Hvordan skal jeg ta meg av tenåring, er selv ung

[Anonym bruker]

Jeg ble far som 20 åring og min datter er 14 år.  Det vil si at jeg er bare 34!

Nesten en ungdom i dag.  Jeg har ikke vært mye i hennes liv, men har tenkt at jeg må endre meg og ta ansvar.

Jeg selv føler at jeg er ung og nesten som en ungdom. Hvordan skal jeg bli så voksen og ta meg av 14 åring.

Jeg har egentlig babyface og ser 20 selv enda.

Jeg har ingen erfaring.  Jeg har liten leilighet og vanlig inntekt.  Jeg dater en 30 åring og unge jenter vil neppe akseptere en tenåring som "stedatter".

Jeg vil seriøs ta ansvar og reparere forholdet men skjønner ikke.

Anonymkode: 36cfe...ff6

[Anonym bruker]

Du er 34 år. Ikke nesten ungdom. Ikke ungdom. Du er, og bør, være en voksen mann.

Å tenke og tro at du etter 14 år skal begynne å bli ansvarlig pappa så kan jeg fortelle deg at det toget er gått. Du kan kanskje bli en ok onkel-figur eller en litt perifer far som man ser nå og da.

Anonymkode: a268a...619

[Anonym bruker]

Jeg ville søkt hjelp av fagpersoner for å få hjelp, HI!

Det viktigste nå, det er at du faktisk har en ekte og reell vilje til og ønske om å bli en god og tilstedeværende far. Har du først tatt det valget så må du også forplikte deg til det i deg selv, og følge det opp. Gjør du det så vil det bli givende både for deg selv og din datter.

Men, du kan ikke forvente at hun over natten vil få et godt og nært forhold til deg, for det kan være det også ligger mye såre følelser i henne fordi du har vært fraværende. Så respekt for henne og den tiden hun ev. trenger, og også tåle hennes følelser som ev. kommer (alt fra frustrasjon og sinne, til sorg, og glede og sikkert mye innimellom disse også i ulike grader) - det er viktig at du  står i dette og både tåler og viser at du ser og etterhvert kan forstå. 

Husk at hun er den som er offeret i dette, ikke hennes mor, ikke du. Det er opp til deg å rydde opp i ditt ansvar og bli en god del av hennes liv, en hun vil ønske å ha i livet sitt. Det er fullt mulig.

Men søk hjelp slik at du har en fagperson som både kan veilede deg og også støtte deg underveis. For det å skape et godt forhold til din datter, nå som hun er tenåring, det vil - som med andre tenåringer - også være utfordrende til tider.

Barnevernet arrangerer veiledningskurs for foreldre, og om du ringer barnevernet og forklarer situasjonen, at du virkelig ønsker å bli en del av din datters liv, men føler du ikke aner hvordan du skal gå frem for å være en trygg voksen og forelder for henne nå, så er jeg sikker på at du vil kunne få et slikt kurs. (Barnevernet er der minst like mye for å forebygge problemer, som annet.) Der vil du kunne lære om barn og unges utvikling, om hvordan skape en trygg og positiv tilknytning, håndtere utfordringer m.m.

Du kan trolig også få hjelp for din egen del på familievernkontoret, hos en psykolog, men det kan også være andre steder hvor du kan søke hjelp. Noen steder har også foreninger for aleneforeldre, hvor man kan dele erfaringer. Du kan høre både med din lege, med familievernkontoret og med kommunen om hvilke tilbud som finnes der du/dere bor.

 

Siden du og din datter har hatt ingen eller lite kontakt, så er det naturlig at du nå føler på usikkerhet med tanke på hvordan du skal skape og utøve din farsrolle best mulig. Har man kontakt fra barnet er baby, så går man ett skritt og en dag om gangen og det utvikler seg naturlig. Du har gått glipp av dette. Men mange av de samme prinsippene vil gjelde fremdeles, ett skritt om gangen, ett møte om gangen, en samtale om gangen. 

Ingen foreldre-barn-relasjoner er bare harmoni. Mye trolig vil din datter også forsøke å teste deg ved å provosere deg eller være "vanskelig" på et eller annet vis. Slike tester er naturlige, fordi hun trenger å bli trygg på at du er kommet for å bli, at du ikke stikker av ved første utfordring, første uenighet, første krangel - så du må tåle også avvisning, om det kommer, uten at du gir opp. Møter du det, så må du minne deg selv på at det er naturlig i situasjonen, få gjerne hjelp til å forstå det som skjer, og også om hvordan du kan håndtere dette videre for å vise henne at du fremdeles er der, at du er glad i henne, at du er der for å bli, og at hennes behov for trygghet er det som skal styre det hele.

