

Anonymkode: ae424...802

[Anonym bruker]

Selvfølgelig gjør vi det!!! Familie er viktig.

Anonymkode: f7533...5cb

[Anonym bruker]

Om det er så viktig for dere bør dere endre måten dere inviterer på. Dere er ikke fleksible om de fikk to dager å velge mellom. Begge dagene kan fint krasje for alle. Vi er også en liten familie. Vi hører med gjestene når de kan komme og så legger vi bursdagen til en av de dagene som passer de fleste. Mange er opptatt med andre forpliktelser og da er det ikke lett om man bare får to dager å velge mellom. Vi prioriterer bursdag, men jobbhelg, reiser, cuper etc er forpliktelser som går foran. Men her har det da ikke vært noe problem da bursdagene legges til en dag der gjestene kan. 

Anonymkode: 32b4b...38f

[Anonym bruker]

2 hours ago, Anonym bruker said:

Som du skjønner av første innlegg har ikke vi så stor familie. Vi er 12 når vi teller alt. 
selvsagt sier jeg ikke noe ovenfor barnet. 
Han er nå så stor at han føler på det selv. Ingen kan komme i bursdagen min. 
Poenget er heller ikke mest mulig gaver, poenget er at de lover han en gave han aldri får. 
Ja det er virkeligheten, familien er ikke noen vi kan regne med. 
Vi skal gjøre dagen så fin som mulig og jeg har alliert meg med noen venner som stiller på kort varsel i år. For i år skal sønnen få slippe å være lei seg på bursdagen sin. 
Det handler jo ikke om gaver for han heller, det handler om at mennesker han er glad i vil feire at han har bursdag. 

Anonymkode: 41c26...6d9

Hva med å inviterere en annen dag, rundt bursdagen, som kan passe bedre?

Anonymkode: e7389...86c

[Anonym bruker]

Det kommer an på. Jeg er tilhenger av at har man en avtale holder man på den. Er det på kort varsel er det mulig vi har sagt ja til noe annet. Får vi beskjed i god tid er det større sannsynlighet for at det ikke er andre planer. Inviteres det en uke i forveien er kalenderen ofte full allerede.

Anonymkode: 5c1c1...28f

[Anonym bruker]

Vi er ikke så stor familie. Prioriterer alltid barnebursdager, men har hendt at jeg ikke kan komme pga jobb. Men da kommer resten av familien. Vi er bare én familie med skolebarn så pleier ofte å spørre på forhånd om det passer da eller da før vi inviterer.

 

 

 

 

 

Anonymkode: bc249...9dd

[Anonym bruker]

Jeg tror problemet er din holdning overfor barnet heller enn antall gjester. Og det er dårlig gjort mot de som faktisk kom å kalle det en "trist affære ".

Anonymkode: bd876...879

[Anonym bruker]

Prioriterer bursdager, men ikke på bekostning av egne barns kamper, renn, e.l. Om jeg er opptatt, så drar barna og pappa, og motsatt hvis han er opptatt. 

Anonymkode: c0a84...e0b

[Anonym bruker]

Hvis jeg blir invitert til familieselskap eller annet så kommer jeg hvis jeg kan.  Det betyr at hvis jeg er bortreist med jobben eller allerede har andre avtaler så takker jeg nei.  En barnebursdag må jo ikke nødvendigvis feires på selve dagen.  Om noen sier de vil ha besøk, så klarer vi alltid bli enige om en dag som passer.  Jeg anbefaler deg å ta gjestene med på planleggingen.  Det pleier alltid jeg å gjøre.  Kanskje ender vi opp med kakebesøk på torsdag og middagsbesøk på lørdag.  

Jeg har liten familie, mange bor også langt vekke.  Da mine barn var små hadde jeg ofte åpent hus i forbindelse med bursdager.  Jeg inviterte familie en dag og venner en dag.  Jeg hadde noenlunde oversikt over hvor mange vil ville bli og hadde enkel servering.  Det var veldig hyggelig.  Noen ganger ble vi mange, noen ganger ikke. 

At familie lover presang og ikke leverer er slemt.  Jeg ville tatt det opp på en hyggelig måte og sagt at dersom de lover å gi en gave bør de følge opp.  Klart en 8-åring som blir lovet en gave blir spent.  Og klart han blir skuffet hvis gaven aldri kommer.    

 

Anonymkode: bedab...ac2

[the amazing spidermamma]

Vi har familiebursdag, men pleier ikke å invitere tanter og onkler. 

Vi har hatt familiebursdag med kun tre besteforeldre mange ganger, og har aldri opplevd at det er "en trist affære" eller at barna ble skuffet. 

Handler dette kanskje vel så mye om hvilke forventninger du legger opp til?