Anonym bruker Skrevet 7. oktober #1 Skrevet 7. oktober Jeg har et barn som i dag slo seg fullstendig vrang. Det var så mye sinne i den lille kroppen som jeg aldri i mitt liv har sett. Hun ville ikke, skulle ikke og nektet. Hun sparket og skrek kontinuerlig i en time til hun ble hes. Jeg var rolig i 40 minutter, bestemt på å gjennomføre moe vi absolutt måtte, men forståelsesfull. Da jeg holdt på å kollidere bilen, ble jeg veldig krass. Jeg syns du oppfører deg dumt nå. Nå må du være stille så jeg ikke kjører av veien! Jeg ble så sint, og fikk høre fra barnesetet « jeg er ikke dum». Det knuste nesten hjeret mitt. Selvsagt er hun ikke dum. Jeg sa unnskyld og at hun absolutt ikke er dum, men at det er dumt å skrike så mamma kolliderer. Ikke noe fungerte og jeg sa faktisk «shut up» på engelsk som hun ikke forstår fordi jeg var rasende av makteløsheten og en skriking jeg ikke klarte å stoppe. Det var helt forferdelig. Jeg ble alvorlig bekymret og ser jo at dette er i overkant av hva et trassanfall skal vare. Hun var sikkert trett, og i så fall burde jeg vært langt mer støttende og empatisk. Jeg tok det for trass å være, og en måte hun skulle vise at hun kan bestemme. Så er det det snakket om hvor viktig rammer er, og da prøver jeg å være bestemt, selv om jeg av natur ville løftet henne opp og avlyst alt. Jeg nektet å la meg diktere i redsel for å være for snill og ha skapt en liten hustyrann, og det utløste et sant mareritt. Er man trett og syk, er det siste man trenger kritikk. Er man trassete, må grensesetting til. Men hva i alle dager var dette? Hun ville bare ikke noe vi faktisk var pent nødt til å gjøre. Har aldri sett dette før. Blodårene stod ut på halsen, så sint. Anonymkode: f1e8a...007
Anonym bruker Skrevet 7. oktober #2 Skrevet 7. oktober Hvor dere skulle er særdeles relevant Anonymkode: fbf50...a2c
Anonym bruker Skrevet 7. oktober #3 Skrevet 7. oktober Her må dere ta tak med en gang. Ikke noe dilldall. Anonymkode: d7f31...4f3
Anonym bruker Skrevet 7. oktober #4 Skrevet 7. oktober Det er ikke farlig å være sint. Noen er sintere enn andre. Men det er viktig hvordan du møter det. Anonymkode: e5177...dc7
Anonym bruker Skrevet 7. oktober #5 Skrevet 7. oktober Å være sint er ikke farlig, så jeg hadde oversett det mens jeg kjørte bil. Jeg er en autoritativ forelder, men noen ting kan man ikke være pedagogisk på. En gang jeg kjørte i 110 på motorveien, stod plutselig 3-åringen mellom baksetene og sa "hei mamma". Han hadde lirket seg it av bilsetet sitt. Jeg brølte "sett deg ned med én gang og du beveger ikke en muskel til". Ungen begynte å gråte, men satt seg ned. Jeg fikk kjørt inn på siden og ordnet, han gjorde aldri det igjen. Noen ganger er det helt innafor å kjefte og be barn slutte med det de gjør, særlig i bil hvis det skaper farlige situasjoner. Anonymkode: 4be33...046
Anonym bruker Skrevet 7. oktober #6 Skrevet 7. oktober Det var en skremmende opplevelse. Vi skulle hente noe helt nødvendig som ville skapt problemet å utsette. Barnet har hatt veldig sterke sinnereaksjoner som baby også. Lenge siden sist og aldri sett det så kraftig. Så psykologer si man skal støtte fordi hjernen dems slår seg av, så de trenger kjærlighet fordi de opplever det som skremmende. Også ingorerte jeg en stund, stoppet ga klem og kjærlighet. Så ignorerte jeg litt igjen mens sa jeg var tilstede og at vi måtte det vi måtte. Endte med enda mer hyl og spark. Så ble det nesten kollisjon etter 40 min. Så var jeg fullstendig rasende selv fordi jeg mener det må være tilstrekkelig å være en voksen med et bar på snart 3 og jeg kjente på en avsky for mitt eget barn som nesten får oss i livsfare. Så skulle hun ha oppvartning etterpå, og jeg som tenkte jeg hadde mistet fatningen måtte noe gjøre for å lande helvete som pågikk. Hun fikk smokk som hun egentlig har sluttet med. Så var hun påkoblet igjen og smilte og sa « nå er jeg ikke sint lenger, men mamma jeg er ikke dum» Jeg håper jeg aldri får se henne slik igjen. Anonymkode: f1e8a...007
MissSaigon Skrevet 7. oktober #7 Skrevet 7. oktober Anonym bruker skrev (1 time siden): Det var en skremmende opplevelse. Vi skulle hente noe helt nødvendig som ville skapt problemet å utsette. Barnet har hatt veldig sterke sinnereaksjoner som baby også. Lenge siden sist og aldri sett det så kraftig. Så psykologer si man skal støtte fordi hjernen dems slår seg av, så de trenger kjærlighet fordi de opplever det som skremmende. Også ingorerte jeg en stund, stoppet ga klem og kjærlighet. Så ignorerte jeg litt igjen mens sa jeg var tilstede og at vi måtte det vi måtte. Endte med enda mer hyl og spark. Så ble det nesten kollisjon etter 40 min. Så var jeg fullstendig rasende selv fordi jeg mener det må være tilstrekkelig å være en voksen med et bar på snart 3 og jeg kjente på en avsky for mitt eget barn som nesten får oss i livsfare. Så skulle hun ha oppvartning etterpå, og jeg som tenkte jeg hadde mistet fatningen måtte noe gjøre for å lande helvete som pågikk. Hun fikk smokk som hun egentlig har sluttet med. Så var hun påkoblet igjen og smilte og sa « nå er jeg ikke sint lenger, men mamma jeg er ikke dum» Jeg håper jeg aldri får se henne slik igjen. Anonymkode: f1e8a...007 Her overdramatiserer du veldig! Dere ble sinte begge to, det er det ingenting farlig med. Å få beskjed om at man oppfører seg dumt er helt innafor, og du må bare presisere at det var dèt du sa. Og du får selvsagt se henne sint igjen, det er en sunn og naturlig reaksjon. Senk skuldrene og ikke vær så hard mot deg selv.