Jeg synes det er utrolig flott at du nå ønsker å skape en god relasjon til din datter! Husk at det kan ta tid, kanskje også år før relasjonen blir ordentlig god - men det er verdt det, både for deg og henne at du står i det, for livene til dere begge to vil trolig være langt, så dere kan bli viktige i hverandres liv etterhvert.

❤️

Anonymkode: 170bf...9f0

[Anonym bruker]

En ting til, HI.

Hvis en kvinne du dater ikke aksepterer at du har en datter på 14 år - da er det feil kvinne for deg!

Bestem deg for at din aller viktigste prioritet i en lang periode skal være din datter!

Når du dater, vær åpen om at du har en 14-årig datter, og at selv om dere ikke har hatt særlig kontakt før, så jobber du nå aktivt for å skape en god relasjon til henne. OG at det er noe du vil prioritere fremover også, så hvis daten mener alvor med deg, så må hun godta at din datter er en del av ditt liv, og at du må bruke tid på henne.

Riktig kvinne har ikke noen problemer med å akseptere at du har denne datteren, HI. De som ikke aksepterer det, de er enkelt og greit ikke noen du bør satse på!

Så vær åpen og ærlig (uten å være utleverende til alle nye du møter) om at du er far, at du akter å jobbe intenst for å få en positiv relasjon til din datter.

Anonymkode: 170bf...9f0

[Anonym bruker]

Du skal begynne å ta ansvar etter 14 år? Lykke til med det, sjansen for at du får en for i ræva er overveldende. 
 

Og nei, du er ikke en ungdom selv. 

Anonymkode: 52e77...2d3

[Anonym bruker]

Du er ikke ung. 

Anonymkode: 3027a...4b2

[MissSaigon]

Du skal jo ikke begynne å ta deg av noen som helst. Du har vært fraværende i14 år, så det beste du kan håpe på er å bli tålt og inkludert i hennes liv på sikt.

Du har rett i at du er svært ung, men bare i hodet. 34 år er ikke veldig ungt til å ha en tenåring. 

[Anonym bruker]

Har du vært helt fraværende i livet hennes til nå?

Da kan du jo ikke plutselig gå inn og være pappa med alt det innebærer. Du må ta musesteg, først og fremst bygge en relasjon, bli kjent med henne og la henne bli kjent med deg.

Å bli pappa når man er 20 år er tidligere enn gjennomsnittet, men du var voksen da du fikk henne og du er enda mer voksen nå. Å bruke ditt "unge sinn" som en unnskylding her er bare patetisk. Du er voksen, hun er en ungdomsskoleelev, det burde overhodet ikke være noe problem i det altså.

 

Anonymkode: 8a893...789

[Anonym bruker]

Les boken ungdomsårene til Hedvig Montgomery. Da lærer du litt om hvordan ungdom fungerer. 
 

Så må du faktisk ta deg sammen. Du er voksen, det er ditt barn som er ung nå. Ikke du. Du er ikke fokus nå. 

Anonymkode: bebea...92e

[Anonym bruker]

Du tenkte du skulle hoppe inn nå og være pappa, etter 14 år? Lykke til med den! Datteren min er i ganske samme situasjon. Faren var ung da vi fikk henne (yngre enn meg, rundt 20), og han  har vært litt til og fra opp igjennom. Nå er hun straks 20, og han kunne jo prøvd å komme inn nå og være noe mer enn en fyr som bidro med litt sperm for mange år siden. Hun bryr seg nada om hans meninger, og har egentlig ikke noe særlig forhold til ham. Han er i bunn og grunn en fin fyr, men han har ikke klart å følge opp et minimum en gang.  Hun har en stefar (som jeg har mitt andre barn med) som har vært pappa for henne, selv etter at vi gikk fra hverandre.

Faren har gjort noen forsøk, men det har alltid rent ut i sanden. Han har vært 100% velkommen hele veien, jeg har ikke vært kjip på noen måte, har heller ikke bedt om bidrag. Jeg har også tatt henne med til ham, han bor i et naboland. For meg som voksen er det nok lettere å se hans side av saken også, det var en ONS og han var ikke inne i bildet de første 5-6 årene. Jeg har gitt ham mye slæck pga. alder og at det var jeg som valgte å beholde, men han kan ikke da legge det på henne å opprettholde et forhold. Jeg er litt redd hun kommer til å få noen issues pga. dette, men hun har hatt masse folk som har vært glage i henne hele veien, så jeg håper det veier opp.

Anonymkode: bf413...27c

[Anonym bruker]

Seriøst ta deg sammen mann! Du er voksen! Ditt fokus burde være å etablere et forhold til din datter du har sviktet i så mange år! Glem andre damer og still opp! 

Anonymkode: 0c958...7c4

[Anonym bruker]

Først og fremst skal du ikke høre på alle surkjerring-svarene du har fått her. 
Du vil bygge en nærmere relasjon, og det er jo fint, men hun skal vel ikke flytte inn til deg. 
Start med å snakk med mammaen til barnet, spør henne om råd, kanskje dere finner en fin løsning i enighet. 
Ikke hør på de som sier det er for sent, du skal fortsatt være faren hennes i 50 år til. Jobb med saken, lykke til! 

Anonymkode: c6eb9...b47

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (31 minutter siden):

Først og fremst skal du ikke høre på alle surkjerring-svarene du har fått her. 
Du vil bygge en nærmere relasjon, og det er jo fint, men hun skal vel ikke flytte inn til deg. 
Start med å snakk med mammaen til barnet, spør henne om råd, kanskje dere finner en fin løsning i enighet. 
Ikke hør på de som sier det er for sent, du skal fortsatt være faren hennes i 50 år til. Jobb med saken, lykke til! 

Anonymkode: c6eb9...b47

Men herregud, de unge damene han dater vil jo ikke akseptere å få en tenåring som stedatter, og da går det jo ikke 😭😭😭

Anonymkode: bd370...892

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (21 minutter siden):

Men herregud, de unge damene han dater vil jo ikke akseptere å få en tenåring som stedatter, og da går det jo ikke 😭😭😭

Anonymkode: bd370...892

Han dater en på 30. Hva er det som ikke går? 

Anonymkode: c6eb9...b47

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (1 time siden):

Først og fremst skal du ikke høre på alle surkjerring-svarene du har fått her. 
Du vil bygge en nærmere relasjon, og det er jo fint, men hun skal vel ikke flytte inn til deg. 
Start med å snakk med mammaen til barnet, spør henne om råd, kanskje dere finner en fin løsning i enighet. 
Ikke hør på de som sier det er for sent, du skal fortsatt være faren hennes i 50 år til. Jobb med saken, lykke til! 

Anonymkode: c6eb9...b47

Vel, disse surkjerringsvarene er helt på sin plass. 34 år og hver eneste setning starter med JEG! Hva med meg? Meg, meg, meg. Hva i all verden betyr jeg har fremdeles babyface? Hvem faen bryr seg om det? Det er et absurd fokus. 
 

Skal du bygge en god relasjon må du starte med, hva med deg? Hva med moren? Hva ønsker de? Hva kan jeg gjøre? Hva trenger de? Hvordan kan jeg bidra? Han må faktisk ha tålmodighet nok til å la dette handle om  datteren på 14, ikke han selv. Så vi sier det, kanskje det gir moren en bitteliten drahjelp på veien når pappa må tenke på noen andre enn seg selv, for en gang skyld. 

Anonymkode: bebea...92e

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (47 minutter siden):

Han dater en på 30. Hva er det som ikke går? 

Anonymkode: c6eb9...b47

Du får spørre hi, det var hans påstand og bekymring.

Anonymkode: bd370...892

[Anonym bruker]

Anonym bruker skrev (57 minutter siden):

Vel, disse surkjerringsvarene er helt på sin plass. 34 år og hver eneste setning starter med JEG! Hva med meg? Meg, meg, meg. Hva i all verden betyr jeg har fremdeles babyface? Hvem faen bryr seg om det? Det er et absurd fokus. 
 

Skal du bygge en god relasjon må du starte med, hva med deg? Hva med moren? Hva ønsker de? Hva kan jeg gjøre? Hva trenger de? Hvordan kan jeg bidra? Han må faktisk ha tålmodighet nok til å la dette handle om  datteren på 14, ikke han selv. Så vi sier det, kanskje det gir moren en bitteliten drahjelp på veien når pappa må tenke på noen andre enn seg selv, for en gang skyld. 

Anonymkode: bebea...92e

👏

Anonymkode: a76a9...441

[amandine]

34 er ikke ung. Du må rett og slett skjerpe deg, HI. 

[Anonym bruker]

Jeg antar at barnets mor var ca på din alder? Yngre? Og kunne ikke velge seg ut av situasjonen? Og nå skal du være et opt in alternativ? Ikke for din datter men for deg.. du er helt fantastisk egoistisk.

Anonymkode: d0bad...44d