Anonym bruker Skrevet 7. oktober #8 Skrevet 7. oktober MissSaigon skrev (16 minutter siden): Her overdramatiserer du veldig! Dere ble sinte begge to, det er det ingenting farlig med. Å få beskjed om at man oppfører seg dumt er helt innafor, og du må bare presisere at det var dèt du sa. Og du får selvsagt se henne sint igjen, det er en sunn og naturlig reaksjon. Senk skuldrene og ikke vær så hard mot deg selv. Takk. Anonymkode: f1e8a...007
Anonym bruker Skrevet 7. oktober #9 Skrevet 7. oktober Anonym bruker skrev (1 time siden): Å være sint er ikke farlig, så jeg hadde oversett det mens jeg kjørte bil. Jeg er en autoritativ forelder, men noen ting kan man ikke være pedagogisk på. En gang jeg kjørte i 110 på motorveien, stod plutselig 3-åringen mellom baksetene og sa "hei mamma". Han hadde lirket seg it av bilsetet sitt. Jeg brølte "sett deg ned med én gang og du beveger ikke en muskel til". Ungen begynte å gråte, men satt seg ned. Jeg fikk kjørt inn på siden og ordnet, han gjorde aldri det igjen. Noen ganger er det helt innafor å kjefte og be barn slutte med det de gjør, særlig i bil hvis det skaper farlige situasjoner. Anonymkode: 4be33...046 Jeg er en perfekt foreldre med andre ord. Har du lært et nytt ord? Autoriativ… Jeg er pedagog og blir helt matt av at foreldre leker pedagoger. Dere er foreldre, ikke pedagoger. Anonymkode: 3ccca...766
Anonym bruker Skrevet 7. oktober #10 Skrevet 7. oktober Anonym bruker skrev (35 minutter siden): Jeg er en perfekt foreldre med andre ord. Har du lært et nytt ord? Autoriativ… Jeg er pedagog og blir helt matt av at foreldre leker pedagoger. Dere er foreldre, ikke pedagoger. Anonymkode: 3ccca...766 Hvorfor er du så spydig? Man kan selvsagt være pedagogisk uten å være utdannet pedagog. Og den tåpelige hersketeknikken vedr et ord, det blir bare flaut på dine vegne. Anonymkode: cb2bc...8c7
Anonym bruker Skrevet 7. oktober #11 Skrevet 7. oktober Du sa ikke, i følge det du skriver, at hun VAR dum. Du sa at hun OPPFØRTE seg dumt. Det er to forskjellige ting. Ingen grunn til at få hjertet knust av den grunn. Og dessuten om du hadde sagt at "nå er du dum", så skal nok ungen høre verre ting enn det opp gjennom livet, så det hadde nok gått fint det. For strengt talt var hun vel dum akkurat der og da. Jeg er ikke pedagog, men er faktisk litt enige med pedagogen over her - foreldre trenger ikke å være gjøre alt etter læreboka hele tiden. Tvert å mot, de skal være foreldre, og foreldre gjør smarte ting og dumme ting og det er lærdom for ungene det også. Det er mye verre å lære unger at tale skal pakkes inn i tåke. Anonymkode: d4734...351
Anonym bruker Skrevet 7. oktober #12 Skrevet 7. oktober Anonym bruker skrev (2 timer siden): Jeg er en perfekt foreldre med andre ord. Har du lært et nytt ord? Autoriativ… Jeg er pedagog og blir helt matt av at foreldre leker pedagoger. Dere er foreldre, ikke pedagoger. Anonymkode: 3ccca...766 Haha, skudd i blinde 😅 jeg er utdannet pedagog og har jobbet med barn og unge i 20 år. Nå jobber jeg med ungdom på skråplanet og har jobbet flere år i det tunge rusmiljøet i en av norges større byer. Jeg er varm og grensesettende, men brøler og blir sint innimellom også. Er du pedagog burde du klare å skrive autoritativ riktig. Som pedagog burde du hvert fall vite bedre enn å snakke ned andre foreldre på nett og heller støtte. Anonymkode: 4be33...046
Anonym bruker Skrevet 7. oktober #13 Skrevet 7. oktober Anonym bruker skrev (6 timer siden): Jeg er en perfekt foreldre med andre ord. Har du lært et nytt ord? Autoriativ… Jeg er pedagog og blir helt matt av at foreldre leker pedagoger. Dere er foreldre, ikke pedagoger. Anonymkode: 3ccca...766 Litt gøy at du skriver autoritativ feil synes jeg. Anonymkode: 4bf87...73f
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Start en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå